\nAdresse: 7 Rue de la Plage, 29550 Plomodiern, Frankrike
\nWebside: http:\/\/aubergedesglazick.com<\/a><\/p>\n
Forrige innlegg var fra en lunch p\u00e5 Manior de la Boulaie<\/a> utenfor Nantes, og jeg fortsetter videre i sporene fra \u00e5rets sommerferie. Etter et par netter i Saint-Malo hadde vi n\u00e5 forflyttet oss videre til Locronan, helt ytterst i Vest-Bretagne. Locronan skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re hakket mer s\u00f8vndyssende enn jeg hadde sett for meg, men hovedgrunnen til at vi i det hele tatt hadde beveget oss s\u00e5 langt ut mot spissen av Bretagne var selvsagt fordi jeg hadde plukket meg ut en restaurant som skulle bes\u00f8kes.<\/p>\n N\u00e5 var det lunch p\u00e5 Auberge des Glazicks i Plomodiern som sto p\u00e5 programmet, og denne gangen var det ikke bare nok et restaurantbes\u00f8k. For en gang skyld hadde vi faktisk noe \u00e5 feire, for p\u00e5 samme dato for n\u00f8yaktig ett \u00e5r tidligere giftet jeg meg med Marianne. V\u00e5r f\u00f8rste bryllupsdag der alts\u00e5!<\/p>\n Auberge des Glazicks hadde havnet i s\u00f8kelyset mitt etter at jeg hadde sett en fransk avis lansere stedet som en av de aktuelle kandidatene til tre stjerner av Michelin, men som ikke n\u00e5dde opp i 2018. N\u00e5 hadde jeg ford\u00f8yd skuffelsen over en av de andre kandidatene<\/a> som ble lansert i samme avis, s\u00e5 forventningene var ganske moderate denne gangen. Alts\u00e5 lite utover at jeg h\u00e5pet p\u00e5 et godt m\u00e5ltid og noen hyggelige timer til bords med min vakre kone.<\/p>\n Olivier Bellin, som er eier og kj\u00f8kkensjef p\u00e5 Auberge des Glazicks, flyttet til Paris etter kokkeskolen i Quimper i 1995. I Paris jobbet han et par \u00e5r med nylig avd\u00f8de Jo\u00ebl Robuchon f\u00f8r han forflyttet seg tilbake til Bretagne og La Roche-Bernard. Der jobbet han p\u00e5 tostjerneren l\u2019Auberge Bretonne hos Jacques Thorel og ble der frem til han flyttet hjem for \u00e5 ta over kj\u00f8kkenet p\u00e5 familierestauranten i Plomodieren i 1998. Frem til da hadde Auberge des Glazicks v\u00e6rt et sv\u00e6rt enkelt spisested, men med Olivier Bellin begynte transformasjonen til en topprestaurant.<\/p>\n Det skulle fortsatt g\u00e5 en del \u00e5r f\u00f8r det ga uttelling hos Michelin, men i 2005 fikk de utdelt sin f\u00f8rste stjerne. Siden 2010 har det hatt to stjerner, og hos Gault Millau har de for \u00f8yeblikket 17,5\/20 poeng. I 2017 \u00e5pnet han for \u00f8vrig Hong Kong-restauranten The Ocean p\u00e5 kj\u00f8pesenteret The Pulse, som ogs\u00e5 har klart \u00e5 etablere seg med en Michelinstjerne.<\/p>\n Jeg hadde nok sett for meg at rammen skulle v\u00e6re hakket hyggeligere, men v\u00e6rgudene i Bretagne var definitivt ikke p\u00e5 v\u00e5rt lag denne dagen. Allerede ute p\u00e5 parkeringsplassen ble vi m\u00f8tt av en ung servit\u00f8rinne med en diger paraply, som hadde som oppgave \u00e5 beskytte oss fra det horisontale regnet p\u00e5 vei inn til restauranten. Vel inne ble vi plasserte ved et vindusbord, men stedet som visst nok skal kunne by p\u00e5 flott utsikt over Douarnenez-bukta hadde kun t\u00e5ke \u00e5 by oss.<\/p>\n P\u00e5 innsiden hadde de heldigvis mer. Der fikk vi valget mellom de tre menyene Menu Saveur (98 \u20ac), Menu Plaisir (125 \u20ac) eller Menu Passion (225 \u20ac). Siden vi skulle feire, og de fint kunne gj\u00f8re de n\u00f8dvendige justeringene til en gravidvennlig meny for de av oss det m\u00e5tte gjelde, s\u00e5 ble det full pakke i matveien. Allerede p\u00e5 appetittvekkerne var de f\u00f8rste justeringene fra kj\u00f8kkenet unnagjort, der skylte v\u00e5re amuse-bouche ned med henholdsvis champagne og fruktjuice.<\/p>\n F\u00f8rste rett begynner d\u00e5rlig i dette innlegget, rett og slett fordi hukommelsen svikter totalt, samtidig som notatene mine fra starten av m\u00e5ltidet er renspikket kaos. Menyen jeg en utskrift av sier \u00abPoitrine de cochon en supplement\u00bb, alts\u00e5 noe svineribbe. Mens et sted i notatene mine finner jeg kun de kryptiske \u00abrischips med blekk\u00bb. Jeg tror de to bildene nedenfor begge stammer fra f\u00f8rste rett, men ikke engang det er jeg 100% sikker p\u00e5. Jeg gir dere derfor bildene og hopper elegant videre til noe jeg faktisk erindrer.<\/p>\n Sj\u00f8kreps og blodpudding er ikke en kombinasjon som umiddelbart klinger pent i \u00f8rene mine, men det var akkurat dit Olivier Bellin ville ta oss i rett nummer to. Uten at jeg helt fikk taket p\u00e5 hvorfor, skulle vi begynne med kloen og deretter g\u00e5 videre til halen som skulle blandes sammen med blodpuddingen. Det vil si, pudding var strengt tatt ikke det mest dekkende ordet, det var mer snakk om en myk pur\u00e9 p\u00e5 grisblod. I tillegg fulgte syrlig br\u00f8nnkarse, basilikumolje og en spr\u00f8 kjeks som ble presentert som cr\u00eape, men som trolig var en variant av den bretonske broren galette som lages p\u00e5 bokhvete.<\/p>\n Selv om kombinasjonen fortsatt virker sn\u00e5l p\u00e5 meg, s\u00e5 funket dette faktisk veldig bra. Krepsen var grillet og hadde akkurat f\u00e5tt den n\u00f8dvendige varmebehandlingen til at den fortsatt var myk, delikat og deilig. Svineblod har en lett s\u00f8tlig smak som s\u00e5nn sett ligger litt i samme terreng som krepsekj\u00f8ttet. Likevel har den en fylde som utfylte sj\u00f8krepsen p\u00e5 en merksnodig m\u00e5te, og sluttresultatet landet faktisk ganske fjellst\u00f8tt.<\/p>\n Lunchens beste rett var hummer, der tre ulike varianter av skalldyret var tilberedt. Den f\u00f8rste var en bit tempurastekt hummer toppet med en skive av speket svinekj\u00f8tt. I midten l\u00e5 hummerhalen som ble servert med en skive terrin p\u00e5 hodekj\u00f8tt av svin, og under fantes det kirseb\u00e6r og haricotb\u00f8nner. Til slutt var det hummerkloen sammen med sitronpur\u00e9. Alt sammen ble bundet sammen av en innkokt hummersaus.<\/p>\n Det er slettes ikke alltid jeg er hemningsl\u00f8st begeistret for kj\u00f8ttinnslag i fisk og skalldyrsretter. Faktisk synes jeg ofte det blir et fremmedelement som jeg ikke alltid forst\u00e5r intensjonen bak. Egentlig var jeg ikke helt sikker p\u00e5 hensikten her heller, men det smakte uansett usannsynlig bra. Akkurat som med sj\u00f8krepsen, var hummeren kokt til perfeksjon og dette er muligens den aller beste hummeren jeg har f\u00e5tt servert. Det er slettes ikke alle som behersker kunsten, og jeg tror Marc Veyrat<\/a> med fordel kunne tatt et kurs i tilbereding av hummer hos Olivier Bellin.<\/p>\n Den muntlige presentasjonen av neste rett var av det minimalistiske slaget, men med et par sp\u00f8rsm\u00e5l i etterkant fikk jeg da fanget opp noe. Det som ble presentert som meat ravioli viste seg \u00e5 v\u00e6re et fyll best\u00e5ende av en blanding av syltelabber og bokhvete. Raviolien l\u00e5 i en sv\u00e6rt luftig og lett fiskesuppe. Man begynte virkelig \u00e5 ane at Bellin hadde en forkj\u00e6rlighet for \u00e5 implementere et innslag av svin i sine retter.<\/p>\n Selv om dette ble presentert som en kj\u00f8ttrett var det likevel suppen som imponerte mest. Den var lett og ganske mild, men hadde likevel god dybde. Noen vil muligens hevde at den var lite karakteristisk, men for min del var passet den fint inn i et landskap for ganske velsmakende klassisk fransk kj\u00f8kken.<\/p>\n Marianne for\u00f8vrig, som da var gravid i femte m\u00e5ned og opptatt av sine manglende food cravings, spekulerte p\u00e5 om ikke nettopp denne suppen kunne v\u00e6re en passende rett \u00e5 kreve i tide og utide i de kommende m\u00e5nedene. S\u00e5 der andre gravide gjerne n\u00f8yer seg med \u00e5 f\u00e5 oppheng i Love Hearts, isbiter, berlinerboller eller spekesild velger(!) alts\u00e5 min kone seg en rett fra en stjernerestaurant. Det er jammen ikke alltid lett \u00e5 v\u00e6re meg, men hjemme har hun nok fortsatt v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 forholde seg til mer hverdagslig middagsretter.<\/p>\n Til fisk var det pannestekt havabbor p\u00e5 menyen. Med den fulgt tomatkrem, fermentert riskrem, artiskokk rullet i bacon og en saus basert p\u00e5 tomat og kyllingkraft. Hvit fisk, tomat og artiskokk var i ganske trygt og velkjent terreng. Det som skilte retten fra mengden var kanskje f\u00f8rst og fremst sausen, som gjorde retten kraftigere enn man tilsynelatende kunne se for seg. Fiskeskinnet kunne med fordel v\u00e6rt litt mer spenstig, men ellers var dette en vellykket rett.<\/p>\n P\u00e5 bakgrunn av de foreg\u00e5ende rettene var det ingen grunn til \u00e5 bli overrasket over at Oliviers Bellins kj\u00f8ttrett var p\u00e5 svin. Like forutsigbart var det egentlig ogs\u00e5 at svinet hadde f\u00e5tt sitt innslag fra havet, i og med at alle sj\u00f8rettene hadde hatt sitt innslag av svin. Dermed fikk vi servert confitert svineribbe med sj\u00f8snegler, blekksprut, erter, k\u00e5l og en saus p\u00e5 syltelabber.<\/p>\n Visuelt var retten et totalt kaos, og selv det helt sikkert ikke var intensjon fra Bellins side gikk mine tanker til Massimo Botturas \u00aboops i dropped the lemon tart\u00bb<\/a>. Her var det selvsagt ikke like innstudert, men mest av alt s\u00e5 det ut som alle ingrediensen var kastet p\u00e5 tallerkenen. Ellers var retten ganske godt krydret, noe som ga en varm f\u00f8lelse ganen uten at den fremsto som utpreget sterk. Totalinntrykket av retten for \u00f8vrig var et sprikende smaksbilde og i mine \u00f8yne ettermiddagens klart svakeste rett.<\/p>\n Da vi kom til f\u00f8rste dessert hadde vi f\u00e5tt to valg og her har nok min haltende engelsk spilt meg et puss. Muntlig ble vi spurt om vi \u00f8nsket \u00abapricot\u00bb eller det jeg oppfattet som \u00abseaweed\u00bb. Sistnevnte h\u00f8res kanskje litt outrert ut, men det er faktisk noen som eksperimenterer med den slags i desserter, s\u00e5 utenkelig var det definitivt ikke. Det var f\u00f8rst da jeg var hjemme igjen at jeg forsto at det slettes ikke var tang og tare som var det ene alternativet, men buckwheat. Kanskje ikke helt ulogisk, etter \u00e5 ha knasket et utall varianter galletes, den lokale bokhvetepannekaken som er sv\u00e6rt utberedt i hele Bretagne.<\/p>\n Jeg hadde alts\u00e5 g\u00e5tt for alternativ nummer to som var aprikos. To halve aprikoser l\u00e5 i en krydderlake som var en infusjon p\u00e5 vanilje, kardemomme, ingef\u00e6r, kanel og 10-12 andre ulike krydder. En litt uspennende rett, selv om krydderlaken trakk helhetsinntrykket opp en smule. Helt fri for bokhvete var for \u00f8vrig ikke denne retten heller, for de spr\u00f8 innslagene besto nemlig av n\u00f8tter og bokhvete.<\/p>\n Siste dessert var basert p\u00e5 jordb\u00e6r og basilikum. En terte med basilikumkrem var toppet med ulike varianter av jordb\u00e6r. Her fant man b\u00e5de jordb\u00e6rskum, marinerte jordb\u00e6r og dehydrerte utgaver av b\u00e6ret. I tillegg var det noen sm\u00e5 detaljer som noen crunchy biter p\u00e5 basilikum og en pesto-aktig saus. N\u00e5r det gjaldt selve tertebunn, tror jeg nok en gang bokhvete hadde hatt f\u00e5tt lov \u00e5 ha en finger med i spillet. Ved siden av fikk vi dessuten servert en iskrem laget p\u00e5 den lokale sm\u00f8rkjeksen Sabl\u00e8 Breton<\/p>\n Dette var en bra gjennomf\u00f8rt dessert med smaker som kledde hverandre godt og solid h\u00e5ndverk. Smaksmessig traff den meg ogs\u00e5 bedre enn den f\u00f8rste desserten, men da b\u00f8r det ogs\u00e5 nevnes at aprikos ikke er blant mine favoritter. Skulle jeg plukke noe p\u00e5 denne desserten, s\u00e5 skulle jeg kanskje \u00f8nske meg et lite sterkere innslag av syre i retten.<\/p>\n Mot slutten av m\u00e5ltidet fikk vi ogs\u00e5 servert noen steiner, et par lys og et skilt som understreket at de hadde f\u00e5tt med seg ett\u00e5rsjubileet v\u00e5rt. Etter at lysene var brent ut, fikk vi tilbud om \u00e5 fortsette feiringen i loungen deres med kaffe og petit four. Der fikk vi f\u00f8rst et stativ med vannbakkels fylt med r\u00f8dbetekrem, biter av traneb\u00e6rgel\u00e9 og bringeb\u00e6rterter. Mens vi slurpet i oss kaffen fikk vi ogs\u00e5 inn ett brett med sm\u00e5 sjokolader. Da var feringen imidlertid n\u00e5dd slike h\u00f8yder at jeg ikke lenger var i stand til \u00e5 huske innholdet, men jeg tror jeg drar kjensel p\u00e5 b\u00e5de nougat, karamell og sjokolademillefeuille.<\/p>\n I l\u00f8pet av m\u00e5ltidet hadde intensiteten i regnet avtatt og et lite \u00f8yeblikk under desserten kunne vi til og med et \u00f8yeblikk skimte kystlinjen gjennom skodden. Men ser vi bort fra v\u00e6ret hadde Olivier Bellin et gjennomf\u00f8rt bra m\u00e5ltid. Et par s\u00e6rtrekk i hans kokkelering bet jeg meg merke til i l\u00f8pet av ettermiddagen, og en av dem var at alle rettene unntatt dessertene hadde en kombinasjon av sj\u00f8 og svin. En annen bemerkelsesverdig ting var at bokhvete var et gjennomg\u00e5ende innslag i de fleste av rettene der. Utover dette vil jeg beskrive Auberge des Glazicks som en lett modernisering av et relativt klassisk orientert kj\u00f8kken der Bellin bruker typiske Bretagne-r\u00e5varer for \u00e5 skape sitt matunivers. Det lykkes han godt med og m\u00e5ltidet en vellykket ramme for feiringen av v\u00e5rt papirbryllup.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Bes\u00f8kt: 29.07.2018 Adresse: 7 Rue de la Plage, 29550 Plomodiern, Frankrike Webside: http:\/\/aubergedesglazick.com Forrige innlegg var fra en lunch p\u00e5 Manior de la Boulaie utenfor Nantes, og jeg fortsetter videre i sporene fra \u00e5rets sommerferie. Etter et par netter i Saint-Malo hadde vi n\u00e5 forflyttet oss videre til Locronan, helt ytterst i Vest-Bretagne. Locronan skulle […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":2863,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[140,44,41,32,33],"class_list":["post-2854","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-bretagne","tag-frankrike","tag-fransk","tag-hoy","tag-to-stjerner"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2854","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2854"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2854\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2870,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2854\/revisions\/2870"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2863"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2854"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2854"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2854"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Auberge](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/10\/P7297822-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Appetittvekkere\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/10\/P7297770-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"H\u00f8yst](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/10\/P7297773-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"...](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/10\/P7297776-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Sj\u00f8kreps](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/10\/P7297780-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Hummer,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/10\/P7297783-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Svineravoli](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/10\/P7297788-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Havabbor,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/10\/P7297792-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Svin,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/10\/P7297795-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Aprikos](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/10\/P7297798-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Jordb\u00e6r,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/10\/P7297805-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Jordb\u00e6r,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/10\/P7297808-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Rullestein](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/10\/P7297812-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Petit](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/10\/P7297813-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Petit](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/10\/P7297818-1024x768.jpg\")
<\/a>