\nAdresse: Via Fava, 18, 28016 Orta San Giulio NO, Italia
\nHjemmeside: www.villacrespi.it<\/a><\/p>\n
Planen med en kjapp helgetur til Italia var egentlig \u00e5 spise p\u00e5 Dal Pescatore. Men n\u00e5r jeg hadde to dager til r\u00e5dighet kunne jeg ikke la sjansen p\u00e5 enda et unikt restaurantm\u00e5ltid g\u00e5 fra meg. Jeg var en stund usikker p\u00e5 hva jeg skulle velge, men til slutt falt valget p\u00e5 Villa Crespi.<\/p>\n
Villa Crespi ligger i Orta San Guilio, som er et lite tettsted ved Lago d\u2019Orta i Piemonte. Villa Crespi er en historisk villa i maurerstil, bygget i siste halvdel av 1800-tallet. Bygget er i dag eiet av Relais & Chateaux og i tillegg til restauranten inneholder bygget en del hotellrom. Eiendommen har en nydelig hage og et uteomr\u00e5de for rekreasjon p\u00e5 varme sommerdager.<\/p>\n
Driften av restauranten har Relais & Chateaux satt bort til Antonino Cannavacciuolo, som er kjent som Italias Gordon Ramsay. Eller det aner jeg strengt tatt ikke, men han har i alle fall v\u00e6rt programleder i den italienske utgaven av Kitchen Nightmares. Og da var det jo litt spennende \u00e5 se om han hadde orden i eget kj\u00f8kken ogs\u00e5 da. Noe grunnlag burde han i alle fall ha, for han har bakgrunn fra blant annet Auberge de l\u2019Ill\u00a0 i Colmar og Buerehiesel i Strasbourg. I tillegg har han jobbet p\u00e5 Grand Hotel Quisisana p\u00e5 Capri, den gang Gualtiero Marchesi regjerte p\u00e5 kj\u00f8kkenet der.\u00a0 Til tross for at mye av CVen til Cannavacciuolo innholder ganske tradisjonelle kj\u00f8kken, er det moderne italiensk mat som har fokus p\u00e5 Villa Crespi. For denne innsatsen har Cannavacciuolo blant annet oppn\u00e5dd to stjerner i Guide Michelin og hele 95\/100 i Gamberi Rosso for Villa Crespi.<\/p>\n
Villa Crespi har tre ulike menyer, som varierer fra 95-160 \u20ac. I tillegg har de a la carte meny som i stor grad er mye av de samme rettene man finner i de fastsatte menyene. Siden jeg strengt tatt ikke visste all verden om denne restauranten var det bare \u00e5 be de vise meg hva de kunne. Jeg gikk for \u00abOff road\u00bb-menyen til 160 \u20ac. Her var det verken oppgitt antall retter eller hva de inneholdt, s\u00e5 her hadde jeg gitt kokken frie t\u00f8yler. Med p\u00e5 kj\u00f8pet tok jeg et ferdig oppsatt vinutvalg de tilb\u00f8d til denne menyen, med seks glass vin til 75 \u20ac.<\/p>\n
Det er ofte vanskelig \u00e5 skrive mye fornuftig om amuse-bouche, da det gjerne kommer mange p\u00e5 en gang og presentasjonen ofte g\u00e5r ganske fort. Dermed er det fort gjort \u00e5 miste oversikten. Her kom det syv ulike amuse-bouche p\u00e5 en gang og selvsagt ble resultatet tynne notater og d\u00e5rlig hukommelse. Generelt ble jeg ikke veldig imponert over disse bitene, men et par merket seg n\u00e5 ut i positiv retning. S\u00e6rlig en makron med pean\u00f8ttfyll og en pute med potetkremfyll og toppet med spekeskinke la seg p\u00e5 minnet som spesielt gode.<\/p>\n Jeg var usikker p\u00e5 om det neste som kom var nok en amuse bouche eller om dette var f\u00f8rste rett. Det som kom var i alle fall en \u00f8sters som var plukket ut av skjellet og deretter toppet med reddik. Nettopp denne enkeltheten var det som gjorde meg usikker, men dette var alts\u00e5 f\u00f8rste rett. Sv\u00e6rt enkelt, men likefult velsmakende. For orden har skyld har jeg her valgt \u00e5 kalle dette f\u00f8rste rett.<\/p>\n N\u00e5 kom det en suppe p\u00e5 bordet som s\u00e5 ganske innbydende ut. Knall r\u00f8d og med hvite sirkul\u00e6re striper opp\u00e5. I midten l\u00e5 to r\u00e5e scampi og finhakket sort oliven. Suppen viste seg \u00e5 v\u00e6re en kald tomatsuppe og hadde en intens, klar og ren tomatsmak. Hva det hvite var er jeg jammen ikke sikker p\u00e5, for den blandet seg med suppen og var vanskelig \u00e5 skille ut. Opp\u00e5 suppen var det drysset litt t\u00f8rket oregano, og litt frisk oregano hadde de ogs\u00e5 spandert p\u00e5 seg. De r\u00e5e scampiene hadde en konsistens som nesten minnet om \u00f8stersen i forrige rett, det vil si litt diffus og ingen klar tekstur i seg. Smaken derimot var delikat, selv om jeg nok ville foretrukket de lett varmebehandlet. Olivenene var ogs\u00e5 bra, og sto fint til tomatsmaken fra suppen. Dette var en godt komponert rett, som gjorde meg spent p\u00e5 fortsettelsen.<\/p>\n Og fortsettelsen kom, n\u00e5 i form av en rett de presenterte som \u00abTuna Viatellato\u00bb. Treg som jeg var, tok jeg ikke denne referansen umiddelbart, men straks servit\u00f8ren begynte \u00e5 forklare falt brikkene p\u00e5 plass. Dette var selvsagt en tolkning av den tradisjonelle italienske retten \u00abViatello Tonnato\u00bb, som er tynne skiver rosastekt kalvefilet med tunfisksaus. Her hadde de snudd hele retten p\u00e5 hodet og serverte en stykke r\u00e5 tunfisk i en kalvebuljong. I tillegg hadde de benyttet litt kaperspulver og en d\u00e6sj majones. Stykket med tunfisk var superb. Fet i fiskekj\u00f8ttet og intens i smaken. Ogs\u00e5 kalvebuljongen var av det s\u00e6rdeles gode slaget, en kraftig kj\u00f8ttsmak som fylte hele ganen. For meg var det en veldig vellykket rett som de fortjener honn\u00f8r for.<\/p>\n Rett nummer fire besto av r\u00f8dmulle kledd med en crisp, stekt aubergine fylt med tomatconfit og en saus p\u00e5 r\u00f8kt blekksprut. Det f\u00f8rste jeg smakte p\u00e5 i denne retten var den hvite blekksprutsausen, og den umiddelbare reaksjonen var at dette ble litt mye r\u00f8yk. Selve fisken derimot var fast i fiskekj\u00f8ttet og var dekket med en utrolig smaksrik crisp, som visstnok var laget p\u00e5 en eller annen kraft og osten provelone. Helt hvordan prosessen med \u00e5 fremstille dette til crisp er jeg usikker p\u00e5, men det var definitivt et bra innslag i retten. Og bare jeg fikk blandet smakene litt, f\u00f8ltes plutselig ikke blekksprutsausen s\u00e5 p\u00e5trengende r\u00f8yket lenger heller. Her jobbet de ulike komponentene godt sammen, og jeg noterte meg nok en vellykket rett p\u00e5 blokka.<\/p>\n Aldri en italiensk restaurant uten pasta p\u00e5 menyen og her fikk jeg fylt pasta. Over pastaen var det en krem p\u00e5 reggiano, og opp\u00e5 der igjen var det en pent dandert kule med kalvetartar. Helt p\u00e5 toppen var det litt bladpersille. Pastaen var fylt med en l\u00f8kpure. L\u00f8ken var kokt i flere timer og kj\u00f8rt til pure og her kom den naturlige s\u00f8dmen i l\u00f8ken tydelig frem. Normalt bruker man revet grana eller reggiano over pastaen i Italia, men her hadde de alts\u00e5 laget en sv\u00e6rt luftig krem som n\u00e6rmest ble borte straks den kom i munnen. Parmesansmaken satt derimot lenge igjen i ganen, s\u00e5 kremen fungerte fint slik den skulle. Tartaren var myk, mild og vanvittig god. Dette var en rett som fokuserte p\u00e5 f\u00e5, men solide smaker som sto veldig godt til hverandre.<\/p>\n Som sjette rett kom det nok en pastarett. Denne gangen var det tagliatelle med noe sj\u00f8 eller fisk. Ikke fikk jeg det med meg, og ikke klarte jeg \u00e5 ta smaken p\u00e5 det heller. Retten var kun b\u00e5ndpastaen, r\u00f8rt inn med en sv\u00e6rt finkornet salsa, og i bunn l\u00e5 det ganske mye olje. Det var utrolig vanskelig for meg \u00e5 skille ut noen bestemte smaker, de bare sauset seg til i ganen min. Det smakte mest av alt sj\u00f8. Ikke f\u00e5 assosiasjoner til delikat sj\u00f8kreps eller fisk. Tankene b\u00f8r heller vandre mot saltvann, tang, skjell og sj\u00f8gress.\u00a0 Jeg vet ikke som sagt ikke hva innholdet var, men tankene vandret alts\u00e5 mot f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re i fj\u00e6ra. Dessverre smakte ikke dette meg noe s\u00e6rlig, selv om jeg ikke kan sette fingeren p\u00e5 noe spesielt. Pastaen var bra kokt ogs\u00e5, jeg bare likte det ikke.<\/p>\n Uten at jeg er helt 100% sikker, mistenker jeg sterkt at retten jeg fikk er den som p\u00e5 a al carte-menyen er beskrevet som b\u00f8nnetagliatelle, hvitl\u00f8k, olje\u00a0 og\u00a0 bottarga av tuna. Det siste er i s\u00e5 fall tunfiskrogn som saltes og t\u00f8rkes i noen uker. Uten at jeg noen gang kan huske \u00e5 ha smakt bottarga, h\u00f8res det ut som noe som b\u00e5de kan smake intenst og sterkt prege retter hvor dette blir benyttet.<\/p>\n Det som var litt rart med rett nummer sju er at denne inneholdt veldig mye av det jeg fikk assosiasjoner til i forrige rett. Men her var jeg nok et hakk mer observant n\u00e5r retten ble presentert, for denne gangen fikk jeg med mer av hva retten innholdt. Og det var ikke m\u00e5te p\u00e5 hvor mye de hadde dynget sammen i denne retten. Her var det hjerteskjell, bl\u00e5skjell, tre typer pannestekt fisk, blekksprut og et skum av saltvann. En av fiskesortene virket overstekt, mens de to andre var bra. Alle manglet salt, men her var selvsagt tanken at skummet skulle tilf\u00f8re det n\u00f8dvendige saltet. Problemet var bare at det liksom ikke trengte inn i fisken og ga bare en litt smakl\u00f8s fisk, mens man satt med igjen med en litt salt ettersmak i munnen. B\u00e5de skjell og blekksprut var bra utf\u00f8rt, men jeg synes det ble litt for mye forskjellige ingredienser her. Og selv om de ogs\u00e5 smaksatte det hele med en urteolje, synes jeg totalinntrykket var at dette forble en ganske uspennende rett.<\/p>\n S\u00e5 var det endelig klart for en kj\u00f8ttrett, eller rettere sagt due. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg var overklar for \u00e5 bli positivt overrasket etter de to siste rettene, som i mine \u00f8yne hadde v\u00e6rt ganske svake. Denne gangen kom det to halve duebryst innrullet i pancetta p\u00e5 tallerkenen, i tillegg hadde de laget en liten panert kule med hakket kj\u00f8tt fra dueleggene. Ved siden av kom det stekt foie gras med hakket kakaob\u00f8nner opp\u00e5 og en toast med finfin pate p\u00e5 foie gras. Sausen som kom sammen med det hele var en reduksjon p\u00e5 demi glace og r\u00f8dbetsaft. Duebrystene var rosa i kj\u00f8ttet, og selv om jeg gjerne kunne hatt kj\u00f8ttet et par grader lavere, smakte det veldig bra. Det samme gjorde det panerte duekj\u00f8ttet. Det jeg ikke var like entusiastisk over var den stekte foie grasen. I seg selv var den nydelig, men etter min smak skrek den etter noe s\u00f8dme. Kombinasjonen med den fete g\u00e5seleveren og de bitre kakaob\u00f8nnene ble jeg aldri fortrolig med. Reduskjonsausen hadde rett nok litt s\u00f8dme i seg, men ikke nok for \u00e5 balansere g\u00e5sa. Likevel var den fenomenal til duekj\u00f8ttet og alt i alt var dette faktisk en veldig bra rett.<\/p>\n S\u00e5 skulle jeg en tur innom ostetrallen. Den inneholdt b\u00e5de lokale og nasjonale oster, samt noen internasjonale innslag. I utgangspunktet pleier jeg \u00e5 velge lokale oster, s\u00e5 gj\u00f8r jeg unntak hvis det er spesielle ting jeg plutselig f\u00e5r lyst p\u00e5. Denne taktikken gikk jeg for hos Villa Crespi ogs\u00e5. Fire av de fem ostene ble lokale, men siden de hadde den spanske bl\u00e5muggosten Cabrales om bord i tralla var jeg simpelthen n\u00f8dt til \u00e5 ta med denne spanjolen. Navn sliter jeg alltid med n\u00e5r jeg velger lokale oster, men den f\u00f8rste var en lokal mild fastost p\u00e5 kumelk. Nummer to var en usedvanlig kraftig pecorino, som alts\u00e5 er laget p\u00e5 sauemelk. Jeg har aldri tidligere spist noen pecorino som har v\u00e6rt i n\u00e6rheten av kraften til denne. Nummer tre var en lokal bl\u00e5muggost. Denne var kremete i konsistensen, litt skarp. Egentlig minnet det litt om en gorgonzola picante. Nummer fire var cabrales, en kraftig bl\u00e5muggost p\u00e5 sauemelk. Dette var p\u00e5 langt n\u00e6r den kraftigste cabralesen jeg har smakt, men selv med en mild utgave av denne osten f\u00f8les det som den biter seg fast i ganen og nekter \u00e5 slippe taket. Kanskje ikke for nybegynnere, men veldig godt er det! Siste var en kremete ost p\u00e5 geitemelk, som strengt tatt kunne minne om en litt kraftig ricotta.<\/p>\n N\u00e5 var det klart for de s\u00f8tere innslagene og som en predessert kom det et lite shotglass p\u00e5 bordet. Glasset viste seg \u00e5 v\u00e6re laget av hvit sjokolade og innholdet var en flytende drikke p\u00e5 kokos og ananas. Opp\u00e5 glasset l\u00e5 en tynn skive med ananasgele med et lite suger\u00f8r stukket i gjennom. Instruksjonen fra servit\u00f8ren var \u00e5 drikke opp innholdet f\u00f8rst, deretter spise ananasgeleen og selve shotglasset. Innholdet i glasset smakte nydelig, med en fin balanse mellom kokos og ananas. Glasset av hvit sjokolade og ble deretter spist, mens man fortsatt hadde smaken av pina colada i ganen. Sjokoladen blandet seg med smaken av drinken, og det krevende kakaofettet i den hvite sjokoladen fikk en syrlig gele \u00e5 st\u00f8tte seg p\u00e5. Resultatet var en liten, kul sak, og en vellykket variant av en pina colada. Faktisk var jeg s\u00e5 ivrig p\u00e5 denne lille retten at jeg fullstendig glemte \u00e5 fotografere den. Men den s\u00e5 lekker ut alts\u00e5, det f\u00e5r du bare tro meg p\u00e5!<\/p>\n Det har etter hvert begynt \u00e5 bli en trend \u00e5 leke seg med i utgangspunktet mindre s\u00f8te r\u00e5varer i desserter. I en kombinasjon med mer klassiske dessertr\u00e5varer fungerer det helt fint, selv om ikke alle fors\u00f8k fungerer helt optimalt.<\/a> Cannavacciuolo vil ikke v\u00e6re noe d\u00e5rligere enn mange av sine stjerne-chef-kollegaer rundt omkring og hadde pr\u00f8vd seg p\u00e5 en variant p\u00e5 sellerirot, gulrot mango og gr\u00f8nne epler. Dette hadde resultert i en gulrotsuppe med mangoravioli, sellerirotterninger og en sorbet p\u00e5 epler og sellerirot. Gulrotsuppen var slettes ikke en intens, kraftig smaksbombe, snarere var den behagelig mild, frisk og god. Mangoravioliene var fylt med en blanding av pasjonsfrukt og soyamelk og hadde en mer intens smak enn suppen. Soyamelken var imidlertid med p\u00e5 \u00e5 dempe smaken litt. Sorbeten var perfekt p\u00e5 konsistens og smakte bra. Ikke utpreget s\u00f8tt, men det var nok av s\u00f8dme \u00e5 finne i suppen og ravioliene. Kombinasjonen av selleri og eple fungerte str\u00e5lende og er noe jeg absolutt er mottakelig for senere ogs\u00e5.<\/p>\n Man kan mene mye om det \u00e5 spise p\u00e5 restaurant alene, men en av de klare fordelene er at man av og til f\u00e5r dobbel mengde med peiti four. Og sm\u00e5 s\u00f8tsaker kom det i rikelige mengder, denne gang alts\u00e5 til to personer. Generelt er jeg ikke veldig glad i bakverk til petit four, da jeg etter hvert har f\u00e5tt s\u00e5 mye t\u00f8rre kjeks som minner s\u00e5 altfor mye om kjipe julekaker. Har kom det b\u00e5de croissanter, vannbakkels og rom baba. Den sistnevnte har jeg vel et anstrengt forhold til som dessert, men denne rom babaen var faktisk veldig god. Ellers var det en s\u00e6rdeles god eplegele der og en nougat som ogs\u00e5 var riktig minneverdig. Av de svakere innslagene var nok croissant, vannbakkels og pasjonsfruktmakronen.<\/p>\n Villa Crespi er nok ikke Italias nest beste restaurant, slik som den italienske guiden Gamberi Rosso skal ha det til. Likevel gj\u00f8r de en solid innsats p\u00e5 kj\u00f8kkenet og har komponert mange nye, originale retter. Spisesalen har en ganske h\u00f8y bl\u00f8tkakefaktor, som vel egner seg mer for romantiske kj\u00e6restemiddager fremfor guttegjenger som skal ha det g\u00f8y. Stilen p\u00e5 restauranten er litt stiv, men ikke slik at det f\u00f8les kleint selv for en enkel gutt fra landet. Snarere gir det en liten f\u00f8lelse av diskre luksus og servicen er ogs\u00e5 deretter. Profesjonell, elegant og diskret. Maten scorer generelt bra hos meg, selv om de har et par retter som ikke faller helt i smak hos meg. Men heller ikke der har jeg spesielle ting \u00e5 sette fingeren p\u00e5 annet enn at jeg rett og slett ikke er fortrolig med smaken. Likevel er totalinntrykket at Villa Crespi er en selvsikker og solid restaurant med mange gode retter. S\u00e5 f\u00e5r man heller bare leve med at man f\u00e5r med et par mindre heldige p\u00e5 kj\u00f8pet.<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Bes\u00f8kt: 04.10.2014 Adresse: Via Fava, 18, 28016 Orta San Giulio NO, Italia Hjemmeside: www.villacrespi.it Planen med en kjapp helgetur til Italia var egentlig \u00e5 spise p\u00e5 Dal Pescatore. Men n\u00e5r jeg hadde to dager til r\u00e5dighet kunne jeg ikke la sjansen p\u00e5 enda et unikt restaurantm\u00e5ltid g\u00e5 fra meg. Jeg var en stund usikker p\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":717,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[32,28,30,31,145,33],"class_list":["post-571","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-hoy","tag-italia","tag-italiensk","tag-moderne","tag-piemonte","tag-to-stjerner"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/571","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=571"}],"version-history":[{"count":9,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/571\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2940,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/571\/revisions\/2940"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/717"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=571"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=571"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=571"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Amuse-bouchePute](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Amuse-bouchePute-med-potetkremfyll1-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Amuse-boucheVannbakkels](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Amuse-boucheVannbakkels-og-peppern\u00f8tt-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Amuse-bouche](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Amuse-bouche-Pean\u00f8ttmakron-og-hasseln\u00f8ttkule-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Amuse-bouche](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Amuse-bouche-Laks-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-1-\u00d8sters-og-reddik-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-2-Tomatsuppe-med-r\u00e5-scampi-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-3-Tuna-Viatellato-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-4-R\u00f8dmulle-med-aubergine-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-5-Fylt-pasta-med-l\u00f8kpure-parmesankrem-og-kalvetartar-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-6-Tagliatelle-med-sj\u00f8spr\u00f8yt-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-7-Alt-tenkelig-fra-havet-med-sj\u00f8skum1-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-8-Due-med-foie-gras-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-9-Oster-og-honning-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-11-Gulrotsuppe-mangoravioli-og-eple-og-sellerirotsorbet-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Petit](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Petit-four-Dobbelt-av-alt-300x225.jpg\")
<\/a>