\nAdresse: Schweigaards gate 15B, 0191 Oslo
\nWebside: http:\/\/maaemo.no\/<\/a><\/p>\n
P\u00e5 formiddagen 24. februar i \u00e5r fikk Norge sin f\u00f8rste restaurant noensinne med tre stjerner i Guide Michelin. Det gikk ikke mange timer f\u00f8r en kamerat av meg ringte og lurte p\u00e5 om vi ikke skulle ta oss en Maaemo-tur snart. N\u00e5 var jeg der i august i fjor, <\/a>og hadde vel egentlig tenkt \u00e5 la det g\u00e5 en stund til neste bes\u00f8k, men jeg er lett \u00e5 lure ut p\u00e5 glattisen n\u00e5r det gjelder restaurantbes\u00f8k s\u00e5 det tok ikke mange sekunder f\u00f8r vi var enige. Den egentlige planen var et bes\u00f8k i slutten av mai, men et 40-\u00e5rslag kom i veien s\u00e5 bordet den gangen m\u00e5tte avbestilles. Dermed det spikret en dato i september.<\/p>\n Maaemo ble startet opp av Esben Holmboe Bang og Pontus Dahlstr\u00f6m i 2010. De holdt det g\u00e5ende i fem \u00e5r, men fem dager etter mitt forrige bes\u00f8k orket rett og slett ikke Pontus mer. N\u00e5 styres restauranten av Esben alene og det m\u00e5 man jo si at han har klart bra. Maeemo fikk alts\u00e5 tre stjerner i nordiske 2016-guiden, noe som nok kom som en overraskelse p\u00e5 de fleste. N\u00e5 gjorde jo Maaemo seg raskt popul\u00e6r hos Michelin, for det er ikke hverdags at n\u00e6rmest ukjente kokkenavn hanker inn to stjerner direkte. Likevel er det noe helt spesielt med den tredje stjernen, og jeg synes fortsatt det er litt surrealistisk at vi har f\u00e5tt en norsk restaurant med topprangering.<\/p>\n Maaemo har sin ben solid plantet i det nynordiske kj\u00f8kkenet og har et ekstremt sterkt fokus p\u00e5 lokale \u00f8kologiske og biodynamiske r\u00e5varer. Dette benytter de til \u00e5 sette sammen en meny p\u00e5 omtrent tjue serveringer, og det finnes ingen alternativer annet enn denne menyen.<\/p>\n Vi, det vil si Henning, min bror og meg, hadde f\u00e5tt bord oppe i annen etasjen denne kvelden. I det som fungerer som testkj\u00f8kken p\u00e5 dagtid har Maaemo innredet slik at det er plass til inntil fire gjester med direkte innsyn til det som foreg\u00e5r p\u00e5 kj\u00f8kkenet. For de som er litt interessert i det som foreg\u00e5r der inne er dette en gyllen mulighet til \u00e5 overv\u00e5ke hvordan man jobber p\u00e5 et trestjerners restaurantkj\u00f8kken.<\/p>\n Det hele begynte med en serie appetittvekkere. Den f\u00f8rste var en terte som var fylt med en emulsjon p\u00e5 fennikel, grillet og syltet v\u00e5rl\u00f8k, erteskudd fra Nordseter G\u00e5rd, salat p\u00e5 ville urter og blomster. Til slutt var det toppet med skogsmaur fra Ekeberg og en vinaigrette p\u00e5 fermentert hvitl\u00f8k.<\/p>\n Servit\u00f8ren lurte p\u00e5 om alle hadde smakt maur f\u00f8r, og oppfordret i s\u00e5 fall til \u00e5 smake p\u00e5 en alene. Min verdensvante bror p\u00e5sto at han hadde smakt det senest helgen f\u00f8r, p\u00e5 bl\u00e5b\u00e6rtur med den tre \u00e5r gamle s\u00f8nnen sin. Maur har en ganske distinkt syrlighet som kan minne litt om eddik. Som start var dette litt verken eller for min del. Dette var helt greit, men ekstraordin\u00e6rt godt var det ikke.<\/p>\n Neste appetittvekker var ett eller annet frityrstekt bakverk, formet som en kjegle. Innholdet er jeg ikke helst sikkert p\u00e5, men jeg tror de omtalte at den var fylt med en emulsjon p\u00e5 karamellisert gj\u00e6r og toppet med l\u00f8yrom. Igjen var dette kanskje mer spesielt enn godt.<\/p>\n For min del var jeg ikke imponert i senk av de to f\u00f8rste tyggene, og h\u00e5pet kj\u00f8kkenet snart ville komme med noe som virkelig imponerte smaksmessig. Kj\u00f8kkenet svar var noe de omtalte som en norsk fisketaco. Igjen gikk jeg glipp av detaljene, men essensen var i alle fall en variant av potetlompe toppet med slags ragu av norsk kongekrabbe. P\u00e5 tredje fors\u00f8k ble det endelig full suksess. Dette var for meg langt mer vellykket enn de to foreg\u00e5ende.<\/p>\n Ut fra kj\u00f8kkenet kom servit\u00f8ren med et fat fylt med is og tang og toppet knivskjell. Skjellene var \u00e5pnet for tretti sekunder siden og de hadde kun raskt renset muskelen og lagt den tilbake i skjellet. Muskelen var enda levende og ved bordet ble skjellet tilsatt en dressing p\u00e5 hvit rips og lyng. Det luktet friskt av sj\u00f8 og det delikate skjellet hadde en bl\u00f8t konsistens som like fullt hadde litt tyggemotstand. Jeg tror ikke jeg har spist knivskjell r\u00e5tt f\u00f8r, men det gj\u00f8r jeg veldig gjerne igjen.<\/p>\n I den neste serveringen fortalte servit\u00f8ren v\u00e5r at det var sesong for belgfrukter. Bondeb\u00f8nder fra Korsvoll g\u00e5rd p\u00e5 Hvaler var lett blansjert for \u00e5 f\u00e5 av det ytre skallet og servert med fermentert stikkelsb\u00e6r, stikkelsb\u00e6rblader og nyr. Ved bordet tilsatte de en kald saus p\u00e5 gr\u00f8nne erter og fermentert stikkelsb\u00e6r.<\/p>\n Presentasjonen av denne retten var den rake motsetning av knivskjellet. Der knivskjellet kom helt nakent i sitt eget skjell p\u00e5 et fat med litt tang, var det nok langt mer arbeidskrevende \u00e5 legge opp denne. Her var det definitivt pinsett, presisjon og t\u00e5lmodighet som m\u00e5tte til.<\/p>\n Men s\u00e5 var det smaken, var det verdt all jobben? Som gjest er det jo lett \u00e5 svare ja p\u00e5 det, de gr\u00f8nne b\u00f8nnene fungerte i alle fall ypperlig med syrlig stikkelsb\u00e6r som f\u00f8lge. S\u00e5 f\u00e5r jeg h\u00e5pe at ogs\u00e5 de gratisarbeidende kokkene p\u00e5 utplassering synes erfaringen de f\u00e5r av dette presisjonsarbeidet er verdt det.<\/p>\n N\u00e5 var det klart for litt norsk tradisjonsmat, nemlig rakfisk. Fisken stammet fra Hardangervidda og var raket omtrent et halv\u00e5r p\u00e5 eikefat, noe som hadde gitt fisken et relativt mildt preg av raking. Deretter hadde de kuttet fisken i biter og laget en slags tartar p\u00e5 blant annet r\u00f8rosr\u00f8mme og pepperrot. Fisken var deretter dekket med purre som var grillet p\u00e5 kull. Til slutt var det laget en saus p\u00e5 blader av v\u00e5rl\u00f8k infusert p\u00e5 brente blader fra den grillede purren. Jeg har vel v\u00e6rt midt p\u00e5 treet begeistret for rakfisk, men dette smakte meg likevel ganske godt.<\/p>\n S\u00e5 var det klart for en klassiker, som har st\u00e5tt p\u00e5 menyen til Maaemo helt siden \u00e5pningen i 2010. Det mest i\u00f8ynefallende var at de hadde byttet tallerkenen p\u00e5 retten, men om de har gjort andre justeringer p\u00e5 de seks \u00e5rene vet jeg ikke. Men retten fremst\u00e5r som den samme, med emulsjon p\u00e5 \u00f8sters i bunn, deretter en gelelokk av bl\u00e5skjell og \u00f8sters. S\u00e5 heller de over en saus p\u00e5 bl\u00e5skjellkraft som skiller seg n\u00e5r de tilsetter dillolje. Smaksmessig er det fortsatt veldig, veldig godt.<\/p>\n F\u00f8r \u00f8stersemulsjonen ble servert hadde servit\u00f8ren v\u00e6rt ute og vist frem kamskjellene som vi skulle f\u00e5 servert senere p\u00e5 kvelden, og n\u00e5 var endelig tiden kommet. Et lett pannestekt skjell var glasert litt med fermentert honning fra Maaemos egne bier. Til dette ble det servert en kantarellkrem i bunnen og syltynne skiver av r\u00e5 kantarell p\u00e5 toppen. Sausen var laget p\u00e5 kantarell, tilsmakt med en eller annen tang, og retten var toppet med r\u00f8d gj\u00f8ksyre og timian.<\/p>\n Dette var rett som smakte meg sv\u00e6rt bra. Selv om retten var s\u00f8tlig druknet det p\u00e5 ingen m\u00e5te den naturlige s\u00f8dmen til kamskjellet. S\u00f8dmen sto dessuten veldig bra sammen med kantarellen lagde et komplekst smaksbilde leverte i massevis.<\/p>\n Den neste retten var makrell fra Oslofjorden, lettsyltet p\u00e5 eple, servert med ramsl\u00f8kgel og en saus med eple og ramsl\u00f8kolje. Til slutt var fisken toppet meg en haug av ulike ville blomster, uten at jeg fikk med meg hvilke. Denne retten var en variant av den makrellretten jeg fikk servert i fjor, og har ogs\u00e5 noen fellestrekk med hvordan Mikael Svensson makrellretter fra Kontrast. Men der Svensson bruker rabarbra til \u00e5 f\u00e5 friskhet og syrlighet bruker Maaemo eple.<\/p>\n Etter makrellen var det klart for det Maaemo tidligere omtalte som hvete & hvete. Siden oppstarten har de hatt br\u00f8d som en egen rett, og servert det med hvete\u00f8l. Br\u00f8det lages og urhvete, som kvernes hver dag p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Til br\u00f8det fulgte det selvsagt ogs\u00e5 nykjernet sm\u00f8r. Jeg har ingenting \u00e5 utsette p\u00e5 br\u00f8det til Maaemo, men jeg tar meg likevel noen ganger i \u00e5 savne br\u00f8d som en f\u00f8lgesvenn gjennom m\u00e5ltidet.<\/p>\n R\u00f8mmegr\u00f8t er en rett som har st\u00e5tt p\u00e5 menyen til Maaemo lenge, og var av rettene jeg spiste p\u00e5 det forrige bes\u00f8ket mitt for omtrent et \u00e5r siden. Gr\u00f8ten blir laget p\u00e5 \u00f8kologisk r\u00f8mme fra R\u00f8ros som kokes i lang tid til alt fettet skilles ut. Deretter tilsettes nykvernet hvetemel og melk og s\u00e5 koker man ut melsmaken. Til slutt toppes gr\u00f8ten med t\u00f8rket og r\u00f8kt reinsdyrhjerte og en blanding av brunet sm\u00f8r og plommeeddik.<\/p>\n Det t\u00f8rkede reinsdyrhjertet var i seg selv fantastisk godt, og l\u00f8ftet den delikate gr\u00f8ten til \u00e5 bli noe riktig bra. R\u00f8mme har jo litt syrlighet i seg selv, men ble l\u00f8ftet av plommeeddiken som ga en ekstra dimensjon til retten. Dette fungerte ganske bra, selv om det ikke var i n\u00e6rheten av \u00e5 v\u00e6re blant kveldens beste retter.<\/p>\n Vi hadde allerede hatt en rett med belgfrukter, men n\u00e5 var det klart for en ny en. En hyllest til belgfrukten, omtalte servit\u00f8ren det som. I bunnen var det en pur\u00e9 p\u00e5 gr\u00f8nne erter og over denne var det gr\u00f8nne erter som var vendt i sm\u00f8r. Ertene var crispy, s\u00f8tlige og s\u00e6rdeles gode. Retten var toppet med brissel glasert i fermentert moreller og ville blomster av timian og erteblomst.<\/p>\n Noen vil kanskje tenke at en erterett blir litt kjedelig, men det er absolutt ikke tilfellet. En av rettene p\u00e5 min fiktive topp ti-liste er faktisk en rett p\u00e5 gr\u00f8nne erter fra Alina i Chicago. Den var rett nok ganske ulik denne, men ogs\u00e5 Maaemo viste her tydelig at de kan komponere en spennende rett p\u00e5 erter. Dette var i alle fall en av kveldens aller beste retter.<\/p>\n Maaemo pleier ikke \u00e5 ha veldig mye kj\u00f8tt p\u00e5 menyen, og kveldens eneste rett med kj\u00f8tt som hovedingrediens var p\u00e5 okse. Kj\u00f8ttet var r\u00e5tt og var n\u00e6rmest en grov tartar. Sammen med kj\u00f8ttet fulgte det svarthyll og fermentert hvitl\u00f8k. Retten var toppet med bladbete som var vendt i en emulsjon p\u00e5 r\u00f8kt fett fra oksen. Dette var en rett med mye smak, men den traff meg strengt tatt bare s\u00e5nn passe.<\/p>\n Osteretten viste seg \u00e5 v\u00e6re den samme som ved forrige bes\u00f8k, og selv om jeg ikke er helt sikker s\u00e5 tror jeg det var tiln\u00e6rmet samme osterett ved bes\u00f8ket mitt i 2011. Den gangen var den laget p\u00e5 Fjellbl\u00e5 fra Eggen, mens dagen utgave er laget p\u00e5 Kraftkar fra Tingvoll.<\/p>\n P\u00e5 bl\u00e5muggost lager de et frossent pulver. Det gj\u00f8res ved at man f\u00f8rst lager en krem p\u00e5 osten, deretter helles denne over p\u00e5 espuma og skytes ned i flytende nitrogen. Til slutt kj\u00f8res den frosne ostemassen til pulver i Thermomix. Dette serverer med en krem p\u00e5 sort traktkantarell og et pulver p\u00e5 dehydrert sopp av den samme sorten. Denne osteretten er jo vellykket, men jeg synes ikke den har livets rett p\u00e5 menyen over s\u00e5 mange \u00e5r.<\/p>\n F\u00f8rste s\u00f8te rett var en lagdelt dessert p\u00e5 bringeb\u00e6r, fl\u00f8te og oksalis. I bunnen var en eggekrem p\u00e5 brent fl\u00f8te, deretter l\u00e5 det hele bringeb\u00e6r, en dressing p\u00e5 sitronverbena og det hele var toppet med granita p\u00e5 oxalis. Sistnevnte er visst nok en slags syreplante, og granitaen var tilsatt eplejuice for \u00e5 gi den s\u00f8dme. Bringeb\u00e6rene i retten var for \u00f8vrig noen av de st\u00f8rste jeg har sett og smakte fantastisk.<\/p>\n Man f\u00e5r kanskje ikke f\u00f8lelsen av at dette skal v\u00e6re en dessert p\u00e5 en trestjerners restaurant, for de fleste restauranter p\u00e5 det niv\u00e5et pleier \u00e5 la desserten inneholde mange tekniske komponenter. S\u00e5nn sett fremst\u00e5r denne desserten som litt nedstrippet og litt enkel, men det skal ogs\u00e5 sies at den var veldig god.<\/p>\n \u00a0<\/strong>Igjen en klassiker som jeg tror har st\u00e5tt p\u00e5 menyen siden oppstarten, i alle fall fikk jeg den servert p\u00e5 mitt f\u00f8rste m\u00f8te med Maaemo h\u00f8sten 2011. En iskrem p\u00e5 saltet, brunet sm\u00f8r, servert med en hasseln\u00f8ttcrumble, varm kaffemelasse og toppet med enda mer brunet sm\u00f8r. De som ikke har smakt denne desserten vil kanskje tenke at det blir litt kvalmende. Det m\u00e5 de i s\u00e5 fall gjerne tenke, men for meg treffer de veldig n\u00e6rt midt i blinken. Jeg har et litt ambivalent forhold til det \u00e5 beholde retter p\u00e5 menyen over s\u00e5 mange \u00e5r, men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg gledet meg litt til denne likevel. Og jeg blir neppe skuffet om den er \u00e5 finne p\u00e5 menyen neste gang jeg m\u00e5tte v\u00e6re p\u00e5 bes\u00f8k heller.<\/p>\n S\u00e5 begynte vi med petit four. En eggekrem blir infusert med vafler over natten og blir deretter frosset ned i former. Deretter blir de frosne vaffelkulene dyppet i kakaosm\u00f8r og rullet i dehydrert vaffel. Sluttresultatet ender med en vaffelkule med flytende vaffelkrem inni. Den runde vaffelkulen blir s\u00e5 servert med en fluid gel p\u00e5 fjellte. Den samme vaffelkulen ble servert forrige gang jeg var p\u00e5 maaemo, og den er ganske god.<\/p>\n Det siste som kom p\u00e5 bordet var brunostterte og en bit sjokolade, som likevel ikke er sjokolade. Terten var for \u00f8vrig ogs\u00e5 en petit four som en repetisjon av den jeg fikk p\u00e5 fjor\u00e5rets m\u00e5ltid. Brunost p\u00e5 bakverk har jo lange tradisjoner som noe att\u00e5t kaffen rundt om i landet, men selv om det sikkert passer kjempefint konseptuelt er jeg ikke overbevist om at ideen er veldig god. En mektig, krevende geitostkrem er et stykke unna mine forventninger til petit four, og jeg synes ogs\u00e5 den blir litt malplassert etter flere s\u00f8te retter.<\/p>\n N\u00e5r det gjelder sjokoladebiten er jeg litt p\u00e5 tynn is, men forsto det som den besto av bokhvete og gj\u00e6rsoppen aspergillus. Sistnevnte brukes blant annet ved fremstilling av sake. N\u00e5r bokhveten var fermentert stekte de dette veldig hardt, og da tror jeg at resultatet ble til den biten som l\u00e5 foran meg. Den var for \u00f8vrig ogs\u00e5 smakt til med t\u00f8rket jordb\u00e6r. Det er eksperimentelt, s\u00e6rt og smalt, og det fungerer egentlig ikke. I alle fall gir denne meg ganske lite, s\u00e5 f\u00e5r det v\u00e6re om andre skulle v\u00e6re uenig i det.<\/p>\n Maaemo er definitivt en restaurant utenom det vanlige. Tidvis serverer de str\u00e5lende retter som taco p\u00e5 kongkrabbe, begge rettene p\u00e5 belgfrukt, \u00f8stersemulsjon, kamskjell og begge dessertene. Men Maaemo er et eksprimentelt kj\u00f8kken som v\u00e5ger \u00e5 gj\u00f8re uvanlige eller lite tilgjengelige retter, og da risikerer de ogs\u00e5 \u00e5 ikke treffe planken hver gang. Det hender jeg ikke helt henger med p\u00e5 hva de serverer, og de to f\u00f8rste appetittvekkerne er eksempler p\u00e5 det. Ogs\u00e5 n\u00e5r det kommer til Maaemos petit four er jeg bare s\u00e5nn passe begeistret. De passer jo som h\u00e5nd i hanske til konseptet og er originale, men de er ikke fantastisk gode.<\/p>\n Totalt endte regningen endte p\u00e5 ca 4800 kroner per person inkludert vinpakke, litt driks og litt et par runder sprit til kaffen. Det er i \u00f8vre sjiktet selv for tre stjerners restauranter, men for de som tror at det er noen form for verdensrekord kan ta seg en Paris-tur s\u00e5 f\u00e5r de avlivet den myten. Hos for eksempel Guy Savoy kan du faktisk risikere \u00e5 betale det samme selv om du skulle drikke vannet rett fra springen.<\/p>\n Servicen p\u00e5 Maaemo denne kvelden var rett og slett eksepsjonelt bra. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 ganske mange restaurantbes\u00f8k, men har aldri opplevd at servit\u00f8rene har brukt s\u00e5 mye tid p\u00e5 \u00e5 forklare rettene, svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene v\u00e5re og i tillegg m\u00e5tte leve med v\u00e5re d\u00e5rlige vitser. Servicen var ikke d\u00e5rlig p\u00e5 mitt forrige bes\u00f8k heller, men den gangen var jeg litt frustrert over antallet retter som ble presentert p\u00e5 engelsk og innholdet av r\u00e5varer jeg ikke kunne navnet p\u00e5. Eller kombinasjonen av de to tingene var det som skapte frustrasjonen egentlig.<\/p>\n Det er ogs\u00e5 gledelig \u00e5 se at Maaemo har tatt noe sm\u00e5 skritt mot lokal forankring ogs\u00e5 p\u00e5 ansatte og spr\u00e5k. Ved forrige bes\u00f8k fremsto hovmester Benjamin Ausland som et eksotisk norsk innslag. Han s\u00e5 jeg ikke mye til denne kvelden, men den nye sommelieren Magnus Egerdahl N\u00f8rsett hadde rikelig tid for oss i annen etasjen. Ogs\u00e5 inne p\u00e5 kj\u00f8kkenet var et kommet et norsk tilskudd, som flere ganger var ute ved bordet v\u00e5rt for \u00e5 presentere retter. Et annet lite skritt mot lokalforankring er at jeg denne gangen ble menyen printet p\u00e5 norsk.<\/p>\n Jeg h\u00e5per Maaemo kan bli det flaggskipet som er med \u00e5 gi oss ringvirkninger i form av dyktige kokker som etter hvert setter i gang egne prosjekter. Derfor er det gledelig \u00e5 se at det har v\u00e6rt noen sm\u00e5 skritt i det jeg oppfatter som bedre retning. Jeg h\u00e5per virkelig det kommer enda flere.<\/p>\n Bes\u00f8kt: 17.08.2016 Adresse: Schweigaards gate 15B, 0191 Oslo Webside: http:\/\/maaemo.no\/ P\u00e5 formiddagen 24. februar i \u00e5r fikk Norge sin f\u00f8rste restaurant noensinne med tre stjerner i Guide Michelin. Det gikk ikke mange timer f\u00f8r en kamerat av meg ringte og lurte p\u00e5 om vi ikke skulle ta oss en Maaemo-tur snart. N\u00e5 var jeg der […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":2013,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[32,31,34,22,23,46],"class_list":["post-1994","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-hoy","tag-moderne","tag-nordisk","tag-norge","tag-oslo","tag-tre-stjerner"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1994","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1994"}],"version-history":[{"count":4,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1994\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2023,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1994\/revisions\/2023"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2013"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1994"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1994"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1994"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Maaemo](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170007-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Gr\u00f8nnsaksterte](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170021-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Karamellisert](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170026-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Potetlefse](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170031-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"R\u00e5](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170035-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Bondeb\u00f8nner,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170042-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Gravet](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170051-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"\u00d8stersemulsjon\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170060-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"\u00d8stersemulsjon](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170063-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Fremvisning](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170058-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Kamskjell](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170074-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Makrell,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170085-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Hvete](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170091-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"R\u00f8mmegr\u00f8t](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170103-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Erter](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170107-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Okse,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170115-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Kraftkar](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170122-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Bringeb\u00e6r,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170132-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Sm\u00f8r,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170142-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Flytende](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170153-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Brunostterte\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170163-1024x768.jpg\")
<\/a>![\""Sjokolade"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170169-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Det](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170156-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Barcode](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P9170175-1024x768.jpg\")
<\/a>