\nAdresse: 285 Avenue Victor Hugo, 26000 Valence, Frankrike
\nWebside: https:\/\/www.anne-sophie-pic.com<\/a><\/p>\n
Jeg har allerede skrevet ett innlegg fra \u00e5rets guttetur, en lunch under pari p\u00e5 Guy Lassausaie. Men selv om jeg absolutt hadde forventninger til den lunchen ogs\u00e5 var det likevel middagen p\u00e5 Anne Soiphe Pics restaurant i Valence som var ventet \u00e5 gi oss den st\u00f8rste opplevelsen.<\/p>\n
Etter \u00e5 ha tilbragt tre netter i Lyon hadde vi flyttet oss ned til Valence for den siste natten. P\u00e5 veien hadde vi f\u00e5tt med oss litt vinsmaking p\u00e5 Delas og selvsagt en tur innom Valrhona i Tain-l\u2019Hermitage for \u00e5 sikre oss litt sjokolade. Vel innlosjert p\u00e5 hotell i Valence sentrum valgte vi \u00e5 ta bena fatt til Maison Pic, omtrent halvannen kilometer fra hotellet.<\/p>\n Det er et historisk sus over Maison Pic. Familierestauranten startet opp allerede i 1889 av Anne Sophies oldeforeldre Sophie and Eugene Pic. Rett nok hadde restauranten b\u00e5de annen beliggenhet og annet navn, da den l\u00e5 plassert i Saint-P\u00e9ray p\u00e5 andre siden av Rhone-elven og bar navnet l\u2019Auberge du pin. I 1929 tok Andr\u00e9 Pic, Anne Sophies bestefar, over etter \u00e5 ha blitt oppl\u00e6rt av sin mor. I 1934, \u00e5ret etter at de Michelin innf\u00f8rte sin stjernerangering, var det Andr\u00e9 Pic sin tur til \u00e5 oppn\u00e5 full pott hos dekkprodusentens lille r\u00f8de.<\/p>\n I 1936 flyttet Andr\u00e9 Pic restauranten til sine n\u00e5v\u00e6rende lokaler i Valence og samtidig endret han navnet til Maison Pic. Etter ti \u00e5r begynte imidlertid nedturen, da Maison Pic ble nedgradert til to stjerner i 1946. I 1950 mistet Pic ytterligere en stjerne, mens Andr\u00e9 slet med helseproblemer og bestemte seg for \u00e5 inkludere s\u00f8nnen Jaques, Anne Sophies far, i driften. Jaques hadde opprinnelig ikke tenkt \u00e5 jobbe p\u00e5 kj\u00f8kken i det hele tatt og jobbet som bilmekaniker da han sa opp jobben for \u00e5 hjelpe sin far p\u00e5 kj\u00f8kkenet.<\/p>\n I 1957 tok Jaques over ansvaret for kj\u00f8kkenet p\u00e5 Maison Pic og ledet Pic tilbake p\u00e5 sporet av ny suksess. Siden 1950 hadde Maison Pic hatt en stjerne i Guide Michelin, men i 1959 kunne Jaques h\u00f8ste fruktene av sitt arbeid da restauranten ble oppgradert til to stjerner. Etter nye fjorten \u00e5r s\u00f8rget han for stjerne nummer tre, og for andre gang i historien ble Maison Pic en trestjerners restaurant.<\/p>\n P\u00e5 ett eller annet tidspunkt tok Jaques inn s\u00f8nnen sin Alain, alts\u00e5 Anne Sophies bror, inn i driften. Anne Sophie hadde opprinnelig ikke planlagt \u00e5 jobbe p\u00e5 Maison Pic, og startet med \u00e5 studere p\u00e5 handelskole i Paris. Under studiene endret hun imidlertid mening og i juli 1992 begynte ogs\u00e5 hun i l\u00e6re hos sin far p\u00e5 kj\u00f8kkenet i familierestauranten. Det skulle dessverre ikke vare lenge, for to m\u00e5neder senere, i september 1992, d\u00f8de Jaques br\u00e5tt av et hjerteinfarkt.<\/p>\n Etter Jaques d\u00f8d overtok Alian sjefsrollen p\u00e5 kj\u00f8kkenet, mens Anne Sophie hadde ansvaret for spisesalen. Det imponerte nok ikke Michelin-inspekt\u00f8rene like mye som Pic-s\u00f8sknene hadde \u00f8nsket, og i 1995 ble Maison Pic igjen degradert til to stjerner. Degraderingen m\u00e5 ha trigget ett eller annet for Anne Sophie, for i 1997 overtok hun kj\u00f8kkenet fra sin bror uten noen formell skolering som kokk. Det til tross, i 2007 ble hun den den tredje generasjonen i Pic-familien som har oppn\u00e5dd tre Michelin-stjerner p\u00e5 Maison Pic. Hun var da, som n\u00e5, den eneste kvinnelige innehaveren av tre stjerner i Frankrike.<\/p>\n Men tre stjerner til tross, Anne Sophie Pic har p\u00e5 ingen m\u00e5te lent seg tilbake p\u00e5 og hvilt p\u00e5 sine laurb\u00e6r, i etterkant har hun \u00e5pnet flere restauranter. Den neste var i Lausanne, som har oppn\u00e5dd to Michelinstjerner, mens hun har \u00e5pnet La Dame de Pic i b\u00e5de London og Paris som begge har hver sin stjerne. I 2011 ble hun ogs\u00e5 den f\u00f8rste til \u00e5 motta prisen for beste kvinnelige kokk fra 50-best restaurants-listen. N\u00e5r det gjelder sistnevnte presenteres for\u00f8vrig \u00e5rets femti beste restauranter i Bilbao f\u00f8rstkommende mandag.<\/p>\n Dette var faktisk ikke mitt f\u00f8rste bes\u00f8k p\u00e5 Pic. Ogs\u00e5 i 2012 var jeg p\u00e5 en visitt her, men minnene fra det bes\u00f8ket er dessverre noe vage. Nettopp evnen til \u00e5 glemme s\u00e5 mye var et intensiv for \u00e5 starte opp denne bloggen en gang i tiden. Jeg rekker ikke \u00e5 skrive om alle restaurantene jeg bes\u00f8ker, men det hjelper meg om ikke annet til \u00e5 huske mer fra en del av mine restaurantbes\u00f8k.<\/p>\n Vel innenfor d\u00f8ren fikk vi tilbud om \u00e5 starte med aperitiff ute i loungen. Dermed ble det champagne p\u00e5 oss, og i tillegg fikk vi de f\u00f8rste appetittvekkerne p\u00e5 bordet. F\u00f8rst kom det et brett med en gresskarpai med safran, en marshmallow p\u00e5 cashew- og pean\u00f8tt samt en kule laget p\u00e5 kakaosm\u00f8r og persille med et flytende yuzufyll.<\/p>\n Deretter kom et nytt brett, denne gangen med blader p\u00e5 blant annet r\u00f8dbete og s\u00f8tpotet, samt noen spr\u00f8 knekkebr\u00f8d laget p\u00e5 noe som ble beskrevet som japansk bokhvete.<\/p>\n Siste appetittvekker var en variasjon av gulr\u00f8tter, servert med jasminyoghurt. Den var smaksintensiv og smakte helt fint, men n\u00e5dde ikke helt opp sammenlignet mot Yoann Contes fantastiske gulrotkomposisjon<\/a> fra i fjor h\u00f8st.<\/p>\n Mens vi n\u00f8t de f\u00f8rste smakebitene hadde vi blitt enige med b\u00e5de oss selv og servit\u00f8ren om at vi skulle g\u00e5 Essensial menu, husets st\u00f8rste meny til romslige 340 \u20ac. F\u00f8rste ordin\u00e6re rett var en av sesongens favoritter, gr\u00f8nn Roques-Hautes-asparges fra Provence. Aspargesen var marinert sammen med blader fra sitron og bergamott. Aspargesen ble servert med sitrusblader, gr\u00f8nn kardemomme og zabaione smaksatt med to typer salvie. Aspargesen var lett bitter, men kanskje i overkant salt. Rett nok balanserte den s\u00f8tlige zabaionen det hele godt og totalen var en stilsikker rett som gjorde et godt inntrykk.<\/p>\n Det er vanskelig for meg \u00e5 si noe fornuftig om den andre retten for her var det mye ingredienser jeg ikke forsto hva var. Greit nok at hovedr\u00e5varen var artisjokk, men resten fikk jeg ikke med meg under presentasjonen og klarte heller ikke plassere dem underveis. I etterkant har jeg lest om denne retten og sett at det dukker opp ingredienser som Douglasgran, Lapsang Souchong te, Buddha Amacha og Etiopisk Timiz pepper. Dette er ingredienser jeg er lite famili\u00e6re med og jeg skj\u00f8nte rett og slett lite av denne retten. Den r\u00f8kaktige teen kom servert i en kopp ved siden av, men \u00e6rlig talt ikke hva den skulle bidra med.<\/p>\n S\u00e5 var det duket for en av Pics signaturretter, hennes berlingots. De tar utgangspunkt i raviole de Romans, en variant av den italienske raviolien som har sitt utspring i Syd\u00f8st-Frankrike og lages p\u00e5 chevre og persille. Berlingots-navnet er visst nok stj\u00e5let fra en type franske sukkert\u00f8y som har den samme pyramideformen som Pics fylte pasta. Fyllet i Pics variant besto av en blanding av lettr\u00f8kt mascarpone og Banon-ost. Sistnevnte er en ost fra Provence-Alpene laget p\u00e5 upasteurisert geitemelk.<\/p>\n Berlingotene, alts\u00e5 pastapyramidene, kom i en br\u00f8nnkarseconsomm\u00e9 infusert med ingef\u00e6r, bergamot og matcha-te. Som i aspargesene synes jeg ogs\u00e5 hennes ostefyll var hakket i salteste laget, men alt i alt var dette uansett veldig godt der consomm\u00e9en hadde en dybde i smaksbildet og sto seg godt mot ostefyllet.<\/p>\n S\u00e5 langt i m\u00e5ltidet hadde Pic hentet inspirasjon fra smaker verden rundt i en st\u00f8rre grad enn jeg erindret fra mitt forrige m\u00e5ltid, en trend som ogs\u00e5 var gjeldende for neste rett. Hovedr\u00e5varen var imidlertid klassisk nok og en av mine favoritter, nemlig sj\u00f8kreps. Krepsen var marinert i lynghonning og hadde en st\u00f8rrelse som ikke var spesielt imponerende for de som har spist litt p\u00e5 skandinaviske restauranter.<\/p>\n Krepsen kom i en sj\u00f8krepsdashi krydret med korarima, et krydder fra \u00d8st-Afrika og visst nok sv\u00e6rt utbredt i etiopisk og eritreisk kj\u00f8kken. Det er mulig det var honningmarinaden som var \u00e5rsaken, men krepsen s\u00e5 ut som den hadde f\u00e5tt hardere varmebehandling enn hva som viste seg \u00e5 v\u00e6re tilfelle. Krepsekj\u00f8ttet var i alle fall akkurat s\u00e5 mykt og saftig som skalldyr b\u00f8r v\u00e6re.<\/p>\n Der st\u00f8rrelsen p\u00e5 sj\u00f8krepsen ikke imponerte, var \u00f8stersen i rett nummer fem en av de aller st\u00f8rste jeg noen gang har sett. De hadde sin opprinnelse fra \u00c9tang de Thau-lagunen mellom Montpellier og B\u00e9ziers, der Florent Tarbouriech driver \u00f8stersfarm. Av disse \u00f8stersene har Anne Sophie Pic laget en Irsh coffe-inspirert \u00f8stersrett. En tilsynelatende outrert smakskombinasjon, men jeg h\u00e5pet Madam Pic visste hva hun holdt p\u00e5 med.<\/p>\n \u00d8stersen var r\u00e5marinert i japansk whisky fra Nikka, og deretter trolig posjert. Ved siden av fulgte en relativt tyntflytende krem p\u00e5 pastinakk, som tematisk antakelig skulle fungere som melkeskum. Sausen ble laget ved bordet ved hjelp av en Chemex-kanne. Den besto av en kaffevariant der utvannet whisky ble helt over malt Bourbon Pointu-kaffe tilsatt stjerneanis, lakris og sort kardemomme. Det hele er toppet med br\u00f8nnkarse og noe Pic omtalte som spr\u00f8 rabarbrakompott.<\/p>\n Jeg skal innr\u00f8mme at jeg var en smule skeptisk til denne odde smakskombinasjonen, men det skulle heldigvis vise seg \u00e5 v\u00e6re fullstendig un\u00f8dvendig. \u00d8sters, whisky og kaffe fungerte faktisk ganske bra sammen og bruken av krydder ga komplekse nyanser i smaksbildet.<\/p>\n <\/p>\n Det gikk egentlig litt fort i svingene da vi bestilte menyen. Den inneholdt nemlig noen valgmuligheter og for den neste retten var det mulig \u00e5 velge mellom hummer og piggvar. Siden resten av bordet hadde falt ned p\u00e5 hummer hang jeg meg p\u00e5 den bestillingen, men hadde jeg husket p\u00e5 at menyen allerede inneholdt sj\u00f8kreps er det mulig at valget hadde falt p\u00e5 piggvar.<\/p>\n I forkant av at hummeren kom p\u00e5 bordet fikk vi servert en n\u00e6rmest smakl\u00f8s kinesisk hvit te, uten at jeg skj\u00f8nte noe som helst av hva denne teserveringen skulle gj\u00f8re i forhold til selve retten. Hummeren vi fikk var europisk, stekt i sm\u00f8r og ble servert med ulike variasjoner av gulrot og en saus p\u00e5 gulrot og fingersitron. Her hadde de alts\u00e5 valgt \u00e5 matche s\u00f8dmen i det smaksrike hummerkj\u00f8ttet med tilbeh\u00f8r som ogs\u00e5 har en tilsvarende s\u00f8dme. Resultatet var absolutt vellykket og smakte rett og slett veldig bra.<\/p>\n Kveldens kj\u00f8ttrett var pepperbiff. Stykket ble ikke n\u00e6rmere presentert utover at det var p\u00e5 Herford-kveg, men hadde en fantastisk bra tekstur. S\u00e5nn jeg forsto det hadde b\u00e5de kj\u00f8ttet og mixen av de ulike pepperkornene blitt marinert i gin. Som tilbeh\u00f8r var det ulike variasjoner av sellerirot, blant annet pur\u00e9 og syltynne dehydrerte plater, samt fermentert hvitl\u00f8k fra utenfor Valence. Sausen var smaksatt med kaffe, uten at jeg synes det bidro med noe s\u00e6rlig. Sellerirot er en robust og smaksrik r\u00e5vare som burde v\u00e6re et ypperlig tilbeh\u00f8r til kj\u00f8ttet, men her synes jeg de hadde f\u00e5tt lite ut av den og det fremsto som litt tamt. Men kj\u00f8ttet isolert sett var rett og slett helt superbt.<\/p>\n Det er mulig \u00e5 bestille tradisjonell ost fra tralle, men i menyen er det en osterett laget p\u00e5 et skum p\u00e5 Brie de Meaux smaksatt med bourbon-vanilje. Retten var lett og smaker bra, men det imponerer likevel ikke stort. Jeg er ikke 100% sikker, bare nesten, men jeg mener \u00e5 erindre at dette er den samme osteretten jeg fikk servert ved forrige bes\u00f8k for fem og et halvt \u00e5r siden.<\/p>\n Etter osteretten kom det en predessert p\u00e5 bordet. Den husker jeg ikke s\u00e5 mange detaljer fra, men vet at det var en komposisjon p\u00e5 grapefrukt, vodkagranit\u00e9 og noe som minnet om karamellisert knekkebr\u00f8d p\u00e5 toppen. Dette ble en litt sm\u00e5s\u00e6r sak, som ikke akkurat sjarmerte meg i senk.<\/p>\n Til siste dessert var det mulig \u00e5 velge mellom seks ulike deserter. For v\u00e5r del var valget enkelt, det gikk ikke an \u00e5 bes\u00f8ke en trestjerners restaurant like noen steinkast unna Valrhona uten \u00e5 g\u00e5 for noe sjokolade. Vi hadde allerede v\u00e6rt innom og hamstret sjokolade for ta med oss hjem, men n\u00e5 skulle vi sjekke ut hva en av verdens beste kokker kunne f\u00e5 ut av r\u00e5varen.<\/p>\n Et sjokoladegitter var laget p\u00e5 det jeg oppfattet var Valrhona-sjokolade spesiallaget for Pic. De ulike hullene var fylt med bitter honning fra Korsika, kremete panna cotta eller ganache smaksatt med den japanske gr\u00f8nne teen hojicha og cubeb pepper. For min del ble dette en litt for tung komposisjon etter et s\u00e5pass langt m\u00e5ltid, der s\u00e6rlig den mektige honningen f\u00f8ltes litt voldsom. Isolert sett var det imidlertid veldig godt og med noen f\u00e6rre retter i forkant ville denne desserten lett v\u00e6rt en vinner.<\/p>\n S\u00e5 var siste rett fra menyen fort\u00e6rt og som regel er det ensbetydende med kaffe eller te, mens man nyter petit four og pr\u00f8ver \u00e5 hale ut de siste minuttene av et fortreffelig m\u00e5ltid. Denne kvelden valgte vi imidlertid \u00e5 st\u00e5 over kaffen, delvis fordi tre fjerdedeler av selskapet hadde gjespet et par, tre allerede, men ogs\u00e5 fordi vi alle var i ferd med \u00e5 g\u00e5 lei. For selv om maten denne kvelden stort sett leverte opp mot det jeg forventet, gjorde servicen det virkelig ikke.<\/p>\n Vanligvis pleier jeg \u00e5 storkose meg med lange m\u00e5ltider, og litt gode pauser mellom rettene plager meg sjeldent noe som helst. En sm\u00e5slapp gjeng bidro ikke, men tempoet i dette m\u00e5ltidet gjorde det uansett til en langtekkelig opplevelse. Ventetiden mellom rettene var en periode sv\u00e6rt lang, faktisk opp mot tre kvarter p\u00e5 det verste. Rett nok tok det seg opp fra kj\u00f8ttet og ut, men da vi forlot Pic hadde det nesten g\u00e5tt fem og en halv time fra vi ankom.<\/p>\n Med all ventetiden mellom rettene er jeg ikke overbevist om at kj\u00f8kkenet hadde sin beste kveld, men det var \u00e5penbart at ikke alt gikk p\u00e5 skinner ute i spisesalen heller. P\u00e5 Pic er det egne servit\u00f8rer som kun har som oppgave \u00e5 b\u00e6re ut gedigne fat som rettene ankommer p\u00e5. N\u00e5r disse b\u00e6rerne kommer inn i spisesal stiller de seg opp og holde disse fatene oppe, mens de venter p\u00e5 andre servit\u00f8rer som bringer maten videre til bordet og der presenterer maten. Gang, p\u00e5 gang, p\u00e5 gang denne kvelden, b\u00e5de p\u00e5 v\u00e5rt og p\u00e5 nabobord, ble b\u00e6rerne st\u00e5ende og vente p\u00e5 servit\u00f8rer som aldri dukket opp, og til slutt m\u00e5tte maten returneres til kj\u00f8kkenet i stedet for \u00e5 serveres til gjestene.<\/p>\n Det fremsto rett og slett som komisk hvor usynkroniserte de var, og etter hvert var det sv\u00e6rt lett \u00e5 merke trasset til b\u00e6rerne n\u00e5r de for n\u2019te gang m\u00e5tte returnere fatene de bar p\u00e5. Et annet eksempel p\u00e5 hvor ufokusert det forl\u00f8p seg i spisesalen er at servit\u00f8ren presterte \u00e5 legge opp kniv og gaffel feil p\u00e5 en av gjestene uten en gang \u00e5 selv registrere det. Alle kan gj\u00f8re en glipp, men servicen denne kvelden fremsto fullstendig kaotisk i forhold til det man forventer fra en stjernerestaurant og jeg har aldri opplevd noe lignende. De kan ikke engang skylde p\u00e5 at Pic selv ikke var tilstede, for hun var der absolutt hele kvelden. Den hanglende servicen regner jeg med var et arbeidsuhell, for slik nekter jeg \u00e5 tro det er p\u00e5 en gjennomsnittskveld.<\/p>\n Matmessig leverte imidlertid Pic stort sett greit. Kj\u00f8kkenet hadde en utstrakt bruk av te og kaffe i maten, og det var ogs\u00e5 et betydelig innslag av relativt fremmede krydder fra ulike deler av verden. Bes\u00f8kt: 28.04.2018 Adresse: 285 Avenue Victor Hugo, 26000 Valence, Frankrike Webside: https:\/\/www.anne-sophie-pic.com Jeg har allerede skrevet ett innlegg fra \u00e5rets guttetur, en lunch under pari p\u00e5 Guy Lassausaie. Men selv om jeg absolutt hadde forventninger til den lunchen ogs\u00e5 var det likevel middagen p\u00e5 Anne Soiphe Pics restaurant i Valence som var ventet \u00e5 gi […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":2722,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[128,44,41,32,31,46],"class_list":["post-2714","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-auvergne-rhone-alpes","tag-frankrike","tag-fransk","tag-hoy","tag-moderne","tag-tre-stjerner"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2714","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2714"}],"version-history":[{"count":2,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2714\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2734,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2714\/revisions\/2734"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2722"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2714"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2714"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2714"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Utsiden](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/P4287109-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/P4297198-e1529157508545-768x1024.jpg\")
<\/a>![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/P4287113-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Appetittvekkere](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/P4287115-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Appetittvekkere](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/P4287116-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Asparges](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/P4287124-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Artisjokk](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/P4287128-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"...](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/P4287134-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Berlingots](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/P4287135-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Honningmarinert](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/P4287145-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Irish](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/P4287151-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Hummer,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/P4287157-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Hereford,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/P4287164-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Brie](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/P4287168-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Grapefrukt,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/P4297176-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Sjokolade,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/P4297183-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Petit](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/P4297190-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Petit](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/P4297191-1024x768.jpg\")
<\/a>
\nRettene helte klart i retning av \u00e5 dyrke kompleksitet i smaksbildet fremfor rendyrkede smaker der r\u00e5varene f\u00e5r skinne. Det er mulig det er hukommelsen, men fra forrige gang husket jeg Pics kj\u00f8kken som langt mer fransk-orientert enn det jeg fikk servert i dette m\u00e5ltidet. Og selv om det smakssterke retter, var det ikke alle de fremmede kombinasjonene satt like godt. Som sagt, s\u00e5 kan det v\u00e6re minnet, men jeg tror jeg jeg likte Pic hakket bedre i 2012 enn jeg gjorde i 2018.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"