\nAdresse: R\u00e5dhusgaten 11, 0151 Oslo
\nHjemmeside:\u00a0 http:\/\/statholdergaarden.no\/<\/a><\/p>\n
Det er en tirsdags ettermiddag, jeg er i Oslo sentrum og er fysen p\u00e5 noe god mat. Hva gj\u00f8r man da? Min f\u00f8rste ide ble \u00e5 stikke innom Statholdergaarden og sjekke om de hadde et ledig bord. Litt ekstravagant p\u00e5 en ordin\u00e6r tirsdag, men heldigvis for lommeboken hadde de ikke noe ledig bord. De kunne derimot tilby meg et bord nede i kjelleren, noe jeg slo til p\u00e5 umiddelbart.<\/p>\n
Statholdergaardens mat- og vinkjeller har holdt p\u00e5 i kjelleren p\u00e5 Statholdergaarden i en \u00e5rrekke. Det til tross, jeg har bare ett bes\u00f8k tidligere og det eneste jeg husker fra den gang var en heller mislykket fors\u00f8k p\u00e5 en moderne variant av en tiramisu. Den gang som n\u00e5 har de en rimelig priset 10-retters meny (650 kr) og i tillegg har de noen retter \u00e5 velge i a la carte. De deler vinkjeller med hovedrestauranten og vinprisene skal visstnok v\u00e6re hyggeligere i kjelleren enn i etasjen over. Jeg valgte \u00e5 st\u00e5 over muligheten til \u00e5 drikke meg full p\u00e5 Barolo denne tirsdagen og gikk heller for en flaske Ringi G\u00e5rdspresset eple (130 kr). I tillegg var jeg skrubbsulten og gikk for 10-retters meny.<\/p>\n
F\u00f8rst kommer det litt hjemmelaget knekkebr\u00f8d og foccacia p\u00e5 bordet, sammen med tr\u00f8ffelsm\u00f8r. Foccaciaen er god, men det er knekkebr\u00f8det som vinner tittelen dagens beste br\u00f8d. Grovt, spr\u00f8tt og smaksrikt, med blant annet sesamfr\u00f8 og gresskarkjerner. Sm\u00f8ret er usaltet og med en myk, kremete konsistens, i tillegg har det en distinkt tr\u00f8ffelsmak uten at det blir for mye.<\/p>\n
Ettermiddagens f\u00f8rste rett er en litt tykk lefse med lettgravet \u00f8rret sammen med dillkrem, r\u00f8dl\u00f8k og rogn. I f\u00f8lge menyen skulle det ogs\u00e5 v\u00e6re V\u00e4sterbottenost i retten, men den klarte aldri jeg \u00e5 oppdage. Samme det, retten smakte helt ok. Ikke akkurat noen dristig kombinasjon, men det er ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 feile p\u00e5 dette.<\/p>\n S\u00e5 kom det en japansk soppbuljong. Min kjennskap til japansk kj\u00f8kken er ikke all verden, men det som kom p\u00e5 bordet var en kraftig buljong som skulle v\u00e6re lagd p\u00e5 soppen enoki. Enoki er en japansk, liten sopp, med en lang tynn stilk og et lite hode. Oppe i suppa l\u00e5 det ogs\u00e5 flere eksemplarer av soppen. I tillegg var det biter av steinsopp og kveite, skiver av reddik, erter og et halvt kokt vaktelegg. Som nevnt var suppen kraftig, kanskje til og med i kraftigste laget etter min smak. Vaktelegget var derimot noe for min gane. Perfekt tilberedt med en kremete konsistens der eggeplommen akkurat s\u00e5 vidt har begynt \u00e5 koagulere. Likevel, retten blir aldri noe mer enn midt p\u00e5 treet.<\/p>\n Som tredje rett sto tandoorikyllling med bulgur p\u00e5 menyen. Den tandoorikrydrede kyllingen var saftig og veldig bra tilberedet, i motsetning til de t\u00f8rre greiene jeg har en tendens til \u00e5 ende opp med p\u00e5 enkelte indiske restauranter her i byen. Bulguren var tilsatt mandel, safran og granateple. Sistnevnte var et smart trekk, for dette l\u00f8ftet bulguren\u00a0 og gjorde at den fremsto med en klar friskhet som sto godt til den krydrede kyllingen. I en sk\u00e5l ved siden av ble det servert noe servit\u00f8ren kalte raita. Jeg vet ikke helt hva det er, men denne besto av yougurt, agurk og lime og minnet i det hele ganske mye om en gresk tzatziki. Stiansen har alltid likt \u00e5 hente inspirasjon fra asiatiske kj\u00f8kken og stort sett gj\u00f8res det med hell. S\u00e5 var ogs\u00e5 tilfellet med denne retten som til n\u00e5 var soleklart beste som hadde kommet p\u00e5 bordet.<\/p>\n S\u00e5 kom servit\u00f8ren b\u00e6rende med en tallerken som i f\u00f8lge menyen skulle inneholde stekt calamares fylt med spicy krabbe, ingef\u00e6r-blekkmajones og asiatisk salat. P\u00e5 tallerkenen l\u00e5 det en calamares som var fylt med en krabbesalat, og en annen som var fritert hel. Den asiatiske salaten var b\u00f8nnespirer, biter av mango og en eller annen ikke altfor sterk chilifrukt. Majonesen var en kullsvart liten sirkel p\u00e5 tallerkenen.\u00a0 Jeg har spist ulike varianter av blekksprut en rekke ganger, men det vil nok aldri bli noen favorittingrediens. Likevel smakte begge variantene av calamaresene ganske godt. Den asiatiske salaten fungerte fint ved siden av, og s\u00e6rlig mangoen gjorde retten frisk, fritering til tross. Mitt st\u00f8rste problem med denne retten er majonesen. I konsistens er den bra og den svarte fargen ser jo bra ut. Problemet er at blekk rett og slett ikke er s\u00e6rlig godt. En rekke topprestauranter har brukt denne ingrediensen i mange \u00e5r. Jeg har en sterk mistanke om at \u00e5rsaken er den kule fargeeffekten og ikke fordi blekk smaker spesielt godt. For blekk er slettes ikke en smaksl\u00f8s fargetilsetting, det smaker ganske emment og hadde det v\u00e6rt opp til meg hadde det v\u00e6rt forbudt \u00e5 \u00f8delegge bra mat med dette s\u00f8let. Nok aggresjon mot bruk av blekk for denne gang, retten er helt grei, men med en ordin\u00e6r ingef\u00e6rmajones hadde den v\u00e6rt bedre.<\/p>\n Jeg pr\u00f8ver \u00e5 riste av meg frustrasjonen fra forrige rett, men f\u00f8r jeg rekker \u00e5 summe meg kommer den kvinnelige servit\u00f8ren med den neste. P\u00e5 tallerkenen ligger det et lite stykke pannestekt sei opp\u00e5 en potetpure full av finhakket gressl\u00f8k. I tillegg er det glasert endive, litt revet gulrot og et eller annet ubestemmelig som ligger opp\u00e5 fisken. Rundt p\u00e5 tallerken ligger det en bl\u00e5skjell-sm\u00f8rsaus. Det ubestemmelige, forklarer den kvinnelige servit\u00f8ren, er l\u00f8kstrimler som er rullet i en blanding av rugmel og \u00f8l og deretter fritert. Smaksmessig hadde den litt bitterhet, antakelig fra \u00f8let, og denne bitterheten gjorde seg glimrende som en kontrast til b\u00e5de seifileten og den myke potetkremen. Dette var en godt komponert rett og selv om finessen ikke matcher etasjen over, er ikke smaken langt unna.<\/p>\n \u2018G\u00e5r serveringen litt fort?\u2019 sp\u00f8r den mannlige servit\u00f8ren, og f\u00f8rst da blir jeg klar over at jeg har gjort unna fem retter p\u00e5 under timen. Men siden jeg var ute for \u00e5 spise god mat fremfor \u00e5 sitte og hygge meg ba jeg de bare kj\u00f8re p\u00e5. Lite er mer skuffende enn \u00e5 ha satt av en hel kveld til \u00e5 spise p\u00e5 restaurant, bestille en stor meny og s\u00e5 v\u00e6re ferdig p\u00e5 to timer, s\u00e5 servit\u00f8ren skal ha skryt for \u00e5 sp\u00f8rre. Jeg antar at personalet har l\u00e6rt en del fra etasjen over, for betjeningen her er proffere enn p\u00e5 mange restauranter jeg synes det er n\u00e6rliggende \u00e5 sammenligne dem med. Maten blir alltid grundig presentert, drikke blir skjenket kontinuerlig, og sp\u00f8rsm\u00e5l om maten blir besvart. Og vet de ikke svaret selv s\u00e5 sjekker de det ut med kj\u00f8kkenet. Man blir godt ivaretatt hele veien p\u00e5 Statholdergaardens mat- og vinstue.<\/p>\n Som rett nummer seks kom en granite p\u00e5 fenikkel, smaksatt med eple, agurk og selleri. Det var i alle fall slik den ble presentert, og jeg tenkte ikke mer over det f\u00f8r jeg var hjemme igjen og s\u00e5 at p\u00e5 menyen st\u00e5r det ikke nevnt noe om fenikkel. Da ble jeg br\u00e5tt usikker og det er jeg fortsatt. B\u00e5de smaken av eple og selleri var ganske fremtredende husker jeg. Videre skulle jeg \u00f8nske meg et innslag av mer syre. Der f\u00f8rste retten fremsto som tryggheten selv i smakskombinasjoner vil jeg si at denne er hakket mer dristig. Og ha en hvilerett som har s\u00e5pass mye smak av selleri kan fort feile. Det synes jeg imidlertid ikke retten gjorde, s\u00e5 kj\u00f8kkenet landet trygt p\u00e5 bena ogs\u00e5 p\u00e5 denne retten.<\/p>\n Deretter var det klart for svinenakke fra svartskog med gulrotpure, spr\u00f8 samosa, k\u00e5lsalat og soyasjy. Svartskog er et sted i Oppeg\u00e5rd og der driver fruene Aukrust et \u00f8kologisk jordbruk p\u00e5 g\u00e5rden S\u00f8ndre Oppeg\u00e5rd, der dyrevelferd st\u00e5r i fokus og grisene er frittg\u00e5ende. Svinenakken har en del fettmarmorering, er m\u00f8r og bra tilberedt. Gulrotpuren er smaksatt med ingef\u00e6r og har en fl\u00f8yelsmyk konsistens. I retten finner man ogs\u00e5 et par ovnsbakte sm\u00e5tomater, som har en intens og god tomatsmak. K\u00e5lsalaten bader i sm\u00f8r, men med friskheten fra gulrotpureen og tomatene kompletterer ingrediensene hverandre. Dette er b\u00e5de gode r\u00e5varer og godt h\u00e5ndverk. Hva mer kan man egentlig \u00f8nske seg?<\/p>\n Ost! Det var det som skulle komme og det var det som kom. Et lite stykke med morbier, en upastoriesert ost p\u00e5 kumelk fra Jura, de nordre grenseomr\u00e5dene mellom Frankrike og Sveits. Sammen med osten fulgte en fruktkompott med fifty-fifty eple og p\u00e6re, bananbr\u00f8d, gresskarkjerner, ristede hvaln\u00f8tter og rips. P\u00e5 meg fremst\u00e5r tilbeh\u00f8ret som sv\u00e6rt gjennomtenkt. Gresskarkjerner og de ristede valn\u00f8ttene er med p\u00e5 \u00e5 gi variert tekstur til retten. Marmeladen og bananbr\u00f8det gir s\u00f8dme og ripsb\u00e6rene som er str\u00f8dd rundt gir et innslag av syre. Dermed kan man sjonglere litt med tilbeh\u00f8ret og selv finne den ideelle balansen i retten. Jeg hadde nok \u00f8nsket at de byttet ut morbieren med en fourme d’ambert eller tilsvarende bl\u00e5mugg, men man f\u00e5r visst ikke alt man \u00f8nsker seg.<\/p>\n Selv om magen begynte \u00e5 fylle seg, s\u00e5 jeg fortsatt lyst p\u00e5 at desserten var rett rundt hj\u00f8rnet. Foran meg kom en dyp sk\u00e5l med tjukkmelk i bunn. Over tjukkmelka var det havregryn, en havrepute fylt med varm havregr\u00f8t, et par tynne epleskiver og en kule eplesorbet laget p\u00e5 gravenstenepler. Dette synes jeg var en dristig dessert, assosiasjonene mine havnet straks p\u00e5 en frokostblanding, noe som sikkert var intensjonen ogs\u00e5. Det er en komponent som redder denne desserten, og det er sorbeten. I seg selv den veldig god, med frisk med et sting av syrlighet og bra konsistens. Men en kule sorbet er ogs\u00e5 det eneste som skiller dette fra \u00e5 v\u00e6re en perfekt start p\u00e5 dagen.<\/p>\n S\u00e5 siste rett ut, en siste dessert. Siden menyen er s\u00e5pass gunstig priset s\u00e5 jeg for meg at dette var en enkel, liten sak som mer ville fungere som petit four enn dessert. Men der tok jeg faktisk grundig feil, det viste seg nemlig \u00e5 v\u00e6re en kompleks dessert med mange nyanser. Hovedkomponenten er kakestykke best\u00e5ende av hasseln\u00f8ttmousse p\u00e5 en n\u00f8ttebunn, glasert med et tynt lag m\u00f8rk sjokolade. Ved siden av kaken ligger en kule solb\u00e6rsorbet opp\u00e5 litt crumble. Rundt p\u00e5 tallerken ligger det pent danderte dammer av appelsincoulis, sm\u00e5 topper av mascarponekrem og tilsynelatende tilfeldig plasserte basilikumsponge\u2019er. I tillegg finner man noen halve bringeb\u00e6r, samt noen dr\u00e5per med bringeb\u00e6rcoulis. Dette holder faktisk ganske h\u00f8yt niv\u00e5. Teksturer, smaker og komponenter som st\u00e5r til hverandre. Alt lagt opp p\u00e5 en lekker m\u00e5te.<\/p>\n Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg i flere \u00e5r har v\u00e6rt litt skeptisk til kjelleren i Statholdergaarden. Inntrykket fra mitt f\u00f8rste bes\u00f8k, var at maten var litt middelm\u00e5dig og at det fantes bedre alternativer i byen. N\u00e5 kan det hende jeg hadde uflaks, at stedet kan ha blitt vesentlig bedre eller at jeg rett og slett tok grundig feil den gangen. Etter dette bes\u00f8ket er jeg i alle ikke s\u00e5 skr\u00e5sikker lenger. Prismessig ligger de omtrent i samme gate som for eksempel Oro Bar & Grill eller Lille B, og jeg vil hevde at Statholdergaarden Mat- og vinstue klart gir bedre valuta for pengene. De d\u00e5rligste rettene jeg fikk var fortsatt helt greie, mens de beste var rett og slett veldig gode. Det kommer garantert ikke til \u00e5 g\u00e5 like lang tid til neste gang jeg stikker ned trappa i R\u00e5dhusgata.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Bes\u00f8kt: 02.09.2014 Adresse: R\u00e5dhusgaten 11, 0151 Oslo Hjemmeside:\u00a0 http:\/\/statholdergaarden.no\/ Det er en tirsdags ettermiddag, jeg er i Oslo sentrum og er fysen p\u00e5 noe god mat. Hva gj\u00f8r man da? Min f\u00f8rste ide ble \u00e5 stikke innom Statholdergaarden og sjekke om de hadde et ledig bord. Litt ekstravagant p\u00e5 en ordin\u00e6r tirsdag, men heldigvis for […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":474,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[40,37,35,22,23],"class_list":["post-473","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-fusion","tag-middelhav","tag-middels","tag-norge","tag-oslo"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/473","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=473"}],"version-history":[{"count":5,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/473\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1257,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/473\/revisions\/1257"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/474"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=473"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=473"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=473"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-1-Lefse-med-lettgravet-\u00f8rret-og-dillkrem-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-2-Japansk-soppbuljong-med-kveite-og-vaktelegg-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-3-Tandoorikylling.-bulgur-med-safran-og-granateple-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-4-Calamares-med-spicy-krabbe-blekkmajones-og-asiatisk-salat.-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-5-Seifilet-med-potetkrem-endive-og-bl\u00e5skjell-sm\u00f8rsaus-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-6-Granite-p\u00e5-eple-selleri-og-agurk-225x300.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-7-Svartskogsvin-med-gulrotpure-spr\u00f8-samosa-og-k\u00e5lsalat-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-8-Morbier-med-bananbr\u00f8d-og-fruktkompott-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-9-Gravensteinsorbet-med-tjukkmelk-og-spr\u00f8tt-bakverk-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-10-Hasseln\u00f8ttmousse-med-mascarponekrem-og-solb\u00e6rsorbet-300x225.jpg\")
<\/a>