Besøkt: 19.09.2014
Adresse: Borgo Villa Superiore, 59, 12040 Monteu Roero CN, Italia
Hjemmeside: www.cantinadeicacciatori.it
Litt nordvest for Alba, ligger det en liten landsby som heter Monteu Roero. Store stedet er det ikke, men de har nå en restaurant som Guide Michelin har belønnet med en Bib Gourmand. Sjansen for at du havner på Cantina Dei Cacciatori tilfeldig er vel ikke overdrevent stor, men det var heller ikke tilfeldighetene som hadde ført oss hit. Vi ville ha en god lunch og ved hjelp av GPS og nevnte Michelinguide havnet vi på dette relativ enkle spisestedet i det rurale Piemonte. Stedet hadde en a la carte meny, hvor hovedvekten lå på tradisjonelle Piemonte-retter. Prisnivået var ikke avskrekkende og man fikk en full fireretters for omtrent 35 €.
Er det en ting jeg er virkelig svak for i Italia er det spekemat. Jeg tror ikke det er noe land i hele verden som kan måle seg med kvaliteten herifra. Ok, Spania har sin jamón ibérico de bellota som banker det meste hvilken som helst dag. Men i mine øyne er det ingen land som er i nærheten av det spennet av kvalitetsprodukter som man finner i Italia, og hver gang jeg er i landet er jeg bare nødt til å ha en runde med salumi misti som antipasti. Uansett hvor du befinner deg finnes det lokale og regionale spesialiteter og variasjonen er tilnærmet uendelig. Culatello, coppa, prosciutto, bresaola, speck, lardo, mortadella og salame, det er mer enn nok å velge i.
Utvalget og kvaliteten i en salumi misti varierer stort fra sted til sted, derfor var jeg spent på om det dukket opp noen overraskende godbiter denne gangen. På en trefjøl kom det tynne skiver av coppa di Parma, en rikelig mengde lardo alle Erbe, salsiccia di Bra, en salame crudo og en salame cotto. Coppaen og begge salamene var ganske ordinære. Ikke noe negativt i det, de var absolutt gode, men ikke nok til at jeg bruker mer tid på dem her. Lardoen derimot, som er svinefett som er speket sammen med rosmarin og eventuelt andre krydder, var helt himmelsk myk og smeltet som smør på tungen. Er du av typen som skjærer bort fettet på spekeskinken vil du nok aldri forstå dette, men du går vitterlig glipp av noe. Et nytt bekjentskap for meg var Salsiccia di Bra, men vi ble bestevenner fra første bit. Salsiccia er en slags pølse og denne ble servert rå. Det minnet jo i og for seg på en kalvetartar, men det er jo slettes ikke negativt. Konsistensen var utrolig silkemyk i munnen og smakte mildt kalvekjøtt. Terningkast topp!
Etter en intens lykkefølelse av salumien var jeg redd det bød på en liten nedtur når det nå var klar for primi. Jeg hadde bestilt «gnocchi alle Tome Piemontesi e pomodoro fresco», hvor min begrensede kunnskap i italiensk sa meg at dette var i alle fall var gnocchi og fersk tomat. Det jeg ikke visste var at Tome Piemontesi er ost DOP-listen til italienske matmyndigeter. Sausen til gnocchien var altså en tomatisert ostesau. Litt uventet, men det smakte ganske godt.
For ikke å få en overdose av store måltider, valgte vi å stå over secondi piatti, men å stå over desserten fikk vi oss ikke til å gjøre. Valget falt på panna cotta med sjokoladesaus og retten var ikke overdrevent delikat der den kom, med en panna cotta fullstendig druknet i sjokoladesaus. Men det er tross alt sjokolade det er snakk om og da kommer man unna med det likevel. Selv om jeg nok har smakt bedre sjokoladesaus, så var den helt grei. Men det var selve panna cottaen som virkelig imponerte. På det verste får man panna cotta med konsistens som et viskelær, men dette var definitivt i andre enden av skalaen. Denne var som fløyel, og det var så vidt den ville stå oppreist på tallerkenen. Denne trengte man så absolutt ikke tenner for å fortære, jeg tror faktisk at den kunne vært spist ved hjelp av sugerør. Og når smaken fulgte opp den bra konsistensen var det bare å trekke på smilebåndet og lene seg tilbake med et godt fullført måltid.
Skulle man være i området er Cantina Dei Cacciatori helt klart verdt et besøk. Maten er god, betjeningen hyggelig og man blir på ingen måte flådd av å spise her.
