\nAdresse: Skovveien 15, 0257 Oslo
\nWebside: http:\/\/bokbacka.no\/<\/a><\/p>\n
Som jeg har skrevet om tidligere, pleier vi \u00e5 feire bursdager p\u00e5 restaurant pappa, brutter og jeg. De siste anledningene har Marianne ogs\u00e5 f\u00e5tt v\u00e6re med. Forrige gang var vi p\u00e5 Kontrast<\/a> i forbindelse med brutters bursdag, og denne gangen var det Bokbacka som ble arenaen for undertegnedes 40-\u00e5rsfeiring. Ut ifra det jeg hadde lest av anmeldelser og rykter jeg hadde h\u00f8rt reiste jeg ikke helt uten forventninger og jeg h\u00e5pet virkelig at Bokbacka ville innfri.<\/p>\n Bokbacka \u00e5pnet en gang i 2015 og fikk raskt ganske gode anmeldelser. Lokalet i Skovveien er litt trangt og spiseplassene er en blanding av ordin\u00e6re bord og plasser langs bar- og kj\u00f8kkendisken. Vi var fire og hadde heldigvis f\u00e5tt eget bord, for i selskap p\u00e5 mer enn to er det lite hensiktsmessig \u00e5 sitte ved siden av hverandre.<\/p>\n Menyen p\u00e5 Bokbacka er enkel. Her er det dagens meny til 795 kroner, samt mulighet for \u00e5 supplere med noen retter. Denne kvelden det mulig med tre tilleggsretter, og vi valgt \u00e5 supplere menyen med sj\u00f8kreps (200,-) og noe de p\u00e5sto skulle v\u00e6re perfect fries (75,-).<\/p>\n Vi begynte m\u00e5ltidet med en liten kopp med innkokt sj\u00f8krepsbuljong smaksatt med asiatiske krydder. Denne var kraftig, smaksrik og krydderet prikket lett p\u00e5 tungen etter at innholdet hadde forsvunnet vekk fra ganen.<\/p>\n S\u00e5 bar det av g\u00e5rde med f\u00f8rste rett, som virker \u00e5 v\u00e6re et fast innslag p\u00e5 menyen til Bokbacka. Inn kommer de med tre i en potte, og rundt potten er det lagt opp noen sopp og gr\u00f8nnsaker som ligger p\u00e5 en jord av rugbr\u00f8dcrumble. Brokkoli, rosenk\u00e5l, reddik er gr\u00f8nnsakene som er benyttet og i tillegg det noen sm\u00e5 sopp og til slutt litt mose, som jeg antar er fritert. Litt eddiksn\u00f8 hadde de ogs\u00e5 spandert p\u00e5 retten.<\/p>\n For meg blir dette litt for mye om kulisser eller rekvisitter, for det \u00e5 spise ubehandlede gr\u00f8nnsaker i noe som skal ligne jord gir meg egentlig ganske lite. Og for all del, rent visuelt ser jo dette stilig ut, men jeg sliter litt med \u00e5 v\u00e6re enormt entusiastisk overfor denne retten. Men de sm\u00e5 spadene som fulgte med som rettens bestikk var jo uansett litt kule da.<\/p>\n I bunn av den dype tallerkenen l\u00e5 en emulsjon p\u00e5 spinat- og \u00f8stersemulsjon. Over dette l\u00e5 dampede bl\u00e5skjell, avruga og blader av blomsterkarse. Til slutt ble retten toppet med pepperrotsn\u00f8, nok et gammelt Noma-triks. Denne retten ble litt p\u00e5 det jevne og kommer nok til \u00e5 g\u00e5 fort i glemmeboken. Ikke fordi den er d\u00e5rlig, men den imponerer heller ikke nevneverdig.<\/p>\n Maaemo, Noma, Ylajali og sikkert flere har benyttet seg av. Selv er jeg nok tilhenger av \u00e5 ha med br\u00f8d som f\u00f8lgesvenn gjennom m\u00e5ltidet, fremfor at det skal v\u00e6re en selvstendig servering. Men br\u00f8det til Bokbacka, servert med pisket r\u00f8rossm\u00f8r, er uansett godt nok til at det st\u00e5r seg greit alene.<\/p>\n S\u00e5 lang i m\u00e5ltidet var jeg egentlig ikke helt overbevist. Det hadde ikke v\u00e6rt d\u00e5rlig, men det imponerte heller ikke skikkelig. Det var p\u00e5 tide at kj\u00f8kkenet sendte ut noe som faktisk var skikkelig, skikkelig godt.\u00a0Kj\u00f8kkenet svar p\u00e5 mitt stille \u00f8nske var en rett p\u00e5 taskekrabbe. Kj\u00f8ttet fra krabbekl\u00f8rne var servert med potetskum, tobiko, en krem p\u00e5 den danske osten Thybo og litt sm\u00e5 spr\u00f8 chips p\u00e5 potet og dill. S\u00f8tlig krabbekj\u00f8tt, et utrolig lett og mykt potetskum og den litt salte rognen var en utrolig vellykket kombinasjon og s\u00e5 langt var dette et definitivt h\u00f8ydepunkt.<\/p>\n Samtidig med taskekrabben fikk vi ogs\u00e5 servert den f\u00f8rste av de to tilleggsrettene vi hadde bestilt. Pommes frittes med en gr\u00f8nnk\u00e5lmajones. Potetene hadde et tykt spr\u00f8tt lag, rundt den myke massen p\u00e5 innsiden. Muligens var de vel hardt fritert, for det ble litt mye skorpe i forhold til potetmassen inni. N\u00e5 skal det likevel sies at de var veldig gode, selv om jeg personlig godt kunne tenkt meg noe annet enn gr\u00f8nnk\u00e5l i majonesen man skulle dyppe potetene i. Jeg hadde fra noen som kjente noen, som sikkert igjen kjente noen, at disse potetene skulle v\u00e6re sykt gode. Og jeg er slettes ikke uenig i det egentlig.<\/p>\n N\u00e5 var det klart for neste tilleggsrett. Fire enorme sj\u00f8kreps fra Molde kom p\u00e5 et fat sammen med en saltstein som hadde tilbragt st\u00f8rre deler av kvelden i en varm ovn. Deretter ble krepsen stekt p\u00e5 den varme steinen ved bordet. De ferdige krepsene ble servert med en majones p\u00e5 steinsopp og karse. For meg var denne majonesen n\u00e6rmest overfl\u00f8dig, for det var sj\u00f8krepsen som gjorde denne retten. Her serverte Bokbacka en superbt bra r\u00e5vare, n\u00e6rmest s\u00e5 enkelt det g\u00e5r an \u00e5 gj\u00f8re det. Tilberedingen var det heller ingenting \u00e5 utsette p\u00e5, og igjen leverte kj\u00f8kkenet en meget solid rett.<\/p>\n Neste rett ut var skrei. Fisken var penslet med en epleglace som deretter var brent inn. Til dette var det servert norsk og spansk blekksprut, syltet og brent l\u00f8k, konfitert basilikumsolje og noe servit\u00f8ren kalte havbuljong som var laget p\u00e5 blant annet bl\u00e5skjell om jeg h\u00f8rte rett. Jeg er faktisk ganske usikker her p\u00e5 noen av komponentene her.<\/p>\n Uansett var dette kveldens svakeste rett. For min gane hadde fisken hatt godt av mer salt, og den brente glacen ga en p\u00e5trengende bitter brent smak som stjal mye oppmerksomhet. Retten for \u00f8vrig bar preg av smaker jeg synes jobbet d\u00e5rlig sammen og utover det bidraget l\u00f8ken ga hadde retten lite friskhet i seg.<\/p>\n Til fisken ble det servert noen dampede buns i en sylinderformet treboks. Hensikten var at disse skulle benyttes for \u00e5 suge til seg de siste restene av buljongen i bunn av tallerkenen. N\u00e5r dekket\u00f8yet ble samlet inn etter fiskeretten l\u00f8ftet de av en etasje av treboksen, hvor det \u00e5penbarte seg \u00f8sters med en diger perle i hvert skjell. Denne perlen var an slags sf\u00e6re med et sv\u00e6rt lett gintonic-mousse inni. Smaken var frisk og syrlig, og som hvilerett fungerte dette str\u00e5lende.<\/p>\n Kveldens kj\u00f8ttrett var svinenakke av fjellgris fra Valdres. En tynn skive med nakke var stekt og servert med grillet v\u00e5rl\u00f8k, maltjord og en saus p\u00e5 parmesan og maltolje. Jeg vet egentlig ikke helt hva som var problemet med denne retten, men den traff meg bare s\u00e5nn midt p\u00e5 treet. Bruken av malt kan v\u00e6re en av grunnene, for det er ikke noen favoritt hos meg i mat, men samtidig har jeg f\u00e5tt servert retter med malt tidligere som har fungert bedre enn dette. Jeg skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 klandre kj\u00f8kkenet, men for meg ble dette litt midt p\u00e5 treet.<\/p>\n S\u00e5 var det desserten da. Der hadde bokbacka disket opp med en kreasjon av gulrotsorbet, tindevedgranite, sm\u00f8rkaramell, marengs og crumble p\u00e5 gulrot og mandel. Det ble fortalt at gulrotsorbeten var tilsatt lite s\u00f8dme utover den naturlige som finnes i gulroten. I s\u00e5 fall har de tatt godt vare p\u00e5 den, uten at sorbeten var utpreget s\u00f8t av den grunn. Granit\u00e8en p\u00e5 tindeved var derimot ikke spesielt s\u00f8t og hadde nok som funksjon og gi retten syrlighet. Sobeten og graniteen ga alene ikke den store dessertf\u00f8lelsen og for \u00e5 kompensere for dette var retten supplert med marengs og karamell med brunet sm\u00f8r.<\/p>\n Ideen bak denne desserten er egentlig ganske god og teknisk sett er dette veldig bra utf\u00f8rt. Dessverre synes jeg det mangler noe p\u00e5 intensiteten i smak, slik at retten blir litt anonym. Likevel er dette en bra gjennomf\u00f8rt rett, som viser at Bakbacka har noe \u00e5 fare med p\u00e5 kj\u00f8kkenet.<\/p>\n Etter at desserten var fort\u00e6rt ble vi spurt om vi kunne flytte oss til en lounge lenger inn i lokalet med sittegrupper. Der tok vi en kaffe og fikk servert kveldens petit four, fire stykk fl\u00f8tebolle. To fl\u00f8teboller smaksatt med h\u00f8y og to smaksatt med bringeb\u00e6r. Jeg har alltid lyst til \u00e5 smake p\u00e5 alt, og da er det litt frustrerende at petit four ikke serveres i et antall som er tilpasset st\u00f8rrelsen p\u00e5 selskapet.<\/p>\n Bokbacka innfrir mine bare forventningene mine delvis. De beste rettene denne kvelden, slik som taskekrabben og sj\u00f8krepsen, kan veldig fort havne p\u00e5 en ti p\u00e5 topp liste over \u00e5rets beste retter om jeg skulle finne det for godt \u00e5 lage en slik liste. Andre retter derimot, slik som skrei og \u00f8stersemulsjonen, fungerer bare s\u00e5nn passe bra. Inntrykket jeg sitter igjen med er et kj\u00f8kken som varierer veldig. Noe kan nok forklares med at kj\u00f8kkenet ikke kj\u00f8rer safe og at rettene faktisk utfordrer smaksl\u00f8kene til gjestene. Likevel skulle jeg \u00f8nske at det hadde hakket mer fokus p\u00e5 harmoni i smakene p\u00e5 noen av rettene de sender ut.<\/p>\n Simon Weinberg er kj\u00f8kkensjefen p\u00e5 Bokbacka. Eksakt hvilken bakgrunn han har vet jeg ikke, men jeg har f\u00e5tt med meg at han tidligere har jobbet p\u00e5 Lille B og Noma. Det siste overrasker meg ikke et sekund og jeg vil ikke bli nevneverdig overrasket om han jobbet p\u00e5 Noma, s\u00e5nn omtrent p\u00e5 samme tidspunkt som mitt f\u00f8rste m\u00e5ltid der i 2009. P\u00e5fallende mye er gjenkjennelig i Noma-rettene den gang, slik som treet, fl\u00f8tebolle og sj\u00f8krepsen.<\/p>\n Men det er ingen umulighet at Bokbacka kan ende med en stjerne i Guide Michelin etter hvert, men p\u00e5 bakgrunn av dette m\u00e5ltidet vil jeg nok mene at det ikke n\u00e5r helt opp dit. Samtidig er de beste rettene s\u00e5pass solide at leverer de jevnere etter hvert vil det i s\u00e5 fall ikke v\u00e6re ufortjent.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Bes\u00f8kt: 01.04.2016 Adresse: Skovveien 15, 0257 Oslo Webside: http:\/\/bokbacka.no\/ Som jeg har skrevet om tidligere, pleier vi \u00e5 feire bursdager p\u00e5 restaurant pappa, brutter og jeg. De siste anledningene har Marianne ogs\u00e5 f\u00e5tt v\u00e6re med. Forrige gang var vi p\u00e5 Kontrast i forbindelse med brutters bursdag, og denne gangen var det Bokbacka som ble arenaen […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":1570,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[35,34,22,23],"class_list":["post-1554","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-middels","tag-nordisk","tag-norge","tag-oslo"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1554","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1554"}],"version-history":[{"count":6,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1554\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1576,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1554\/revisions\/1576"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1570"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1554"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1554"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1554"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/04\/P4010014-org-225x300.jpg\")
<\/a>![\"Treet\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/04\/P4010012-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Minispade](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/04\/P4010019-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/04\/P4010026-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Taskekrabbe\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/04\/P4010040-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Perfect](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/04\/P4010045-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Sj\u00f8kreps](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/04\/P4010049-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Sj\u00f8kreps\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/04\/P4010054-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Skrei\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/04\/P4010058-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Gintonic-perle\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/04\/P4010068-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Svinenakke\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/04\/P4010079-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Gulrot](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/04\/P4010083-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Petit](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/04\/P4010089-e1460405121476-225x300.jpg\")
<\/a>