NB! Lokk har lagt ned driften!
Besøkt: 27.09.2014
Adresse: Torggata 18, 0181 Oslo
Hjemmeside: www.lokkoslo.no
Mandagskvelden startet ikke helt som planlagt. Jeg var fysen på noe god mat og dro på impuls innom Arakataka siden de pleier å levere god mat til en fornuftig pengesum. Men selv en mandag var de fullbooket, så det var bare å hoste opp alternativer. Nå har det etter hvert skjedd mye om området rundt Torggata, så noe mat burde det jo være mulig å få. Det bød på en mulighet til et impulsbesøk på Lokk. Stedet har stått på «steder-jeg-burde-teste-ut-listen» i lang tid, men jeg har aldri fått ut fingeren. Nå var det definitivt en gyllen mulighet.
På Lokk var det langt i fra like fullt som hos Arakataka. Faktisk var det kun noen få bord som var besatt når jeg kom innenfor døren. Den kvinnelige servitøren som tok meg i mot ga meg valget om hvor jeg ville sitte, og siden jeg ikke hadde de sterke meningene havnet jeg rett på et bord rett utenfor bardisken. Der fikk jeg en bunke med menyer, hvor en var spisekartet og to inneholdt husets flytende utvalg. Stedet hadde et ganske begrenset utvalg av fast føde. En a la carte meny inneholdt stort sett to forretter, to hovedretter og to desserter, hvorav en av hver rett var dagens. Man fikk også dagens 3-retters meny til 395,-.
Jeg trengte ikke lang tid på å bestemme meg. Dagens meny hadde en banan- og sellerisuppe til forrett og en sjokoladepudding med rødbetsorbet til dessert. Det var særlig sistnevnte som gjorde meg nysgjerrig, spesielt siden jeg tidligere på eget kjøkken har lekt meg med kombinasjonen av rødbet og sjokolade. Dermed var jeg bare nødt til å gå for dagens 3-retter.
Første rett var banan- og sellerisuppe. En tilsynelatende merkelig kombinasjon, i alle fall har ikke jeg vært borte i noe tilsvarende så langt jeg kan huske. Suppen kom med stekt svinekjake, lodderogn og sellerirotchips. Suppen var som ventet litt søtlig, men sellerien gjorde at suppen også fikk fylde. Sellerichipsen var sprø, og smakte bra. De gangene jeg har forsøkt meg på chips av grønnsaker har jeg ofte fått en litt brent smak, men her var det ingen antydning til den slags. Svinekjaken var fet og smaksrik, mens lodderognen fremsto litt anonymt i retten. Likevel var dette en fullt brukbar rett, ingen toppkarakter, men mer enn godt nok til å matche forventningene.
Rett nummer to var en nedtur allerede i det den ankom bordet. Lammet var braisert og så både grått og trist ut. Og det smakte akkurat slik utseende tilsa. Overkokt og tørt. Det er nesten så jeg ikke forstår at det går an å servere lam slik på et sted med profesjonelle kokker. Som tilbehør til lammet var det pommes anna, stekte kantareller, små eplekuler og en rødvinssaus. Pommes anna’en var saftig og innehold nok rikelig med smør. Personlig ville jeg nok hatt den en kort runde under en salamander før servering, men potetene funket absolutt helt fint slik de ble servert. Potetene virket å være kokt eller bakt i ett eller annet, uten at jeg klarte å finne ut hva. Eplene var i alle fall melne og hadde litt syrlighet i seg. Rødvinssausen var ikke altfor kraftig, og kom dessuten i en ganske moderat mengde. Normalt hadde ikke dette betydd noe, men med tilberedningen av lammekjøttet var det et savn med noe som kunne fungert som smøring. Tilbehøret i seg selv var ganske bra, men kjøttet trekker dessverre totalinntrykket av hovedretten ned. Dessverre vil jeg si, for jeg hadde virkelig håpet at maten skulle være bedre.
Etter den litt miserable hovedretten, fryktet jeg at desserten ikke ville overbevise særlig den heller. Spesielt siden smakskombinasjonen de hadde valgt seg er av det litt utradisjonelle slaget. Men her fikk jeg meg en solid overraskelse, denne gangen med positivt fortegn. Riktignok hadde ikke sjokoladepuddingen i nærheten av den konsistensen jeg hadde sett for meg. Det som skulle være sjokoladepudding hadde en konsistens som minnet mer om en ganske fast sjokoladekrem, men så lange det smaker bra bryr det meg midt i ryggen. Det som stjal det meste av oppmerksomheten var uansett rødbetsorbeten, den var helt superb. Konsistensen var bra, men den hadde en utrolig friskhet og en svak syrlighet som gjorde meg vilt begeistret. Det var ett eller annet som var med å løfte frem denne friske smaken, uten at jeg klarte å sette fingeren på det. I tillegg til sjokoladepuddingen og rødbetsorbeten kom det hasselnøttkorkan. Nøttene var lett saltet, noe som var med å spisse de andre smakene til store høyder. Det eneste som kan utsettes på desserten er at sjokoladen hadde fått kondens på oversiden. Det tyder på for kjølig lagring, men blir pirk i denne sammenheng.
Jeg var i det ivrige hjørnet denne kvelden og glemte å ta noe særlig med bilder. Fikk kun knipset noen bilder av desserten, men det var da også måltidets høydepunkt. Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord, men på de to første rettene blir dere uansett nødt til å klare dere med ordene. I sum er jeg veldig usikker på hva jeg skal mene om Lokk som spisested. Stedet fremstår som passe laidback og lokalet er rett og slett ujålete. Jeg liker atmosfæren her og er holder maten et ok nivå reiser jeg gjerne tilbake. Og så er da det store spørsmålet om maten virkelig er bra nok da? Kjøttet i hovedretten var slettes ikke imponerende, samtidig er det eneste klare feilsteget i løpet av kvelden. Jeg vil så gjerne at det er desserten som viser hvor lista ligger, og håper inderlig at hovedretten var en hendig liten glipp. Inntil videre lar jeg tvilen komme Lokk til gode, men da må de levere meg en bra hovedrett neste gang jeg tar turen.
