Besøkt: 25.02.2015
Adresse: Holmens gate 2, 0250 Oslo
Hjemmeside: http://www.delicatessen.no
Så var det nok en ukedag hvor man på impuls bestemte seg for en matbit ute. Etter litt rådslaging og noen telefoner til fullbookede steder bestemte vi oss til slutt for å teste ut Delicatessen på Aker Brygge. Moderrestauranten nederst på Grünerløkka har vært en klassiker for mange i årevis og for noen år siden utvidet de konseptet med en restaurant på Majorstuen. Siste tilskuddet finnes på Aker Brygge og åpnet i forbindelse med den omfattende rehabiliteringen de gamle verkstedlokalene der nede.
Nå var dette mitt første besøk på Delicatessen på Aker Brygge og det er også en god stund siden jeg var på Grünerløkka sist, men jeg har forstått det som at de ikke har samme menyen. Begge har uansett tapas, selv om de i alle fall på Aker Brygge noen ganger beveger seg litt utenfor hva som normalt serveres som tapas i Spania. Personlig trenger det ikke være autentisk for min del, og jeg synes det er helt greit å hente inspirasjon fra andre kjøkken. I alle fall så lenge man ikke utgir seg for å være noe annet enn hva de faktisk er. Da er det mye viktigere at det de faktisk har på menyen er vellaget og smaker godt.
Etter å ha konferert litt med servitøren endte to personer opp med å dele en seks, syv tapaser. De kom i to runder og første brett bestod av chilimarinerte scampi, saltede mandler, spekeskinke, brød og aioli. Brødet var ferskt, med sprø skorpe og fin konsistens, men kanskje litt kjedelig på smak. Den medfølgende aiolien smakte relativt mildt av hvitløk, uten at jeg synes det er noe negativt i seg selv.
Saltede mandler hadde fått en tynn skorpe fra oljen og saltet hadde festet seg i akkurat passe mengder. Fin snacks som passer utmerket med en pils, eller en cola siden jeg dessverre var bilist for anledningen.
Scampiene var pannestekt og marinert i en blanding av chili, sjalottløk og hvitløk. Dessverre var selve scampiene ikke tatt til seg mye smak og de var faktisk ganske smakløse. De var helt greit stekt, og var ikke seige slik det ikke er helt uvanlig at man får hos norske spisesteder med tapas på menyen. Men det hjelper liksom ikke, og jeg kan røpe allerede nå at dette var kveldens minst givende opplevelse.
I forbindelse med et tidligere blogginnlegg etter et besøk hos Bon Lio skrev jeg litt om spanske spekeskinker, og skinken vi hadde bestilt denne gang var en Jamon Iberico de Bellota, lagret i 48 måneder. Kilosprisen er egentlig avsindig, men det er ikke alltid jeg klarer å holde meg unna. Skinken var bra, med en intens nøtteaktig kjøttsmak og den typiske følelsen av harskt fett. Jeg kunne gjerne spist dette oftere, men siden de nær 4000 kroner per kiloen som tas hos Delicatessen slettes ikke er uvanlig prising av denne skinken på restaurant, begrenser inntaket seg ganske naturlig.
Neste brett kom etter at vi hadde gjort et godt innhugg i første serveringen og bestod av stekt chevre, and, stekt chorizo, reinsdyr. Chevren var stekt med en gyllen, sprø skorpe utenpå, men var varm og myk inni. Det var en tykk skive, servert med salat, hakkede nøtterog syltede rødbeter. De syltede betene ga retten litt sødme, men personlig kunne jeg tenkt meg litt mer for å balansere den kraftige chevresmaken. Like fullt var det en vellykket rett, uten at det er så veldig komplisert.
Andetapasen besto av både to ulike sorter and. En var en liten vårrull med andeconfit, som ble servert med en sursøt saus den skulle dykkes i. I alle fall var det det vi antok. I tillegg var det noen skiver av stekt andebryst. Brystet var fint rosastekt, saftig og med sprø fettrand. Smakte nydelig gjorde det også. Også andeconfiten i vårrullen var solid godt, og for meg tror jeg nok dette var kveldens beste tapas.
Stekt chorizo kan av erfaring være så mangt. Noen ganger smaker chorizoen nesten ingenting, mens andre ganger kan det være en solid smaksbombe. Det er altså store forskjeller i kvaliteten på de ulike produktene når det gjelder denne spanske pølsen. Delicatessens chorizo var heldigvis en stor opptur. Den var ikke spesielt sterk, men den hadde en intens smak som satt lenge i ganen, og det var ikke en eneste bit igjen i skålen når vi var ferdige.
Etter litt rådslaging med servitøren hadde vi gått for reinsdyr. Dette ble servert med bakt persillerot og sellerirot og en kraftig og tung saus. Faktisk i kraftigste laget for selv den relative robuste smaken av viltkjøtt druknet i denne sausen. Kjøttet var imidlertid bra stekt så retten var uansett ganske god. Men jeg har likevel på følelsen av at vi kunne funnet noe mer spennende ved å velge noe annet fra menyen.
Jeg har i en god stund hatt et litt ambivalent forhold til Delicatessen på Grünerløkka. Ikke fordi maten er så forferdelig dårlig, men fordi jeg har opplevd det som så voldsomt populært i forhold til hvor bra det egentlig er. Men det er faktisk mulig jeg må revurdere, for etter besøket på Aker Brygge var jeg ganske fornøyd. Det meste her var helt klart verdt pengene sine. Så kanskje er det verdt all trengselen på Grünerløkka også, til tross for jeg de siste årene har innbilt meg noe annet. Det må nok sjekkes ut.
