\nAdresse: Krahnstra\u00dfe 1, 49074 Osnabr\u00fcck, Tyskland
\nHjemmeside: http:\/\/www.restaurant-lavie.de<\/a><\/p>\n
S\u00e5nn cirka midt mellom Hamburg og K\u00f6ln ligger det en liten by som heter Osnabr\u00fcck. Tilsynelatende er dette en helt ordin\u00e6r tysk sm\u00e5by, noe den helt sikkert ogs\u00e5 er. En ting skiller imidlertid denne sm\u00e5byen fra de fleste andre, den har nemlig en restaurant med tre stjerner i Guide Michelin. Og nettopp dette var selvsagt \u00e5rsaken til at jeg fant det verdt \u00e5 bes\u00f8ke akkurat denne byen en l\u00f8rdag formiddag. M\u00e5let var lunch p\u00e5 La Vie, en restaurant jeg egentlig ikke visste s\u00e6rlig mye om utover at Michelin hadde drysset tre stjerner over stedet, samt at Gault Millau hadde gitt dem 19 av 20 mulig poeng. S\u00e5 p\u00e5 tross av min kunnskapsl\u00f8shet, burde alt ligge til rette for en riktig s\u00e5 bra l\u00f8rdag.<\/p>\n
P\u00e5 kj\u00f8kkenet er det Thomas B\u00fchner som har kommandoen p\u00e5 La Vie. Han ble f\u00f8dt i Riesenbeck i 1962, og gikk i l\u00e6re p\u00e5 den n\u00e5 nedlagte Restaurant Schweizer Haus i Paderborn. I perioden 1983-1987 var han innom en rekke for meg ukjente restauranter. I 1988 jobbet han p\u00e5 Restaurant von J\u00f6rg M\u00fcller i Sylt f\u00f8r han i 1989 startet p\u00e5 sitt to \u00e5r lange opphold p\u00e5 velkjente Restaurant Schwarzwaldstube i Traube Tonbach, under ledelse av Harald Wohlfahrt. Etter oppholdet p\u00e5 Schwarzwaldstube ble han kj\u00f8kkensjef p\u00e5 restauranten La Table utenfor Dortmund 1991. Der begynte arbeidet hans \u00e5 bli lagt merke til og i 1996 fikk han en stjerne i Guide Michelin. Suksessen fortsatte og to \u00e5r senere fikk han enda en stjerne. I 2001 ble han k\u00e5ret til \u00e5rets nykommer i Gault Millau for innsatsen p\u00e5 La Table.<\/p>\n
I april 2006 tok B\u00fchner med seg hele staben til Osnabr\u00fcck og \u00e5pnet restauranten La Vie. Restauranten fikk to stjerner allerede i 2007-guiden til Michelin og tre stjerner fikk han i den r\u00f8de boken fem \u00e5r senere.\u00a0 Ogs\u00e5 Gault Millau visste \u00e5 sette pris p\u00e5 B\u00fchner, der han ble k\u00e5ret til \u00c5rets kj\u00f8kkensjef i 2006. Og mens B\u00fchner styrer p\u00e5 kj\u00f8kkenet er det hans singalesiske kone Thayarni Kanagaratnam som er sjefen i spisesalen. Det gj\u00f8r hun med stor presisjon for servicen p\u00e5 La Vie er av ypperste klasse, uten \u00e5 v\u00e6re p\u00e5trengende.<\/p>\n
B\u00fchner beskriver sin egen kokekunst som avant-garde, tredimensjonal og aromatisk. Avant-garde og aromatisk er litt forst\u00e5elig, men tredimensjonal er ikke fullt s\u00e5 innlysende. Dette har ikke noe som helst med presentasjon \u00e5 gj\u00f8re, men snarere tre punkter som ligger i bunn av filosofien bak et m\u00e5ltid p\u00e5 La Vie. Den f\u00f8rste dimensjonen er at B\u00fchner er overbevist om at ingen smak er mer autentisk og intens enn den originale, rene smaken av en ingrediens. Alts\u00e5 handler det om \u00e5 finne den teknikken som gir den mest intense smaken av hver enkelt ingrediens. Dimensjon nummer to er tid, eller egentlig mer temperatur faktisk. Det handler om at man m\u00e5 ta seg til at maten tilberedes p\u00e5 lav temperatur. Siste dimensjon er selve komponeringen av menyen, der B\u00fchner sammenligner menyen med en symfoni. Det siste blir vel klisj\u00e9aktig og svulstig, s\u00e5 jeg lar videre utdyping av denne dimensjonen ligge.<\/p>\n
S\u00e5 satt jeg der da, med menyen brettet ut p\u00e5 bordet og akkurat hadde bestemt meg for hvilken symfoni jeg skulle g\u00e5 for. Resultatet ble menyen Le Grand Chef til 228 EUR. Den tyskspr\u00e5klige menyen gjorde at dette m\u00e5ltidet kom til \u00e5 best\u00e5 av en del overraskelser, men jeg er n\u00e5 heldigvis skrudd sammen slik at jeg uansett spiser det aller, aller meste.<\/p>\n
Hele m\u00e5ltidet startet selvsagt med amuse-bouche og mens jeg inntok er glass champagne kom det noen apetittvekkere p\u00e5 bordet. Dessverre m\u00e5 jeg ha v\u00e6rt mer fokusert p\u00e5 champagnen enn maten i starten for jeg glemte \u00e5 ta bilder. Og n\u00e5r notatene mine sier noe diffust om r\u00f8dbete, yoghurtskum og hasseln\u00f8tter, samt at det hele visstnok var godt og en lovende start, er det m\u00e5 man i stor grad basere seg p\u00e5 hukommelsen. Og n\u00e5r det da i tillegg til de sv\u00e6rt diffuse notatene er det lang tid siden jeg hadde dette m\u00e5ltidet, er resultatet at jeg ikke husker noe som helst av denne (eller disse) apetittvekkeren. Etter amuse-bouche fikk jeg en slags pre-rett, en ferskengazpacho med scampi og tofu. Ogs\u00e5 her satt jeg nok og nippet champagne, for b\u00e5de minnet og hukommelsen svak ogs\u00e5 for denne pre-retten. Men jeg var nok i ferd med \u00e5 finne formen p\u00e5 dette stadiet i det minste, for i motsetning til p\u00e5 apetittvekkerne hadde i alle fall fotografen i meg v\u00e5knet n\u00e5. S\u00e5nn kan det noen ganger g\u00e5, heldigvis tror jeg resten av blogginnlegget er bedre enn den noe famlende beskrivelsen av starten p\u00e5 m\u00e5ltidet.<\/p>\n Som sagt visste jeg ganske lite om La Vie fra f\u00f8r, og jeg ble jammen ikke mye klokere av f\u00f8rste rett. En blanding av min d\u00e5rlige tysk og engelsk, samt d\u00e5rlig h\u00f8rsel og mine sv\u00e6rt begrensede kunnskaper om japanske r\u00e5varer gjorde at jeg mer eller mindre ikke ante hva jeg satt og spiste i f\u00f8rste rett. Noe fikk jeg dog med meg og det var at det var r\u00e5 dorade, en fisk som er hvit i kj\u00f8ttet og trives best i Middelhavet og \u00f8stlige deler av Atlanterhavet. Og at det var dehydrert potet var ogs\u00e5 mulig \u00e5 gjenkjenne. Men det var flere komponenter og r\u00e5varer p\u00e5 tallerkenen. I ettertid, n\u00e5r jeg fikk oversatt den tyskspr\u00e5klige menyen, har jeg skj\u00f8nt at en av r\u00e5varene var modnet persimon. Dette er en frukt fra Japan og Kina, som s\u00e5 vidt meg bekjent ikke er mye brukt i europeisk kj\u00f8kken. I tillegg skulle det v\u00e6re to typer sj\u00f8gress. Men det var flere ting jeg aldri har funnet ut av, og det kommer jeg nok aldri til \u00e5 gj\u00f8re heller. Normalt er jeg veldig glad i r\u00e5 fisk, men dette fenget meg bare s\u00e5nn midt p\u00e5 treet. Mye mulig de mange ukjente r\u00e5varene var en medvirkende \u00e5rsak, men denne retten forsto jeg lite av. Dermed droppet jeg \u00e5 mase mer p\u00e5 servit\u00f8ren om hva dette var, for \u00e5 benytte kvoten for h\u00e5pl\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l til noe som faktisk fascinerte meg.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Lettere forvirret og litt frustrert etter f\u00f8rste rett, var det litt befriende \u00e5 f\u00e5 servert mer famili\u00e6re smaker i rett nummer to. N\u00e5 fikk jeg et stykke r\u00f8dmulle som l\u00e5 i en suppe av noe som viste seg \u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 en innkokt fiskekraft. Oppi suppen drysset servit\u00f8ren et gr\u00f8nt pulver, som ganske kjapt omdannet seg til flytende \u00f8yer i suppen. Hvordan dette henger sammen aner jeg ikke, for man skulle tro at pulveret bare l\u00f8ste seg opp i v\u00e6sken. Men det virket som pulveret kun reagerte med fettet i suppen, og resultatet var at det s\u00e5 ut som man hadde helt en urteolje over. Men nok om de fancy detaljene jeg ikke forstod, jeg f\u00e5r heller berette om det \u00f8vrige. Langs kanten av suppetallerken var det lagt opp en linje med bakt l\u00f8k, br\u00f8nnkarse og en eller annen hvit rotfruktaktig greie jeg dessverre aldri greide \u00e5 gjenkjenne. Sistnevnte var ganske fast i konsistensen, hvit p\u00e5 farge og mild p\u00e5 smak. Igjen etter litt research i etterkant, har jeg forst\u00e5tt at den ubestemmelig hvite rotfrukten var en skorsonerrot.<\/p>\n Normalt digger jeg retter som har sterk konsentrasjon av smaker og gjerne kontraster mellom komponentene.\u00a0 Dette var den rake motsetningen, uten at det skal tolkes negativt, men her var det milde smaker i en harmoni som ga en f\u00f8lelse av at den ene smaken gled s\u00f8ml\u00f8st inn i den andre.\u00a0 Dette var rett og slett vanvittig bra gjennomf\u00f8rt og skikkelig godt.<\/p>\n Av en eller annen grunn ventet jeg meg en fiskerett, kanskje fordi jeg ikke hadde den ringeste anelse om hva Coquille Sant Jacques egentlig er for noe. Plutselig benyttet de fransk i menyen og det samme i den muntlige presentasjonen av retten. Og i det jeg tok f\u00f8rste bit, tenkte jeg for meg selv at denne fisken hadde en merkelig konsistens. Det tok riktig nok ikke s\u00e5 lang tid f\u00f8r jeg skj\u00f8nte at det var kamskjell jeg hadde satt tennene mine i, men det var et kort \u00f8yeblikk av sann forvirring f\u00f8rst. Som tilbeh\u00f8r var det gresskar, s\u00f8tpotet og egg. Gresskar hadde de syltet i tynne skiver, laget en pure samt vakuumkokt noen mindre biter. Noen gresskarfr\u00f8 var ogs\u00e5 \u00e5 finne p\u00e5 tallerkenen. I tillegg var det grillet s\u00f8tpotet og en r\u00e5, r\u00f8kt eggeplomme sammen med en slags crumble av ukjent innhold. Til sammen ble dette en veldig bra kombinasjon. Igjen kj\u00f8rte de en rett hvor ingrediensene harmonerte veldig godt med hverandre, uten at komponentene hadde som funksjon \u00e5 til sammen skape balanse.<\/p>\n S\u00e5 langt besto m\u00e5ltidet av to gedigne oppturer og en noe mer lunken opplevelse i f\u00f8rsteretten. Men de to siste rettene hadde holdt sv\u00e6rt h\u00f8yt niv\u00e5 og begeistringen min var definitivt stigende. Neste rett var stekt duebryst, med en ragu laget p\u00e5 kj\u00f8ttet fra l\u00e5r og legg. Dette skulle v\u00e6re due i thailandsk stil, noe som straks ble klar for meg i det jeg begynte \u00e5 spise. Duebrystet var perfekt rosastekt og l\u00e5 delt opp i skiver som var spredt utover tallerkenen. Under disse skivene av duebryst var det en pute hvor innholdet ikke ble n\u00e6rmere spesifisert av servit\u00f8ren, men det viste seg at det var her de hadde samlet n\u00e6r sagt hele Thailand av smaker. Det smakte definitivt av Thai av dette, uten at jeg klarte \u00e5 plukke ut s\u00e5 mye av smakene. Men jeg mener \u00e5 gjenkjenne koriander, lime, ingef\u00e6r og muligens ogs\u00e5 basilikum. Det smakte mye og intenst, og siden jeg elsker konsentrerte smaker var dette en rett det var veldig enkelt \u00e5 like.<\/p>\n Etter duen ble det servert en hvilerett med tr\u00f8ffelravioli og kastanje. Dessverre finnes det ikke bilder av denne hvileretten, men i notatene mine st\u00e5r det f\u00f8lgende:”Tr\u00f8ffelravioli + Chestnut. Fantastisk! Relativt mild tr\u00f8ffel, litt sting av syre. Perfekt pasta. Jeg gifter meg tvert med den kvinnen som serverer meg en slik hver dag. Dessverre er kokken en mann!”. Det er vel un\u00f8dvendig \u00e5 utdype dette noe mer, men som den observante leser kanskje allerede har forst\u00e5tt var dette s\u00e6rdeles velsmakende. Om dette er de mest hensiktsmessige notatene for \u00e5 kunne beskrive retten i etterkant skal derimot v\u00e6re usagt.<\/p>\n S\u00e5 var det klart for siste kj\u00f8ttrett, s\u00e5pass mye hadde jeg i alle fall forst\u00e5tt ut fra menyen. Ordene \u00abKanadisches bison\u00bb mente jeg ogs\u00e5 \u00e5 kunne gjette p\u00e5 hva betydde. Og jammen gjettet jeg ikke riktig ogs\u00e5! Bisonoksen kom i et stykke filet og en ragu av kjakekj\u00f8ttet. Fileten var perfeksjon i steking av kj\u00f8tt, med en jevn klar r\u00f8dfarge tverrs igjennom hele kj\u00f8ttstykket. Til tross for stekeskorpen p\u00e5 utsiden var det knapt mulig \u00e5 se varmebehandlingen en millimeter inn i kj\u00f8ttet. Hvordan de f\u00e5r det til aner jeg virkelig ikke, men var virkelig matporno p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5.Til kj\u00f8ttet kom det brokkoli og tre typer ost. P\u00e5 brokkolien hadde de benyttet stilkene og p\u00e5 tallerkenen s\u00e5 de nesten ut som sm\u00e5 tr\u00e6r. En liten d\u00e6sj med brokkolikrem hadde de ogs\u00e5 spandert p\u00e5 seg. Ostene m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at jeg ikke klarte \u00e5 gjenkjenne, og p\u00e5 meg passet de egentlig ikke s\u00e5 bra inn i retten heller. Men slikt kj\u00f8tt sammen med den intense sjysausen holder lenge for meg.<\/p>\n Etter hvert som m\u00e5ltidet skred frem hadde jeg blitt st\u00f8digere og st\u00f8digere p\u00e5 \u00e5 gjette meg frem til hva som egentlig befant seg bak de tyske navnene p\u00e5 menyen. Kanskje var det skoletysken som sakte, men sikkert skled lenger og lenger frem i hjernebarken, men det kan like godt ha v\u00e6rt vinen. Jeg var i alle fall i slaget n\u00e5, og ikke et sekund i tvil om at neste rett var fermentert gulrot sammen med en iskrem p\u00e5 Brie de Meaux.<\/p>\n Fermentering er en teknikk som har blitt ganske popul\u00e6r i restaurantverdenen de siste \u00e5rene, selv om teknikken har v\u00e6rt benyttet siden tidenes morgen. Vin, salami, yogurt, rakfisk, snus, surk\u00e5l og mye annet godt har v\u00e6rt gjennom en slik prosess. Siden jeg med knappest mulig margin klarte \u00e5 karre til meg en st\u00e5karakter i kjemi er jeg ikke den rette til og inng\u00e5ende forklare prosessen, men en kortversjon av fermentering av gr\u00f8nnsaker er at man starter en prosess hvor den naturlige glukosen i gr\u00f8nnsaken omdannes til melkesyre som begynner \u00e5 gj\u00e6re. For \u00e5 f\u00e5 i gang gj\u00e6ringsprosessen m\u00e5 man enten tilsette en startkultur, eller p\u00e5 mange gr\u00f8nnsaker kan man rett og slett bare bruke salt. Fermentering av mat har v\u00e6rt en stor trend i det nye nordiske kj\u00f8kkenet, en annen stor trend de siste \u00e5rene. S\u00e5 jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at denne retten gir meg en feeling av nytt nordisk kj\u00f8kken har krysset grensen til Frankrike. Om det er fra Norden kokken har hentet inspirasjon til denne retten aner jeg ikke, men siden flere av de andre rettene har klare f\u00f8ringer mot andre lands kj\u00f8kken ser jeg ikke p\u00e5 det som noen umulighet.<\/p>\n S\u00e5 hvordan smakte denne retten? Det korte svaret er ganske bra. N\u00e5r gulr\u00f8ttene fermenteres f\u00e5r de en litt skarp syrlighet og de mister litt av den naturlige s\u00f8dmen sin. Likefult sto gulr\u00f8ttene fint sammen med Brie-iskremen, uten at dette satte himmel og jord i bevegelse.<\/p>\n Etter osteretten var det klart for en liten pre-dessert. Denne bestod av en plommekompott med tapioca i bunnen. I tillegg var det biter av fritert svinefett, eller baconcrisp som det heter n\u00e5r man selger det i poser p\u00e5 butikken. P\u00e5 toppen var det en plommesorbet. Hele retten var lett r\u00f8kt, men jeg er usikker p\u00e5 om det tilf\u00f8rte retten s\u00e6rlig mye. Presentasjonen var p\u00e5 meg litt merkelig, for sorbeten minnet mest av alt om en r\u00f8dfarget halv avokado, hvor steinen var fjernet. Smaksmessig var dette godt, selv om retten i ettertid forsvant ganske fort ut av minnet.<\/p>\n Jeg har f\u00e5tt mange utradisjonelle desserter de siste \u00e5rene, og denne gangen var det en laget p\u00e5 persillerot, hvitl\u00f8k, pistasj og lime. P\u00e5 tallerkenen l\u00e5 det tilsynelatende en persillerot, selv om det for s\u00e5 vidt ikke var vanskelig \u00e5 se at skallet var laget av sukker. N\u00e5r jeg kakket hull p\u00e5 skallet befant det seg en sorbet p\u00e5 persillerot p\u00e5 inni. I bunn av tallerkenen l\u00e5 det et tynt lag av en brunfarget masse best\u00e5ende av sjokolade, nougat og n\u00f8tter. Spredt rundt var det noe som lignet p\u00e5 litt store pistasjn\u00f8tter. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re nettopp pistasjn\u00f8tter, men de var drapert i hvit sjokolade og rullet i limepulver. Ellers p\u00e5 tallerkenen fant man limesponge og lime fluid gel. Hvor hvitl\u00f8ken kom inn i bildet p\u00e5 denne retten er jeg faktisk usikker p\u00e5, men den m\u00e5 trolig ha v\u00e6rt i den brune massen i bunn p\u00e5 tallerkenen eller i persillesorbeten.<\/p>\n De visuelle assosiasjonene jeg fikk fra presentasjonen var en persillerot som nettopp var trukket opp av jorden og som fortsatt l\u00e5 i \u00e5keren. Men som alltid, s\u00e5 er det jo smaken som gjelder da, og heller ikke her gjorde desserten seg bort. Dette smakte rett og slett fantastisk bra. Her var alt p\u00e5 plass. Teksturer, balanse mellom s\u00f8dme og syre, dybde i smaksbildet, kompleksitet i utf\u00f8relse og bruk av teknikker. Dette er en rett som befinner seg helt i toppen av treet. Det kan godt v\u00e6re at persillerot ikke vokser p\u00e5 tr\u00e6r, men dette er helt klart en av de aller beste dessertene jeg har f\u00e5tt.<\/p>\n Til slutt var det klart for petit four. B\u00e5de utvalget og kvaliteten var bra. Til sammen var det sju ulike stykker og inkluderte blant annet en lollipop p\u00e5 sjokolade, marshmellows smaksatt med yuzu, sj\u00f8gress og hvit sjokolade med krydder som stjerneanis og kanel. Den mest komplekse var nok en gin tonic, servert som en drink i et lite shotglass, og laget p\u00e5 eple, agurk og tonic. Summen av all petit four ga et inntrykk av at de ogs\u00e5 tok denne delen av m\u00e5ltidet p\u00e5 alvor. Og n\u00e5r jeg nesten hadde rensket bordet for s\u00f8tsaker kom en av servit\u00f8rene jammen meg bort med en automat full med r\u00f8de og gr\u00f8nne kuler. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re n\u00f8tter drapert i sjokolade, hvor de r\u00f8de smaker av syrlige kirseb\u00e6r og de gr\u00f8nne av yuzu.<\/p>\n B\u00fchner var selv til stede denne ettermiddagen og mens jeg drakk kaffe og spiste petit four tok han seg tid til en runde og snakket litt med gjestene. Jeg har \u00e6rlig talt ikke mye fornuftig \u00e5 si til kj\u00f8kkensjefer som tar runden slik som dette, likevel setter jeg stor pris p\u00e5 at de faktisk er tilstede i sin egen restaurant. Jeg er ikke tilhenger av trenden der kokker skal v\u00e6re tv-stjerner og kjendiser p\u00e5 bekostning av det \u00e5 st\u00e5 i varmen p\u00e5 eget kj\u00f8kken. S\u00e5 selv om samtalen kanskje er overfladisk og intetsigende er jeg alltid glad for at kj\u00f8kkensjefer viser sin tilstedev\u00e6relse.<\/p>\n I sum var dette et veldig bra m\u00e5ltid. For meg var ikke f\u00f8rste retten noen h\u00f8jdare, men selv p\u00e5 den beste restaurant m\u00e5 man regne med et feilskj\u00e6r i l\u00f8pet av et m\u00e5ltid. Men ett feilskj\u00e6r i starten beh\u00f8ver ikke bety fall og \u00f8delagt l\u00f8p, det kan v\u00e6re mulig \u00e5 hente seg inn og fortsatt gj\u00f8re et topp resultat. Kanskje ikke p\u00e5 en 500-meter, men p\u00e5 et langl\u00f8p som en sjuretters jo er, lar det seg fint gj\u00f8re. Og det var akkurat det La Vie gjorde, for n\u00e5r siste bit petit four var fort\u00e6rt var det umulig \u00e5 konkludere med annet enn at dette er av de absolutt bedre restaurantene jeg har bes\u00f8kt. Og etter hvert begynner det \u00e5 bli en del, s\u00e5 akkurat det er slettes ingen d\u00e5rlig bragd.<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" NB! Mandag 16.07.2018 offentliggjorde Thomas B\u00fchner at La Vie ble lagt ned med \u00f8yeblikkelig virkning og at eksisterende reservasjoner ville bli kansellert. Det ble ikke oppgitt noen forklaring, men det ligger i kortene at det er \u00f8konomiske \u00e5rsaker bak nedleggelsen. B\u00fchner hintet ogs\u00e5 om at han ville g\u00e5 i gang med nye prosjekter. Bes\u00f8kt: 08.11.2014 […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":768,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[41,40,32,31,63,46,62],"class_list":["post-601","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-fransk","tag-fusion","tag-hoy","tag-moderne","tag-osnabruck","tag-tre-stjerner","tag-tyskland"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/601","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=601"}],"version-history":[{"count":7,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/601\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2765,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/601\/revisions\/2765"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/768"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=601"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=601"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=601"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Pre-rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Pre-rett-Ferskengazpacho-med-scampi-og-tofu-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-1-Dorade-med-to-typer-sj\u00f8gress-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-1-Siderett-med-dorade-225x300.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-2-Confitert-r\u00f8dmulle-med-scorsonnerrot-sm\u00e5l\u00f8k-og-innkokt-fiskekraft-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-3-Kamskjell-med-gresskar-s\u00f8tpotet-og-r\u00f8kt-eggeplomme-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-4-Tahi-style-due-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-5-Bison-med-brokkoli-og-ost-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-6-Fermentert-gulrot-og-iskrem-p\u00e5-Brie-de-Meaux-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Pre-dessert](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Pre-dessert-Baconcrisp-og-sorbet-og-kompott-av-plomme-225x300.jpg\")
<\/a>![\"Dessert](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Dessert-Persillerot-hvitl\u00f8k-pistasj-og-lime-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Kaffe](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Kaffe-og-petit-four-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Gin](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Gin-tonic-som-petit-four-225x300.jpg\")
<\/a>![\"Hvem](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Hvem-i-all-verden-har-ikke-lyst-p\u00e5-en-egen-sjokoladeautomat-225x300.jpg\")
<\/a>