Der utgivelsen av den nordiske guiden gikk relativt rolig for seg, var den franske 2019-guiden mer omstridt og diskutert. Tre restauranter ble degradert fra tre til to stjerner, og minst to av dem var ganske kontroversielle. Degraderingen av La Maison des Bois<\/a> gjorde Marc Veyrat b\u00e5de rasende og deprimert. I ettertid har det resultert i at Veyrat har saks\u00f8kt Michelinguiden, selv om det er vanskelig \u00e5 se hva han skal oppn\u00e5 med det utover \u00e5 fremst\u00e5 som en klovn og en d\u00e5rlig taper. <\/p>\n\n\n\n Men degraderingen av Veyrat stiller ogs\u00e5 Michelin i et underlig lys. Veyrat ble oppgradert til tre stjerner s\u00e5 sent som i fjor, og det er vanskelig \u00e5 se for seg at endringene skal ha v\u00e6rt dramatiske p\u00e5 kj\u00f8kkenet i l\u00f8pet av de siste tolv m\u00e5nedene. Michelin har dessuten v\u00e6rt ganske s\u00e5 t\u00e5lmodige tidligere med \u00e5 ta tilbake tre stjerner, s\u00e5 hva som egentlig ligger bak i dette tilfellet er ganske uklart. Jeg s\u00e5 en fl\u00e5sete penn som mente det var Michelins “takk-for-sist” etter at Veyrat nektet \u00e5 ta p\u00e5 seg Michelin-jakken p\u00e5 fjor\u00e5rets lansering.<\/p>\n\n\n\n I tillegg til Veyrat ble ogs\u00e5 Astrance i Paris og Auberge de l\u2019Ill<\/a> degradert til to stjerner. Sistnevnte er en av de virkelige kanonene innen klassisk nouvelle cuisine og har hadde tre Michelinstjerner i mer enn femti \u00e5r. Michelin fikk ny direkt\u00f8r i 2018, og rystet mange ved sin f\u00f8rste utgave av den franske guiden. Og m\u00e5ten han understreket at stjerner aldri utdeles for evigheten, men kun er til l\u00e5ns, ga meg et inntrykk at fort kan komme nye omdiskuterte avgj\u00f8relser n\u00e5r den franske 2020-utgaven av guiden lanseres i februar. \u00a0\u00a0<\/p>\n\n\n\n Men nok om matguider\u2026 Som relativt nybakt pappa p\u00e5 tampen av fjor\u00e5ret var jeg forberedt p\u00e5 at det ville bli f\u00e6rre muligheter til \u00e5 reise utenlands i 2019. Derfor klekket jeg ut en plan om \u00e5 benytte meg mer av mulighetene Oslo byr p\u00e5 som restaurantby. En av planene var \u00e5 fordype meg litt mer i hva som skjer p\u00e5 Maaemo<\/a>, hvor planen var \u00e5 fire bes\u00f8k p\u00e5 fordelt utover sesongen. Rett nok ble jeg n\u00f8dt til \u00e5 kansellere ett av dem, men ellers holdt jeg meg lojal til egen plan. Ellers har jeg stort sett v\u00e6rt innom de fleste av restaurantene som har, eller kan ha et snev om h\u00e5p av, en Michelinstjerne. Og av de som muligens kan lukte p\u00e5 en, er det Stallen og Restaurant Rest som har v\u00e6rt de beste bes\u00f8kene. F\u00f8rstnevnte har allerede resultert i et innlegg<\/a>, og sistnevnte blir forh\u00e5pentligvis noe av etter hvert.<\/p>\n\n\n\n Men helt fritt for utenlandsturer ble det heller ikke, faktisk ble det omtrent like mange utenlandske stjernem\u00e5ltider i 2019 som i tidligere \u00e5r. I april ble fikk jeg ryddet plass til en hel uke p\u00e5 tur, f\u00f8rst fire dager p\u00e5 egenh\u00e5nd i Frankrike og derfra tre dagers guttetur i Amsterdam. I l\u00f8pet av den uken var det bes\u00f8kene hos Jean Sulpice <\/a>og Le Clos des Sens i Annecy og De Librije i Zwolle utenfor Amsterdam som imponerte mest. Den store skuffelen m\u00e5 sies \u00e5 ha v\u00e6rt Alain Ducasse au Plaza Ath\u00e9n\u00e9e, og det begynner \u00e5 ane meg at Ducasse og jeg aldri kommer til \u00e5 falle for hverandre. En jeg virkelig har falt for derimot, er Bj\u00f6rn Frantz\u00e9n<\/a> (linken er til tidligere m\u00e5ltid). I mai var det duket for et gjensyn, i form av en kveldstur til Stockholm med f\u00f8rste fly hjem morgenen etter. Jeg vet ikke om noen restaurant som lager bedre mat enn Frantz\u00e9n for \u00f8yeblikket. \u00a0<\/p>\n\n\n\n Sommerferien med kone og barn gikk tilbake til Haut-Savoie\/Annecy og ga et fint gjensyn med Jean Sulpice. I tillegg fikk vi oss en usedvanlig d\u00f8ll kveld p\u00e5 tostjerneren Albert 1er i Chamonix. Selv om jeg lukker \u00f8ynene for den kraftige matforgiftningen vi begge endte opp med, var maten intetsigende, kjedelig og tam. I min bok var dette omtrent s\u00e5 langt unna to stjerner det er mulig \u00e5 komme. <\/p>\n\n\n\n Det ble ogs\u00e5 anledning for en firedagers h\u00f8sttur til den franske rivieraen. Jeg spiste for s\u00e5 vidt noen gode m\u00e5ltider der nede p\u00e5 b\u00e5de to- og trestjerners restauranter, men det var uansett avslutningen p\u00e5 turen som virkelig imponerte. Egentlig skulle jeg ha et kveldsfly hjem fra Nice s\u00f8ndagskvelden, men da Norwegian noen uker i forkant valgte \u00e5 kansellere flighten begynte jeg \u00e5 tenke alternativt. Kanselleringen f\u00f8rte nemlig til at jeg ikke ville rekke en planlagt lunch f\u00f8r flyet hjem, og det hele endte med at jeg heller tok fly til K\u00f8benhavn sent l\u00f8rdag kvelden. Dermed rakk jeg en s\u00f8ndagslunch p\u00e5 S\u00f8ller\u00f8d kro, noe som skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re en skikkelig god ide. Der fikk jeg et av de aller beste m\u00e5ltidene for \u00e5ret, selv om det dessverre ikke har blitt noe innlegg ut av bes\u00f8ket. Kortversjonen av konklusjonen min er i alle fall at S\u00f8ller\u00f8d kro med sin ene stjerne er kraftig undervurdert av en viss fransk matguide med egen nordisk utgivelse. \u00a0<\/p>\n\n\n\n Jeg avslutter som vanlig med et knippe av rettene som har imponert meg mest i 2019. En ulempe ved \u00e5 ikke aktivt skrive blogginnlegg er at jeg dessverre ogs\u00e5 glemmer mye. Siden jeg ofte vet at jeg ikke kommer til \u00e5 skrive noe, blir motivasjonen for \u00e5 bruke tid p\u00e5 notater underveis i m\u00e5ltidene ganske lav. Dermed har nok en del veldig gode retter g\u00e5tt i glemmeboken, s\u00e5 \u00e5rets liste burde helt sikkert inkludert mer. Blant annet f\u00f8les det veldig feil at Frantz\u00e9n ikke representert, men siden jeg ikke lenger husker noe s\u00e6rlig av rettene derfra blir han alts\u00e5 ikke med p\u00e5 listen. Likevel, om jeg m\u00e5tte velge restaurant for et absolutt siste m\u00e5ltid ville det blitt i Stockholm! Her f\u00e5r du uansett noen av de beste rettene fra det hukommelsen er i stand til \u00e5 hoste opp.<\/p>\n\n\n\n Le Clos des Sens – K\u00e5lterte\nmed gjedderogn<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det har aldri blitt noe innlegg fra Le Clos des Sens. Det skulle jeg s\u00e5 gjerne ha skrevet, og lenge hadde jeg en ambisjon om det ogs\u00e5. Men n\u00e5 har det g\u00e5tt for lang tid, s\u00e5 det innlegget kommer nok aldri. Tr\u00f8sten f\u00e5r v\u00e6re at det er gode muligheter for et nytt bes\u00f8k i 2020, s\u00e5 alt h\u00e5p er ikke ute for Laurent Petit her p\u00e5 bloggen. Han har lagt om kj\u00f8kkenet til en streng tolkning av kortreiste mat, der alle r\u00e5varer skal v\u00e6re produsert innenfor 50 km radius fra Annecy. M\u00e5ltidet i sin helhet leverte ogs\u00e5 bra, men det var hans k\u00e5lterte med en sm\u00f8rsaus full av gjedderogn som virkelig brente seg fast i minnet. <\/p>\n\n\n\n S\u00f8ller\u00f8d kro \u2013 Oscietra\nCaviar en surprise<\/strong><\/p>\n\n\n\n Av en eller annen grunn har mange av detaljene fra lunchen p\u00e5 S\u00f8ller\u00f8d kro blitt vage, antakelig fordi det aldri resulterte i noe blogginnlegg. Det forandrer ikke det at m\u00e5ltidet gjorde meg vilt begeistret og var et av de absolutt beste jeg spiste i 2019. M\u00e5ltidet besto av en serie sterke retter, men her tar jeg med boksen med Oscietra-kaviar. Sammen med biter av kamskjell og en mild krem p\u00e5 sellerirot var dette klassisk kj\u00f8kken p\u00e5 sitt aller beste. <\/p>\n\n\n\n L\u2019Auberge du P\u00e8re Bise – andeegg med kreps og safran<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/P4247815-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/PA068097-1024x768.jpg\")
![\"Egg,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/P8108080-1024x768.jpg\")
![\"Epleblomst,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/P2017559-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/PA047989-1024x768.jpg\")