Besøkt: 05.06.2015
Adresse: Dronningens gate 27, 0154 Oslo
Hjemmeside: http://www.baltazar.no/enoteca
Når man er i Oslo sentrum en tidlig fredag ettermiddag og har behov for en enkel matbit har man for så vidt flere muligheter. Men når i tillegg solen skinner og lufttemperaturen endelig begynner å ligne Oslos første sommerdag så kan uteserveringen til Enoteca Baltazar være et naturlig valg. Slik ble det i alle fall denne dagen og siden de fleste ikke hadde tatt helgen enda var det greit med ledig plass på uteserveringen inne i gårdsrommet bak domkirken.
Baltazar består av to ulike konsepter. I annen etasje er Ristorante Baltazar, en italiensk restaurant med høyt ambisjonsnivå. mens det i på grunnplanet er en slags trattoria, altså et mindre formelt spisested med mindre raffinert mat. Begge har imidlertid alle sine ben godt plantet i det italienske kjøkkenet og er av stedene den som søker autentisk italiensk mat bør undersøke nærmere. Restauranten i annen etasje er for tiden stengt for oppussing, mens det på Enotecaen i første etasje er full drift. Det var da også underetasjen jeg kom hit for i denne gangen, eller rettere sagt uteserveringen.
Menyen på uteserveringen er den samme som på Enoteca Baltazar på innsiden. Den har en klassisk italiensk inndeling med fire, fem retter av henholdsvis antipasto, primi, secondi og dolce. I tillegg har de omtrent ti pizzaer på menyen. De lever også opp til enoteca-navnet sitt når det gjelder drikke. Jeg tror de deler vinkjeller med restauranten, i alle fall har de alltid et solid vinutvalg og jeg har ofte opplevd at de er villige til å åpne nye flasker for kun å servere glass av ønsket vin.
Denne solskinnsdagen skulle det være enkelt og valget falt på en pizza quattro formaggi. Bestillingen ble kjapt tatt opp og det tok ikke veldig lang tid før jeg hadde maten på bordet. Pizzaen var ganske bra stekt, selv om for eksempel Lofthus Samvirkelag nok klarer den jobben hakket bedre. Likevel går de populære Villa Paradiso en høy gang der pizzaen har en langt mer gjørmete konsistens.
Quattro formaggi er som kanskje mange vet en pizza med fire ulike oster. Hvilke oster som benyttes kan variere både regionalt, men også fra sted til sted. I Nord-Italia er det ganske vanlig å benytte gorgonzola dolce, mozzerella, parmaggio reggiano/grana padano og en eller annen myk, kremete ost. Det finnes imidlertid ingen faste regler eller tradisjoner på dette, så smaken på en quattro formaggio kan variere. Det er også ulike regionale tradisjoner for bruk av tomatsaus eller ikke.
På Enotaca Baltazar benyttet de i følge en av servitørinnene mozzarella, parmesan, gorgonzola og taleggio på pizzaen. Dessuten ble den tilberedt uten tomatsaus. Selv om pizzaen var brukbart stekt var den dessverre ganske tam på smak. Årsaken vet jeg ikke, det burde ikke være råvarene det står på hos Baltazar. Men servitørinnen hadde ikke mer informasjon å dele om ostene, så om det for eksempel ble benyttet mozzarella av ku- eller bøffelmelk vet jeg ikke. Ei heller hva slags ost som ligger bak begrepet parmesan. Det jeg vet sikkert er at det bortsett fra gorgonzola var en litt kjedelig og smakløs opplevelse. Jeg har spist pizza hos Baltazar en rekke ganger, og dette var dessverre en av de dårligste opplevelsene.
Etter gjentatte besøk hos Enoteca Baltazar er servicen på stedet variabel. Rett nok var ikke siste besøk noen versting i så måte, men noen punkter må nevnes. Så lenge uteserveringen er stengt er den både kunnskapsrik og god. Problemet oppstår når de setter i gang uteserveringen. At kunnskapsnivået synker litt er forståelig når man i høysesongen må knytte til seg ekstra arbeidskraft. På sitt travleste virker det som de har et kapasitetsproblem og det kan ta lovlig lang tid å få tak i servitører enten det er for å bestille eller gjøre opp regningen. Men det aller mest irriterende som jeg har opplevd her ved flere anledninger er servitører uten overblikk og som kronisk unngår å møte blikket til gjestene. Selv med få gjester ved bordene kan det noen ganger være en øvelse å få servitørens oppmerksomhet, til tross for at de tilsynelatende står ved bardisken og skuer utover gjestene uten noe spesielt å gjøre. Det skal i rettferdighetens navn sies at jeg aldri har opplevd denne form for service i den kalde sesongen når enotecaen kun holder seg innendørs, da er servicen både oppmerksom, hyggelig og profesjonell.
Strengt tatt er Enoteca Baltazar best når utebordene er ryddet bort. De pleier å ha god, smaksrik mat og er noe av det mer autentiske du får av italiensk mat i Oslo. Derfor velger jeg å vente til høsten før jeg reiser dit for å bruke kvelden der for å spise fra resten av menyen. Men, nonchalant service på uteserveringen til tross, er det like fullt en av de fine uteserveringene med best mat. Og er det noe Oslos uteserveringer har nok av, så er det håpløse servitører. Så Baltazar er ikke nødvendigvis noe verre enn mange andre der heller, det er bare så synd at lista senkes så betraktelig når vårsolen titter frem.
