Adresse: Underhaugsveien 28, 0354 Oslo
Webside: https:\/\/www.restaurantstallen.no\/<\/a><\/p>\n\n\n\n
Selv om jeg sjelden er ivrig p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re tidlig ute med nyetableringer, pr\u00f8ver jeg \u00e5 f\u00e5 dem med meg s\u00e5nn litt etter hvert. I alle fall de jeg oppfatter som spesielt interessante. S\u00e5 har det blitt s\u00e5nn p\u00e5 bloggen at det slettes ikke alltid blir noe innlegg selv om et sted er bes\u00f8kt. Noen ganger fordi jeg ikke gidder, men som oftest er det tiden som l\u00f8per fra meg. <\/p>\n\n\n\n
For ca to og et halvt \u00e5r siden \u00e5pnet Fyr Bistronomi<\/a>. Bak \u00e5pningen sto Sebastian Myhre, for noen mest kjent fra tv-kokking med kjendiser, men av mer relevant erfaring for restaurantdrift er vel jobbene p\u00e5 de norske restaurantene p\u00e5 Feinschmecker<\/a> og Renaa<\/a>. I tillegg har han to USA-opphold p\u00e5 CV\u2019en der det f\u00f8rste var seks m\u00e5neder p\u00e5 Thomas Kellers New York-restaurant Per Se og ikke lenge etterp\u00e5 jobbet han ogs\u00e5 to m\u00e5neder p\u00e5 Daniel Bouluds Restaurant Daniel i samme by. Felles for begge New York-restautantene er at de har et relativt franskorientert kj\u00f8kken, og begge hadde den gangen tre stjerner i Michelinguiden. Siden den gang har Daniel blitt degradert til to stjerner, mens Per Se fortsatt har alle sine stjerner i behold. <\/p>\n\n\n\n I september \u00e5pnet han ytterligere en restaurant i samme bygg, Restaurant Stallen. Planen var visst der hele tiden, ogs\u00e5 med denne restauranten, men p\u00e5 grunn av tr\u00f8bbel med \u00e5 lande leiekontrakten tok det alts\u00e5 n\u00e6rmere to og et halvt \u00e5r f\u00f8r Stallen s\u00e5 dagens lys. Stallen er en liten restaurant med omtrent tjue plasser fordelt p\u00e5 to etasjer og et relativt trangt kj\u00f8kken. Kj\u00f8kkenl\u00f8sningen er helt \u00e5pen og for de som er s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 et av de fire bordene nede er det mulig \u00e5 f\u00f8lge tett med p\u00e5 hva som foreg\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n Mitt forhold\ntil Sebastian Myhre er stort sett som tv-kokk, der han har fungert som\nfingerl\u00f8s veileder for ymse kjendiser i matlaging. Jeg mener ogs\u00e5 \u00e5 erindre at\nhan faktisk jobbet p\u00e5 Per Se den gang jeg spiste der sommeren 2011. For et par \u00e5r\nsiden bes\u00f8kte jeg Fyr Bistronomi, men der klarte han ikke helt leve opp til de\nforventingene dagspressens sv\u00e6rt gode anmeldelser hadde skapt i forkant. Ogs\u00e5\ndenne gangen hadde han f\u00e5tt hjelp av avisanmeldere til \u00e5 skape litt\nforventninger, s\u00e5 jeg var oppriktig spent p\u00e5 hva Stallen kunne diske opp med\ndenne Halloween-aftenen<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 stallen\ner det kun en fastmeny til 1495,- som gjelder. If\u00f8lge nettsidene best\u00e5r den av\nmellom 16 og 20 serveringer, noe som indikerer h\u00f8ye ambisjoner. I tillegg til\nvinlisten, er det mulig \u00e5 velge vinpakke til maten ytterligere 1495, noe jeg\nvalgte \u00e5 g\u00e5 for denne kvelden. <\/p>\n\n\n\n Servit\u00f8rene\nadvarte meg umiddelbart om det ville v\u00e6re en rask frekvens fra start, og appetittvekkerne\nkom p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd straks jeg hadde satt meg til bords. Som en restaurantgjest\nsom liker \u00e5 f\u00e5 med meg litt detaljer blir det kanskje vel intensivt fra start,\nmen siden den gjengse restaurantgjest neppe har tilsvarende fokus, har jeg stor\nforst\u00e5else for at de velger \u00e5 kj\u00f8re de f\u00f8rste tyggene i h\u00f8yt tempo.<\/p>\n\n\n\n Det begynte\nmed noe som ble omtalt som en h\u00f8stbuljong, som var laget p\u00e5 kantarell og det\njeg tror var sagt brent timian. Servering nummer to var spr\u00f8tt kyllingskinn med\neggekrem, toppet med litt pulver p\u00e5 dehydrert salvie. Tredje appetittvekker var\net vaffelhjerte p\u00e5 fermentert potet, fylt med pisket r\u00f8mme, \u00f8rretrogn og\nkrondill. Fjerde i rekken var en slags canneloni, laget p\u00e5 eple fra Hardanger\nog fylt med klokj\u00f8tt fra sj\u00f8krepsen og litt gr\u00f8nn chili. Deretter fulgte en purreknute\nfylt med potetkrem, klippfisk fra Mosknes og det som var omtalt som ramsl\u00f8kkapers\n(som jeg antar er syltede ramsl\u00f8kfr\u00f8). Sist i rekken av appetittvekkere kom en\ntartar p\u00e5 elg fra R\u00f8ros. Denne ankom under en glassklokke fylt med r\u00f8yk, og i\nf\u00f8lge med elgkj\u00f8ttet kom med p\u00e6re, brunost og syltet traktkantarell.<\/p>\n\n\n\n Som nevnt var det et godt driv over innledningen av dette m\u00e5ltidet, s\u00e5 jeg rakk ikke reflektere mye over hvert enkelt tygg i starten. I etterkant er det nok potetvaffelen som har festet seg best i minnet og fremst\u00e5r som en av de klare favorittene. Uansett, totalinntrykket var en sv\u00e6rt lovende start som bygget opp forventningene til det som videre skulle komme. <\/p>\n\n\n\n Straks vi\nvar i gang med det jeg vil beskrive som f\u00f8rste rett i menyen senket kj\u00f8kkenet\nned tempoet, noe som ga meg mulighet til \u00e5 senke skuldrene skikkelig og\nreflektere litt mer over det som kom p\u00e5 bordet. Og allerede fra start var det god\ngrunn til \u00e5 nyte litt ekstra. R\u00e5reker fra Oslofjorden var marinert en\nvinaigrette p\u00e5 jalapenos. Deretter hadde de syltet umodne jordb\u00e6r og gr\u00f8nne\ntomater som selskap til rekene. P\u00e5 toppen var det litt urter beskrevet som fennikeldill,\nnoe jeg antar har lite med dill \u00e5 gj\u00f8re, men heller er skjegget fra toppen av\nfennikelplanten. Ved bordet ble retten tilf\u00f8rt en buljong p\u00e5 hylleblomst.<\/p>\n\n\n\n Marinering i\njalapenos til tross, s\u00f8dmen i retten var langt mer fremtredende i smaksbildet.\nKanskje ikke s\u00e5 rart, for b\u00e5de rekene i seg selv, syltingen og\nhylleblomstbuljongen var med \u00e5 gi s\u00f8dme. Jeg merket meg ogs\u00e5 at den den milde\nhylleblomsten kledde den myke smaken til de r\u00e5 rekene utrolig bra. Syrligheten\nfra de syltede elementene var med \u00e5 gi retten det som etter min smak var en fin\nbalanse. Det er mulig noen ville finne denne retten vel s\u00f8t, men for meg var\ndette en sikker vinner. <\/p>\n\n\n\n Det var\njordskokk som hadde f\u00e5tt oppgaven i f\u00f8lge opp suksessen fra rekene. I bunn var\nnoe som ble omtalt som \u00abroyal\u00bb, et utrykk som i denne sammenheng ikke sa meg\nmye (og ikke husket jeg sp\u00f8rre heller). Det fremsto i alle fall som en puddingaktig\nkrem p\u00e5 jordskokk. Denne puddingkremen var deretter toppet med syltet jordskokk,\njordskokkcrisp og blader av sitrontimian. <\/p>\n\n\n\n Jordskokk kan\nha en litt spinkel, men ogs\u00e5 ganske midl og elegant smak. Her var imidlertid smaken\nmektigere og fyldigere, trolig som resultat av rotfrukten har f\u00e5tt utvikle smak\netter langtids varmebehandling. Ogs\u00e5 i denne retten sto det syltede elementet\nsom en kontrast, noe jeg synes fungerte veldig bra. Dette toppet ikke r\u00e5rkene,\nmen fulgte uansett opp i et veldig fint spor.<\/p>\n\n\n\n Da jeg var\ngodt i gang med jordskokken kom det ogs\u00e5 br\u00f8d og nykjernet sm\u00f8r p\u00e5 bordet. Ogs\u00e5\nbr\u00f8det inneholdt jordskokk, da i form av at jordskokkrestene fra retten hadde\nblitt t\u00f8rket og malt opp til mel som var tilsatt surdeigsbr\u00f8det som de n\u00e5 serverte.\n<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 var det\nklart for sj\u00f8kreps fra Fr\u00f8ya. Klokj\u00f8ttet var allerede brukt opp i en av appetittvekkerne,\nmen halen var fortsatt igjen. Krepsehalen var raskt grillet p\u00e5 en yakitori-grill,\nmen ikke lenger enn at kj\u00f8ttet fortsatt hadde sin myke konsistens intakt. Hos\nStallen ble krepsen matchet opp med syltet sellerirot, karamellisert fl\u00f8te og\nen sj\u00f8krepsreduksjon. I tillegg var det et litt mer syre i retten i form av et tynt\nteppe av gele laget p\u00e5 myse fra nyr. <\/p>\n\n\n\n Litt tilsvarende som i f\u00f8rste retten var det her et spill mellom s\u00f8dme og syre. S\u00f8dmen i sj\u00f8krepsen sto fint opp mot den karamelliserte fl\u00f8ten, mens syreinnslagene skapte en kontrast og ga retten spenst. Sj\u00f8krepsreduksjonen bidro til \u00e5 gi retten en dybde og intensitet av skalldyr, og skapte en helhet som var sv\u00e6rt vellykket. <\/p>\n\n\n\n Alt hadde\ng\u00e5tt p\u00e5 skinner hos Stallen s\u00e5 langt, og de var godt i gang med \u00e5 sjarmere meg\ni senk da kj\u00f8kkenet sendte ut kveldens kamskjell. Biter av kamskjell fra Fr\u00f8ya var\nmarinert i en vinagrette p\u00e5 nyperosen og ble servert i skallet sitt sammen med\nfermentert nepe. Der l\u00e5 det og badet i en dashi p\u00e5 r\u00f8kte torskehoder og\ntr\u00f8ffeltang. Min aller f\u00f8rste tanke i det jeg skulle ta min f\u00f8rste smak av\nretten var, \u00abhvorfor i all verden deler ut skje til denne retten?\u00bb<\/p>\n\n\n\n Frem til n\u00e5 var jeg i ferd med \u00e5 bli bergtatt, men her fremsto plutselig berget mer som et skj\u00e6r i sj\u00f8en for denne retten hadde flere utfordringer. Den minste av dem gikk p\u00e5 temperatur, for der skjellbitene p\u00e5 utsiden hadde blitt lune fra dashien, virket de fortsatt n\u00e6rmest kj\u00f8leskapskalde inni. Langt mer utfordrende fant jeg imidlertid smaken av selve dashien, som traff meg usedvanlig d\u00e5rlig. I smak var den ganske voldsom, og den var heller ikke s\u00e6rlig god. Ei heller fungerte den spesielt godt i kombinasjon med kamskjellet, der den dominerte muslingen fullstendig. Dette var en p\u00e5minnelse om hvorfor jeg tidvis er noe lunken til det nynordisk kj\u00f8kken, for av og til sitter jeg igjen med et inntrykk av en og annen nynordisk kokk tidvis glemmer at mat f\u00f8rst og fremst skal v\u00e6re velsmakende. <\/p>\n\n\n\n Jeg nevnte ingenting om at skje kunne v\u00e6rt hensiktsmessig verkt\u00f8y, men da servit\u00f8ren hadde hentet skjellet som fortsatt var fullt av dashi hadde det tydelig g\u00e5tt opp et lys p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Ut kom Sebastian og fortalte at det manglet en skje, og jeg fikk tilbud om \u00e5 smake mer av dashien. Etter en relativt brutalt \u00e6rlig tilbakemelding fra min side om kamskjellretten, ble vi enige om at \u00e5 droppe p\u00e5fyll av dashi og heller flytte fokuset til neste rett. Det skal dog nevnes at jeg ogs\u00e5 benyttet anledningen til \u00e5 skryte godt av de foreg\u00e5ende rettene.<\/p>\n\n\n\n Det var skate som skulle rette opp igjen kj\u00f8kkenets \u00e6re. Denne var fanget ytterst i Oslofjorden, et sted utenfor Fredrikstad. P\u00e5 skaten er det bare vingen som benyttes, og den har en strimlete konsistensen. Skatevingen var pannestekt og ble servert med savoyk\u00e5l fylt med k\u00e5l, l\u00f8k, eple og reddik. I tillegg fulgte en sm\u00f8rsaus basert p\u00e5 bl\u00e5skjell proppfull p\u00e5 sm\u00f8r og l\u00f8yrom. <\/p>\n\n\n\n N\u00e5 virket Stallen \u00e5 v\u00e6re trygt tilbake p\u00e5 sporet igjen. Visuelt s\u00e5 det dritgodt ut, og smaksmessig var det ogs\u00e5 fullt p\u00e5 h\u00f8yden. Fisken var ypperlig tilberedt, og den fyldige sm\u00f8rsausen var et vellykket f\u00f8lge. Det var alts\u00e5 mulig \u00e5 h\u00e5pe at kamskjellretten et enkelt unntak fra en serie gode retter denne kvelden. <\/p>\n\n\n\n S\u00e5 kom det en liten hvilerett som besto av en suppe p\u00e5 agurk og fennikel, samt en liten sf\u00e6re p\u00e5 yoghurt smaksatt med anisisop. Det hele var toppet med en br\u00f8nnkarseolje. Dette var en frisk liten sak som greit gjorde jobben som et lite brudd. <\/p>\n\n\n\n Hvileretten hadde markert slutten for fisk og skalldyr, og hintet om at det n\u00e5 var klart for mektigere retter. F\u00f8rste rett ut her var en sopprett, basert p\u00e5 kortreist traktkantarell fra \u00d8stmarka. Retten besto av stekt traktkantarell med en kantarellkrem, litt engsyre, posjert vaktelegg og ble toppet med et chips p\u00e5 dehydrert potet. <\/p>\n\n\n\n Plukker du bort\ndet fancy chipset var dette egentlig en ganske rustikk rett, og assosiasjonene ble\nsendt litt i retning av et oppstylet soppsm\u00f8rbr\u00f8d. Men hva spiller det for en rolle,\nn\u00e5r kantarell og egg fungerer s\u00e5 godt i sammen. Her satt smakene som h\u00e5nd i hanske,\nog den umamirike retten smakte rett og slett utrolig bra. <\/p>\n\n\n\n Tiden var\nkommet for kj\u00f8tt, som var hjort fra Austerfjord. Selv om ikke kj\u00f8ttet var\ndirekte kortreist, hadde det like fullt en slags n\u00e6r tilknytting til Stallen.\nSom en morsom historie ble det nemlig fortalt av servit\u00f8ren at dyret var felt\nav pappaen til Vidar, der Vidar alts\u00e5 var en av stedes kokker. Hjortekj\u00f8ttet\nble servert med grillet lilla spissk\u00e5l, syltet r\u00f8dk\u00e5l, karamellisertl\u00f8k pur\u00e9,\nfritert reinlav og en konsentrert saus p\u00e5 innkokt viltkraft med brunet sm\u00f8r og bringeb\u00e6reddik.\n<\/p>\n\n\n\n Denne kj\u00f8ttretten leverte helt str\u00e5lende, og er absolutt blant de beste kj\u00f8ttrettene jeg har spist siste \u00e5ret. Smakskombinasjonen var kanskje ikke revolusjonerende, men s\u00e5 lenge det sitter godt spilte det absolutt ingen rolle. Den var s\u00e5 god at jeg nesten, men bare nesten, klarer \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 kommentere hvor meningsl\u00f8st lite smak det egentlig er i reinlav. <\/p>\n\n\n\n Jeg fikk i utgangspunktet ikke med meg hva kveldens ost het, men i f\u00f8lge menyen jeg fikk med hjem var det Fjelldronning fra Avdem Gardsysteri. Det har i etterkant gjort meg litt forvirret for servit\u00f8ren omtalte det som en ny ost. For femten \u00e5r siden kan det virkelig ikke ha v\u00e6rt mange sm\u00e5skalaprodusenter av ost her til lands. P\u00e5 restauranter var det nesten utelukkende utenlands ost, og det ble alltid begrunnet i manglende kvalitet p\u00e5 norske produsenter. Jeg erindrer at Oslo Spiseforretning var en av de som tidlig startet \u00e5 fokusere p\u00e5 norske produsenter, noe som ogs\u00e5 innbefattet ysterier. N\u00e5 husker jeg ikke hvilke produsenter som benyttet, men Fjelldronning fra Avdem i Lesja m\u00e5 v\u00e6re en de aller f\u00f8rste sm\u00e5skalaproduserte ostene jeg erindrer fra butikkene og denne m\u00e5 da ha blitt produsert i minst ti \u00e5r. Jeg googlet produktene til Avdem<\/a>, men p\u00e5 hjemmesidene deres fant jeg ingen andre produkter som kunne passet med det jeg fikk servert. <\/p>\n\n\n\n Men ny eller\nikke, osten ble her servert med en marmelade p\u00e5 rabarbra og furukongle, samt\nnystekt flatbr\u00f8d. Og med nystekt flatbr\u00f8d hadde virkelig Stallen sine ord i\nbehold, for med sin \u00e5pne kj\u00f8kkenl\u00f8sning var det lett \u00e5 observere\nflattbr\u00f8dstekningen som foregikk der tidligere p\u00e5 kvelden. Men ikke bare var\nflatbr\u00f8det nystekt, det smakte skikkelig bra ogs\u00e5. Det samme skal egentlig sies\nom marmeladen ogs\u00e5, som gjorde dette til en vellykket osteservering. <\/p>\n\n\n\n Da vi kom til osteretten, inkluderte plutselig ikke vinpakken drikke til retten. Det fikk meg i ettertid til \u00e5 tenke p\u00e5 Aftenpostens Stallen-anmeldelse<\/a>, der de hadde en litt malplassert kritikk av at aperitiffen ikke var inkludert i vinpakken. Den kommentaren ga meg litt backflash til da jeg rundt \u00e5rstusenskiftet snakket med flere kokker som mente restaurantanmeldelser var noe avisen brukte som p\u00e5skj\u00f8nnelse til tilfeldige journalister som i utgangpunktet skrev om helt andre ting enn mat. Sm\u00f8rbukk, som Aftenpostens anmelder s\u00e5 kryptisk heter, trakk ogs\u00e5 fram at Maaemo <\/a>gj\u00f8r det p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te. Men for min del f\u00e5r kommentaren meg til \u00e5 lure om Sm\u00f8rbukk i det hele tatt har v\u00e6rt p\u00e5 restaurant f\u00f8r. Aperitiff er det f\u00f8rste tilbudet man f\u00e5r p\u00e5 en restaurant, og er ment for \u00e5 ha noe \u00e5 kose seg med mens man leser meny og venter p\u00e5 maten. At dette glasset f\u00f8lger som selskap til appetittvekkerne er vel normen p\u00e5 n\u00e6r sagt alle verdens restauranter. <\/p>\n\n\n\n Men Aftenpostens Sm\u00f8rbukk kunne faktisk hatt et poeng vedr\u00f8rende vinpakken til Stallen. Jeg pleier bevisst ikke skrive s\u00e5 mye om vin, men n\u00e5r det passer seg gj\u00f8r jeg gjerne unntak. Strengt tatt handler ikke dette om vin i seg selv, mer om kundebehandling og rollen som vertskap og gjestfrihet. For det at vinservering (eller eventuelt annen drikke) er trukket ut til ost fremst\u00e5r som et snodig valg, s\u00e6rlig n\u00e5r sommelieren relativt ivrig solgte inn drikkealternativer. Der og da var jeg s\u00e5 begeistret for maten at jeg ikke reflekterte s\u00e5 hardt p\u00e5 det og slo til p\u00e5 tilbudet om et ekstra glass med vin.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 droppe vin\ntil ost er en d\u00e5rlig skjult trekk fra Stallen for \u00e5 skape seg et rom for\nmersalg, og det skjer p\u00e5 en litt uelegant m\u00e5te. P\u00e5 maten gis du ingen valg, og utover\nantall serveringer f\u00e5r du heller ingen opplysninger i forkant. P\u00e5 drikkesiden tilbyr\nde en vinpakke som er matchet opp mot maten, hvis innhold heller ikke opplyses.\nAlternativer er \u00e5 velge ut ifra husets vinliste, noe som ikke akkurat er et\nopplagt valg n\u00e5r man ikke aner hva man skal spise. Deretter skaper de alts\u00e5 et\nhull i drikkemenyen, kun for \u00e5 benytte seg av muligheten for \u00e5 selge deg noe som\ni utgangspunktet er naturlig \u00e5 tenke at burde v\u00e6rt inkludert. I menyer som tilsynelatende\nutgir seg for \u00e5 dekke kvelden mener jeg man b\u00f8r v\u00e6re ytterst forsiktig med\nmersalg i det hele tatt. Og dess mindre informasjon man velger \u00e5 gi om innhold\nav det man selger i forkant, dess mer naturlig er det \u00e5 anta det er inkludert. <\/p>\n\n\n\n P\u00e5 helt generelt grunnlag har, en servit\u00f8r\/sommeliers har i utgangspunktet to roller. Den ene er \u00e5 v\u00e6re selger for arbeidsgiveren sin, mens den andre er \u00e5 v\u00e6re vertskap. De to rollene g\u00e5r ikke akkurat h\u00e5nd i h\u00e5nd, og servicen er ute \u00e5 kj\u00f8re hvis underveis opplever seg mer som kunde enn gjest. Jeg glemmer ikke da sommelieren p\u00e5 Chateau Cordeillan-Bages relativt freidig hostet opp en flaske til 120 EUR da jeg spurte ham om \u00e5 anbefale en halvflaske hvitvin. S\u00e5 n\u00e5r jeg lenger opp kaller Aftenpostens kommentar malplassert er de likefullt inne p\u00e5 noe vesentlig som er i ferd med \u00e5 bre seg, et stadig mer p\u00e5trengende mersalg, noe som er en uting ved restaurantbes\u00f8k. <\/p>\n\n\n\n Men n\u00e5 f\u00e5r\ndet v\u00e6re nok oppgulp om kundebehandling, vi m\u00e5 komme oss tilbake til m\u00e5ltidet\np\u00e5 Stallen der f\u00f8rste dessert kom p\u00e5 bordet. Det var en sorbet basert p\u00e5\nkjernemelk, smaksatt stilkene fra tagetes og sitronverbena. Over var den toppet\nmed en olje p\u00e5 blomstene fra de samme urtene. Dette ble servert sammen med syltede\nplommer, litt m\u00fcsli og det jeg tror var kronblader fra tusenfryd. Dette var en\nlett og frisk dessert med florale smaker som funket fint som en f\u00f8rstedessert. <\/p>\n\n\n\n Siste rett\nut var en dessert som tok i gresskar, og siden dette var selveste Halloween-kvelden\nkunne vel kj\u00f8kkenet knapt v\u00e6rt mer sessongbasert. I alle fall hvis man legger salg\ni dagligvarebutikker til grunn, s\u00e5 er jeg mer usikker p\u00e5 all gresskaren som pushes\ni butikkene faktisk ender opp som mat. For jeg har mine tvil p\u00e5 at den gjennomsnittlige\nnordmann er like opptatt av matsvinn og b\u00e6rekraft som restaurantene. <\/p>\n\n\n\n Retten besto\nav en slags gresskarkake med tindved som var toppet med syltede gresskarskiver\nog puffede gresskarkjerner. Ved siden av var en sorbet p\u00e5 syrnet geitemelk som hadde\nf\u00e5tt seg litt l\u00f8vetannsirup p\u00e5 toppen. Dessverre sliter jeg litt med hukommelsen\nhvordan denne siste desserten smakte. Jeg erindrer den som god, men notatene\nmine sier visst fint lite om sanseinntrykkene. <\/p>\n\n\n\n P\u00e5 Stallen serveres\ndet ikke petit four, de sverger heller til Bestemors kaffesnacks. Det fremst\u00e5r\nsom litt koselig og nostalgisk, uten at det s\u00e5nn kulinarisk sett bringer frem de\nbeste assosiasjonene fra min side. Alts\u00e5 farmor var topp hun, men hennes fat\nmed avletter, krumkaker og jeg husker ikke hva, har aldri sl\u00e5tt meg som noe jeg\nkunne tenkt meg \u00e5 fr\u00e5tse vilt i. <\/p>\n\n\n\n P\u00e5 Stallen er\ndet tatt utgangspunkt i tradisjonelle \u00abmunker\u00bb og goro, sistnevnte med litt\np\u00e6remarmelade, men jammen lurer det seg ikke inn en madeleine her ogs\u00e5. Myhre\nhar muligens en litt mer kontinental bestemor enn noen av de jeg hadde. Serveringen\nfungerer helt fint, uten at det er her Stallen imponerer mest denne kvelden. <\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318193-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318195-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318196-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318200-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318203-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318205-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318207-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318211-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318214-1-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318217-e1573854942694-768x1024.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318220-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318224-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318232-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318236-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318241-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318243-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318251-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318253-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318255-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318258-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/PA318262-1024x768.jpg\")