\nAdresse:\u00a0Schweigaards gate 15B, 0191 Oslo
\nWebside:\u00a0https:\/\/maaemo.no\/<\/a><\/p>\n
Dette innlegget skal for det meste handle om et nylig bes\u00f8k p\u00e5 Maaemo, men p\u00e5 f\u00f8rstkommende mandag blir 2019-utgaven av den nordiske Michelinguiden presentert og det krever ogs\u00e5 litt oppmerksomhet. Jeg pleier i forkant av lanseringene \u00e5 synse litt p\u00e5 hva jeg tror kommer til \u00e5 skje, vanligvis i et eget innlegg. I \u00e5r har jeg imidlertid spist s\u00e5pass lite i Norge, s\u00e5 jeg tar det heller innledningsvis i en mer komprimert form her. Bortsett fra to, tre m\u00e5ltider p\u00e5 henholdsvis \u00c0 L\u2019aise<\/a> og Kontrast<\/a> siste \u00e5ret har det kun v\u00e6rt noen f\u00e5 m\u00e5ltider innenfor landegrensene. Men jeg drister meg likevel utp\u00e5 med noen vurderinger, s\u00e5 f\u00e5r det heller v\u00e6re at det er p\u00e5 litt tynnere grunnlag enn tidligere \u00e5r.<\/p>\n I Norden knyttes det kanskje mest spenning til Noma etter ny\u00e5pningen. De holdt stengt i fjor p\u00e5 grunn av flytting og var derfor ikke med i fjor\u00e5rets guide. I \u00e5r gj\u00f8r de comeback og sp\u00f8rsm\u00e5let er trolig om det skjer med to eller tre stjerner. Frantzen<\/a>\u00a0gjorde tilsvarende comeback i fjor, noe som endte med tre sv\u00e6rt velfortjente stjerner. Jeg tipper p\u00e5 at Noma ikke gj\u00f8r tilsvarende klatring og kommer til \u00e5 forbli p\u00e5 sine to. Jeg har imidlertid ikke spist der etter ny\u00e5pningen, s\u00e5 dette er alts\u00e5 renspikket gjetting.<\/p>\n Hvis vi ser bort fra Oslo er det hittil kun Stavanger av de norske byene som har v\u00e6rt representert med noen stjernerestauranter i guiden. Jeg har ikke v\u00e6rt i byen siden jeg spiste hos Re-Naa<\/a> i 2017, men jeg tipper at begge de to restaurantene som i dag smykker seg med en stjerne kan gj\u00f8re det samme ogs\u00e5 etter mandagskvelden.<\/p>\n I Bergen har det tidligere v\u00e6rt forventninger. Ingen restauranter har s\u00e5 langt n\u00e5dd opp, men Lysverket har av mange blitt vurdert som den skarpeste kandidaten. Der har ikke jeg v\u00e6rt siden 2016, men den gang ble jeg ikke s\u00e5 begeistret som jeg hadde p\u00e5 h\u00e5pet p\u00e5. Konklusjonen min den gang<\/a> var at det ikke kom til \u00e5 holde til noe stjerne, og s\u00e5 langt har det heller ikke gjort det. Colonialen, som ogs\u00e5 var et av byens bedre spisesteder, har i l\u00f8pet av \u00e5ret lagt om profilen og er slik jeg har forst\u00e5tt det et langt enklere spisested n\u00e5 enn da jeg var der i 2015<\/a>. De er alts\u00e5 neppe noen stjernekandidat. Selv om det aldri ble noe innlegg, s\u00e5 var jeg like fullt en tur p\u00e5 Bare Restaurant i fjor. Det var ganske bra, men noen edelt i Michelinguiden tror jeg ikke det holder til. Restaurant Nova er en annen ny\u00e5pning i byen, men den har jeg verken bes\u00f8kt eller lest noe s\u00e6rlig om. Mitt tips er at Bergen ikke har noen Michelinstjerner \u00e5 smykke seg med det kommende \u00e5ret heller.<\/p>\n Trondheim har etter hvert st\u00e5tt frem som en ganske spennende restaurantby. Credo har flyttet fra sine trange lokaler i \u00d8rjaveita og b\u00e5de R\u00f8st og Fagn fremst\u00e5r som ambisi\u00f8se spisesteder i bartebyen. De to sistnevnte har jeg aldri v\u00e6rt p\u00e5, og heller ikke ny\u00e5pningen av Credo har jeg f\u00e5tt med meg. Men allerede ved mitt forrige Credo-bes\u00f8k i 2016 var de i n\u00e6rheten av \u00e5 snuse p\u00e5 en stjerne. Magef\u00f8lelsen gj\u00f8r derfor at jeg setter en hundrings p\u00e5 at det er Credos tur til \u00e5 bli tildelt en stjerne p\u00e5 mandag.<\/p>\n Ogs\u00e5 er det min by da, Oslo! Der har Kontrast potensiale p\u00e5 \u00e5 kunne f\u00e5 en stjerne til, uten at jeg tror det kommer til \u00e5 skje p\u00e5 mandag. Verken Statholdergaarden<\/a> eller Galt<\/a> har jeg v\u00e6rt p\u00e5 siste \u00e5ret, s\u00e5 hvordan det st\u00e5r til der om dagen vet jeg ikke. Personlig synes jeg ikke Galt holdt til en stjerne da jeg var der 2017, men i og med at de fikk en i fjor regner jeg med de beholder den ogs\u00e5 neste \u00e5r. S\u00e5nn sett tror jeg det er Bent Stiansen og Statholdergaarden som er mest utsatt for \u00e5 kunne bli degradert av de to, men jeg h\u00e5per ikke det skjer. Av potensielle nye stjerner er det selvsagt A L\u2019aise det snakkes mest om. De fortjener virkelig en stjerne, men siden den ikke kom i fjor f\u00f8ler jeg meg p\u00e5 ingen m\u00e5te ikke trygg p\u00e5 at den kommer i \u00e5r heller. Faktisk drister jeg meg til \u00e5 si at den uteblir i \u00e5r ogs\u00e5, men h\u00e5per s\u00e5 inderlig at jeg tar feil. N\u00e5r det gjelder Maaemo m\u00e5 du enten lese deg gjennom resten av innlegget, alternativt scrolle til bunn om du ikke gidder\u2026<\/p>\n Og s\u00e5 var det alts\u00e5 Maaemo da\u2026<\/p>\n Det er ingen hemmelighet at jeg er svak for sydeuropeiske kj\u00f8kken, noe som gj\u00f8r at jeg stadig vekk m\u00e5 ha meg en utenlandstur for \u00e5 spise noen gode m\u00e5ltider. Jeg har liksom brukt lands som Frankrike, Italia, Spania eller Tyskland for den del, som en kulinarisk lekegrind proppfull av de morsomste leker. Men som relativt fersk babypappa har verden plutselig blitt langt mer sentrert om hjemmet i Asker og handlingsrommet for hvilke avstikkere jeg kan tillate meg har definitivt blitt mindre.<\/p>\n Med fem m\u00e5neder siden forrige utenlandstur hadde abstinensene for noe mat fra \u00f8verste hylle for lengst meldt seg. Jeg visste selvsagt at det ville komme, b\u00e5de barn og desperasjonen etter det ekstraordin\u00e6re p\u00e5 matfatet, men som litt mer stedbundet m\u00e5 jeg f\u00e5 utl\u00f8p for de lystene mer lokalt. Derfor var jeg allerede p\u00e5 senh\u00f8sten i fjor forutseende nok til \u00e5 skaffe meg en reservasjon p\u00e5 Maaemo i starten av februar.<\/p>\n Mitt f\u00f8rste bes\u00f8k p\u00e5 Maaemo var i 2011, og n\u00e5 var det g\u00e5tt to og et halvt \u00e5r siden forrige gang<\/a>. S\u00e5nn sett var det p\u00e5 tide, for det er jo greit \u00e5 vite litt om hva som r\u00f8rer seg i toppsjiktet p\u00e5 hjemlige trakter ogs\u00e5. Dermed var det bare \u00e5 trosse kulde og sn\u00f8f\u00f8yk for en lunch hvor det skulle testes ut hvordan Maaemo tar seg ut i vinterdrakt i 2019.<\/p>\n Valgmulighetene p\u00e5 Maaemo er som de har v\u00e6rt i mange \u00e5r, det vil si ingen n\u00e5r det gjelder maten. Man m\u00e5 alts\u00e5 ta til takke med menyen til 3000 kroner, noe som er mye penger, men helt eksepsjonelt for en trestjerner er det dessverre ikke. Med sm\u00e5tt og stort var det tjueto ulike serveringer i menyen denne ettermiddagen, og med et h\u00f8yt tempo i serveringene gikk det for fort i svingene til \u00e5 f\u00e5 med seg alt. I tillegg er det tekniske retter med mye detaljer, s\u00e5 det er ganske mye man potensielt kan \u00e5 f\u00e5 med seg. Fokuset her ligger p\u00e5 de for meg nye rettene, s\u00e5 f\u00e5r du heller klikke deg hit<\/a> eller hit<\/a> om du vil lese mer om signaturrettene.<\/p>\n Det begynte med tre ulike appetittvekkere som kom p\u00e5 bordet en etter en. F\u00f8rst var det en varm potetlompe, som servit\u00f8ren sa var toppet med hummerklo, nepe og oxalis. Menyen jeg fikk i etterkant motsier imidlertid servit\u00f8ren og mener det var sj\u00f8kreps, og jeg holder en knapp p\u00e5 menyen i dette tilfellet. Appetittvekker nummer to ble presentert som en slags canneloni laget p\u00e5 karamellisert l\u00f8k, noe som vel spilte p\u00e5 sylinderformen. R\u00f8ret var fylt med rakfisk, som i dette tilfellet var fermentert i seks m\u00e5neder, og var toppet med sm\u00e5 dotter av fluid gel p\u00e5 epleeddik og pepperrot. Siste sm\u00e5tygg ut var en puffet liten sak som ikke ble presentert utover de tre ordene andelever og rabarbra. Det er var en fin variasjon p\u00e5 introen her, og Espen har baller som t\u00f8r \u00e5 servere et sv\u00e6rt internasjonalt gjestegrunnlag rakfisk.<\/p>\n Etter de f\u00f8rste tyggene kom f\u00f8rste rett p\u00e5 tallerken. Innholdet var en gammel kjenning for alle som en eller annen gang har spist p\u00e5 Maameo, signaturretten \u00f8stersemulsjon med bl\u00e5skjellsaus og dillolje. Denne gangen var imidlertid ikke retten helt slik jeg husker den fra tidligere. Smaksmessig kan jeg ikke si at det var noen forskjell, men temperaturene kan jeg virkelig ikke huske slik som dette. Geleen og emulsjonen fremsto n\u00e6rmest kj\u00f8leskapskald, muligens fordi sausen i beste fall var lunken. Resultatet var at fettet fra emulsjonen ble sittende som et ekstra lag i ganen, og den f\u00f8lelsen kan jeg virkelig ikke huske \u00e5 ha hatt de tre tidligere anledningene jeg har f\u00e5tt servert denne retten. Dette var rett og slett en nedtur.<\/p>\n Neste rett ut var kamskjell fra Steigen. Skjellet var tilberedt i skallet, posjert i brunet sm\u00f8r og fermentert sellerijuice. Min f\u00f8rste tanke var at kamskjellet fort kunne tape i kamp mot fermentert rotfrukt, men det myke skjellet sto seg faktisk veldig fint med den tilberdingen. Skjellet ble servert sammen med en dashi laget p\u00e5 dehydrert, r\u00f8kt kamskjellrogn og var tilsatt litt verbenaolje. Dashien hadde bra dybde og dette var en brillefin start og en skikkelig vinterrett med r\u00e5varer i sesong.<\/p>\n N\u00e5 var det torsk fra Lofoten som sto for tur. Torskeloin var bakt i ovn og ble servert meden saus av fermentert hvit asparges. I tillegg fulgte vinterurter, tapioka trukket i syltet pepperot og til slutt ble sausen sprukket med ramsl\u00f8kolje. Ogs\u00e5 torskenretten leverte bra, Den var selvsagt ypperlig tilberedt, men s\u00e5 pleier det da heller ikke v\u00e6re det tekniske det skorter p\u00e5 de gangene jeg har noe \u00e5 utsette p\u00e5 Maaemo. Men ogs\u00e5 smaksmessig fungerte dette, selv om det nok var et hakk ned fra kamskjellet.<\/p>\n S\u00e5 var det klart for nok en av Maaemos mange klassikere. Sj\u00f8kreps med gran var en av fire retter som har st\u00e5tt p\u00e5 menyen siden mitt f\u00f8rste bes\u00f8k i 2011, den gang med en litt mer teatralsk presentasjon med t\u00f8rris. Jeg spiste denne retten senest i fjor, men dette var heller ikke slik jeg husket den. Selv om det rent teknisk var perfekt, var det ett eller annet som manglet her. Dette smakte rett og slett tamt og langt svakere enn de tidligere minnene om samme rett. Hvorfor er jeg rett og slett usikker p\u00e5, for jeg er ikke sikker p\u00e5 at de har endret noe p\u00e5 oppskriften. Det kan ha v\u00e6rt dagsformen min..<\/p>\n N\u00e5 var det klart for \u00e5l, og s\u00e5nn jeg forsto det p\u00e5 servit\u00f8ren var det f\u00f8rste gang de hadde dette p\u00e5 menyen. \u00c5len var forsiktig kokt i tre timer og til slutt grillet og penslet med bj\u00f8rkesirup. Den ble servert med en syrlig salat av fermentert k\u00e5l, svarthyll og et varmt skum av eggemulsjon. \u00c5l har en ganske karakteristisk egensmak og for meg var ikke matchen mot den litt spisse syrligheten fra den fermenterte k\u00e5len spesielt vellykket. En rett godt under pari i min bok og et ganske typisk eksempel p\u00e5 at Maaemo oftere enn andre restauranter p\u00e5 \u00f8verste hylle ikke treffer meg med rettene de komponerer. \u00c5rsaken er selvsagt at de v\u00e5ger \u00e5 gj\u00f8re mye ingen andre har gjort f\u00f8r, de risikerer rett og slett mer enn de fleste og utfordrer selv de mest bespiste ganer.<\/p>\n Maaemo traff meg ikke veldig godt med forrige rett, og n\u00e5 var det r\u00f8ye som hadde f\u00e5tt jobben med \u00e5 f\u00e5 dem tilbake p\u00e5 sporet. Den kom fra et sted jeg aldri har h\u00f8rt om, eventuelt klarte jeg ikke trenge meg gjennom den forvrengte uttalen fra den engelsktalende servit\u00f8ren. Det var i alle fall et sted i n\u00e6rheten av Lofoten.<\/p>\n R\u00f8yen var lettr\u00f8kt med eiener, f\u00f8r den deretter var bakt i ovn og servert sammen med en l\u00f8kpure og en sv\u00e6rt syrlig saus som skulle matche det naturlige fettet i fisken. Sausen, som besto av v\u00e6sken fra syltet l\u00f8k og smakt til med akevitt og en olje p\u00e5 brent l\u00f8k, levde virkelig opp til l\u00f8ftet fra servit\u00f8ren om sin syrlighet. Isolert var den ogs\u00e5 veldig god, og mye syre hadde nok sin misjon mot fiskefettet. Likevel tok jeg meg i \u00e5 tenke, smaker jeg egentlig noe av r\u00f8yen i det hele tatt? Konklusjonen ble at det gjorde jeg ikke, smaksl\u00f8kene mine kjente egentlig bare syltelake.<\/p>\n Maaemo var vel f\u00f8rst ute med \u00e5 ha en egen br\u00f8dservering, i alle fall her til lands. Jeg digger godt br\u00f8d med sm\u00f8r og husker fortsatt \u00abhvete og hvete\u00bb-retten fra mitt f\u00f8rste m\u00e5ltid her. Den gang fikk hvetebr\u00f8det selskap med sm\u00f8r og hvete\u00f8l. Hva slags drikke de serverer til i dag vet jeg ikke, for jeg holdt meg p\u00e5 alkoholfritt, men br\u00f8det lages fortsatt p\u00e5 hvete. Dagens br\u00f8d minner uansett lite om det serverte i starten. I tillegg var det bakverket over\u00f8st med karamellisert bj\u00f8rkesevje, noe som kanskje mer s\u00e6rpreg, men bortsett fra det ga det meg egentlig ikke s\u00e5 mye. Jeg tok meg i \u00e5 savne den originale br\u00f8dserveringen.<\/p>\n S\u00e5 var det klart den tredje i rekken av Maaemos klassikere, nemlig r\u00f8mmegr\u00f8ten. Denne fikk jeg ogs\u00e5 servert p\u00e5 minnemiddagen til Kokke-Karla p\u00e5 Kontrast i fjor h\u00f8st, der Espen var en av de som deltok p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Den gang tok jeg meg i \u00e5 tenke at gr\u00f8ten faktisk var enda bedre enn jeg husket, en vurdering som holdt seg ogs\u00e5 denne gangen. Det er mulig noen mener at gr\u00f8t ikke er en topprestaurant verdig, men r\u00f8mmegr\u00f8ten med revet reinsdyrshjerte og plommeeddik er uansett veldig god. Og det holder egentlig for meg.<\/p>\n R\u00f8mmegr\u00f8ten var det et skille som markerte at det var slutt p\u00e5 sj\u00f8mat, og n\u00e5 skulle vi videre med noen kj\u00f8ttbaserte retter. Rett nok var det k\u00e5lrot som tilsynelatende var hovedr\u00e5varen iden f\u00f8rste sav dem, men buljongen som fulgte med var n\u00e6rmest sauekj\u00f8tt i flytende form. Tynne skiver av saltbakt k\u00e5lrot var dandert til en rose midt i sk\u00e5len. Deretter ble buljongen tilsatt, som var kokt p\u00e5 fenal\u00e5r.<\/p>\n Buljongen luktet sau lang vei, og smakte virkelig ogs\u00e5 saltet sau i lange baner. Sau har en karakteristisk smak, og den var rendyrket og virkelig fremhevet i denne retten. Ved f\u00f8rste bit synes jeg k\u00e5lroten ble litt anonym til den salte og kraftige buljongen, men det gikk seg liksom greit til. Etter \u00e5 ha spist litt ble jeg veldig forn\u00f8yd med denne.<\/p>\n Jeg nevnte tidligere at Maaemo v\u00e5ger \u00e5 utfordre, noe denne retten er et eksempel p\u00e5. De t\u00f8r \u00e5 skille seg ut av mengden, og det gj\u00f8r det p\u00e5 en m\u00e5te som aldri fremst\u00e5r som outrert slik det tidvis tenderer mot p\u00e5 Noma. Jeg vet ikke om denne retten g\u00e5r rett hjem hos alle som bes\u00f8ker Maaemo, men hos meg traff de uansett godt.<\/p>\n Kveldens hovedrett var and og b\u00f8d p\u00e5 overraskende harmoniske smaker, gitt at den kom fra Maaemo. Den besto av et stykke andebryst sammen med en tilsvarende mengde mousse laget p\u00e5 and og fl\u00f8te. Under de to andekomponentene fulgte en kastanjepure og p\u00e5 toppen var det det noen jordskokkblader, laget p\u00e5 dehydrert jordskokkpure og smaksatt med tytteb\u00e6r. Den skummende sausen var basert andekraft, sm\u00f8r og tytteb\u00e6reddik. Smaksmessig husker jeg det som at dette leverte veldig bra, men av en \u00e5rsak som ikke trengs nevnes her ble jeg litt distrahert og glemte fort hvordan dette faktisk smakte.<\/p>\n Osteretten, best\u00e5ende av frossent pulver p\u00e5 bl\u00e5muggost i kombinasjon med sort trompetsopp, har jeg f\u00e5tt servert ved alle mine fire m\u00e5ltider. Rett nok har det v\u00e6rt benyttet ulike oster, sist var det Kraftkar og denne gangen F\u00f8nix fra Stavanger Ysteri. Ellers fremst\u00e5r denne veldig lik utgaven jeg fikk servert ved forrige bes\u00f8k i 2016.<\/p>\n M\u00e5ltidet gikk mot slutten og det var klart for desserter. F\u00f8rst ut var en sorbet p\u00e5 melk og epleblomsteddik. Denne var kombinert med en fermentert bl\u00e5b\u00e6rsaus og til slutt toppet med italiensk marengs og granpulver. Iskremen var fenomenal, med en helt fantastisk god syre. Samspillet med syrlighet og s\u00f8t marengs er ganske tradisjonell og velbrukt, og det er n\u00e6rliggende \u00e5 tenke sitronterte bare med et annet smaksbilde. Her var det i tillegg til fruktigheten hentet smaker fra skogen i form av gran og bl\u00e5b\u00e6r, en kombinasjon som var utrolig vellykket. Det var fin balanse mellom syre og s\u00f8dme og smaker som kledde hverandre godt.<\/p>\n Det er sikkert en skallet fyr som kunne funnet noe \u00e5 pirke i her ogs\u00e5, for eksempel en tidligere Palace-kokk som ville hevdet at det manglet noe spr\u00f8tt. Men det savnet var frav\u00e6rende for min del som gir denne desserten to digre tomler opp. Som \u00e5rets f\u00f8rste m\u00e5ltid er det lenge til jeg skal oppsummere de beste 2019-rettene, men denne kunne fint havnet inn p\u00e5 fjor\u00e5rets liste, og da er det ingen grunn til at den ikke kommer til \u00e5 v\u00e6re en het kandidat for \u00e5rets liste ogs\u00e5.<\/p>\n Siste rett var nok en signaturrett, og fjerde rett som har st\u00e5tt p\u00e5 menyen siden tidenes morgen. Iskremen p\u00e5 brunet sm\u00f8r var akkurat slik jeg erindret den fra tidigere m\u00e5ltider. En ting er at det smaker utrolig bra, men en annen ting som virkelig imponerer meg her er teksturen. Er det noen som helst restaurant som leverer bedre konsistens p\u00e5 en iskrem enn det Maaemo gj\u00f8r p\u00e5 denne? Jeg vet i alle fall ikke hvem det skulle v\u00e6re, og om du har noen kandidater s\u00e5 tips meg gjerne. Ellers har denne retten v\u00e6rt omtalt s\u00e5 mye, b\u00e5de av meg og mange andre, at jeg n\u00f8yer meg med \u00e5 henvise til \u00e5 tidligere innlegg.<\/p>\n S\u00e5 var vi kommet til veis ende og det var tid for kaffe med n\u00e5gg\u00e5 att\u00e5t. Eller petit four som det gjerne heter p\u00e5 restaurant. Ved forrige bes\u00f8k var det tre ulike biter. En kule med flytende vaffel, en brunostterte og en fake sjokolade p\u00e5 fermentert bokhvete. Alle de tre bitene dukket opp denne gangen ogs\u00e5, selv om i alle fall vaffelen hadde f\u00e5tt en ny smak som f\u00f8lge. Av de tre synes jeg fortsatt \u00absjokoladen\u00bb laget p\u00e5 fermentert bokhvete ikke er noen utpreget god ide, mens de to andre leverer helt fint. Utvalget denne gangen var utvidet ytterligere tre sorter. Den ene var en kn\u00f8ttliten grankongle lagret p\u00e5 sirup, mens en annen var en flat vaffel med sauefett. Det var imidlertid den siste av dem jeg gledet meg mest til. For med Frantzens enormt gode kardemommebolle<\/a> fortsatt sm\u00e5friskt i minnet, gledet jeg meg virkelig til Maaemos kanelbolle. Dessverre ble det en aldri s\u00e5 liten nedtur, men konglen var derimot en vinner.<\/p>\n Et bes\u00f8k p\u00e5 Maaemo gir meg litt f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re turist i egen by, for i l\u00f8pet av m\u00e5ltidet kunne jeg ikke h\u00f8re ett eneste ord norsk. S\u00e5nn sett er det en litt merkelig eksotisk f\u00f8lelse over en restaurant som matmessig fokuserer p\u00e5 det helnorske. Der skiller opplevelsen p\u00e5 Maaemo seg markant fra andre nordiske restauranter, da kommunikasjonen i stor grad har g\u00e5tt i skandinavisk n\u00e5r jeg har spist p\u00e5 restauranter som Noma, Geranium eller Frantzen. Samtidig er spr\u00e5ket en liten parentes, det viktigste er definitivt at det serveres bra mat.<\/p>\n Ved forrige bes\u00f8k her var servicen rett og slett spektakul\u00e6rt bra. De levde ikke opp til samme niv\u00e5et denne gangen, men fortsatt er niv\u00e5et p\u00e5 servicen skyh\u00f8yt. Jeg skulle kanskje \u00f8nsket meg litt mer personlighet fra servit\u00f8rene, for de fremst\u00e5r ofte mer som profesjonelle enn hjertelige. Jeg synes ogs\u00e5 tempoet p\u00e5 m\u00e5ltidet er un\u00f8dvendig h\u00f8yt, og det f\u00f8les som de rusher p\u00e5 n\u00e5r de gj\u00f8re unna et s\u00e5 stort m\u00e5ltid p\u00e5 to timer og et kvarter.<\/p>\n Verken denne gangen eller ved tidligere bes\u00f8k er det alle Maaemos retter som smaksmessig treffer meg like bra. Samtidig leverer veldig mange gode retter, og innimellom sender ut noen skikkelige gullkorn. Nytt ved dette bes\u00f8ket var derimot at jeg opplevde problemer med noen av signaturrettene, som normalt har st\u00e5tt ganske fjellst\u00f8tt alle sammen. Jeg er litt usikker p\u00e5 om det er dagsformens som spilte meg et puss p\u00e5 sj\u00f8krepsen, men \u00f8stersemulsjonen var det definitivt ting \u00e5 sette fingeren p\u00e5.<\/p>\n N\u00e5r det gjelder menyen kunne jeg \u00f8nsket meg noen endringer, for jeg synes en for stor andel av rettene f\u00e5r leve for lenge p\u00e5 menyen. Til tross for at det er to og et halvt \u00e5r siden forrige bes\u00f8k, s\u00e5 er hele \u00e5tte av serveringene mer eller mindre identiske fra forrige bes\u00f8k. N\u00e5r man kun kj\u00f8rer en fast meny, synes jeg man b\u00f8r v\u00e6re litt hard p\u00e5 hvor lenge rettene f\u00e5r st\u00e5 der. S\u00e5 vidt jeg husker har fire av rettene st\u00e5tt p\u00e5 menyen siden oppstarten, og ogs\u00e5 r\u00f8mmegr\u00f8ten har hatt et langt liv. Kill your darlings, i alle fall noen av dem. Eventuelt kutt ned p\u00e5 menyen og sett opp noen av signaturrettene som tilvalg.<\/p>\n Som litt babyfast her i Oslo har jeg lekt med tanken om \u00e5 f\u00f8lge Maaemo litt tettere i 2019. Om jeg kommer til \u00e5 holde fast p\u00e5 den tanken vil vise seg, for kombinasjonen av mye repetisjoner og at en viss andel av rettene treffer meg sm\u00e5slapt gj\u00f8r meg bare tidvis skikkelig begeistret. Samtidig leverer de av og til slike retter som alene berger et helt m\u00e5ltid og denne gangen var iskremen med epleblomteddik helt klart en rett som bragte fram de virkelig store f\u00f8lelsene.<\/p>\n Det er alts\u00e5 ambivalens som preger mitt forhold til Maaemo. For meg er ikke restauranten noen klokkeklar trestjerner, men det handler mest av alt om smakspreferanser. Og jeg liker egentlig ikke \u00e5 si det h\u00f8yt engang, for jeg har virkelig ikke lyst til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 voldsomt negativ. Faktisk er jeg enormt imponert over det Holmboe Bang har f\u00e5tt til med Maaemo, for det \u00e5 oppn\u00e5 tre stjerner hos Michelin er nok en st\u00f8rre bragd enn de fleste egentlig er klar over. Derfor heier jeg p\u00e5 ham, selv om ikke alt faller like godt i smak hos meg. Jeg er like fullt stolt over at Oslo har en restaurant som har klart \u00e5 ta steget helt opp og h\u00f8ster internasjonal oppmerksomhet. Jeg tror og h\u00e5per at Michelin p\u00e5 mandag nok en gang deler ut tre stjerner. Og jeg er tror at Maaemo lever greit med at jeg muligens hadde gitt dem en stjerne mindre. Men Maaemo skal passe litt p\u00e5 og ikke bli selvtilfreds. For feilskj\u00e6r slik jeg opplevde \u00f8stersemulsjonen kan fort f\u00e5 alvorlige konsekvenser for en restaurant som \u00f8nsker \u00e5 beholde sin topprangering. Michelin har demonstrert tidligere i \u00e5r at de kan svinge \u00f8ksen fort om de mener at niv\u00e5et ikke opprettholdes.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Bes\u00f8kt: 02.02.2019 Adresse:\u00a0Schweigaards gate 15B, 0191 Oslo Webside:\u00a0https:\/\/maaemo.no\/ Dette innlegget skal for det meste handle om et nylig bes\u00f8k p\u00e5 Maaemo, men p\u00e5 f\u00f8rstkommende mandag blir 2019-utgaven av den nordiske Michelinguiden presentert og det krever ogs\u00e5 litt oppmerksomhet. Jeg pleier i forkant av lanseringene \u00e5 synse litt p\u00e5 hva jeg tror kommer til \u00e5 skje, […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":3020,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[32,60,31,34,22,23,46],"class_list":["post-3006","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-hoy","tag-matguider","tag-moderne","tag-nordisk","tag-norge","tag-oslo","tag-tre-stjerner"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3006","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3006"}],"version-history":[{"count":6,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3006\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3037,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3006\/revisions\/3037"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3020"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3006"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3006"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3006"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Maaemo](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017500-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Sj\u00f8kreps,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017504-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017506-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Andelever](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017512-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"\u00d8sters,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017515-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Kamskjell](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017520-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Torsk,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017523-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Sj\u00f8kreps](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017528-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"\u00c5l](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017534-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"R\u00f8ye,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017538-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Br\u00f8d](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017539-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Br\u00f8d](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017542-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"R\u00f8mmegr\u00f8t,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017547-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"K\u00e5lrot](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017548-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"And,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017553-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Bl\u00e5muggost](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017555-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Epleblomst,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017559-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Epleblomst,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017560-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Sm\u00f8r,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017562-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Flytende](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017567-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Kanelbolle\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017569-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Brunostterte\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017570-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Vaffel](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017571-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Grankongle](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017575-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Sjokolade](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017574-e1550082606175-768x1024.jpg\")
<\/a>