I mange år har vi vært en liten gjeng på fire som har gått sammen og laget oss en middag og drukket litt vin i lag. Disse kveldene har fått det treffende navnet «Guttemiddag» og konseptet har vært at hver enkelt tar ansvar for hver sin rett. Summen av dette blir forhåpentligvis til slutt en middag og mens vi vurderer hverandres mat drikkes det gjerne noen flasker vin. Dette er en arena hvor det er lov til både å prøve og feile. Nye retter, ambisiøse eksperimenter og kreativitet verdsettes, selv om det av og til går litt på halv tolv. Og andre ganger må man velge å kjøre noe trygt og enkelt fordi tiden ikke har strukket til i forkant av kvelden.
Siden det har kommet forespørsler fra noen av de bedre halvdelene som ikke er kvalifisert for guttemiddag om resyme og oppskrifter kommer jeg til å ta med disse Guttemiddagene her på bloggen. Dermed skulle alle deltakerne ha håndfaste bevis på at det faktisk er mat vi driver med og ikke bare en unnskyldning for å tylle i oss en håndfull flasker vin.
Disse kveldene går på rundgang hos deltakerne og vi var alle litt spente denne gang. I kveld skulle vi nemlig debutere på Påls splitter nye kjøkken i det nybygde huset i Nittedal. Det er alltid litt utfordrende å kokkelere på andres kjøkken, men etter hvert har man jo lært seg en del om hvordan hver enkelt pleier å organisere kjøkkenet sitt. Men denne gangen var det helt nye skuffer og skap å rote i og det var ikke fritt for at Pål måtte bruke en del tid på hjelpe oss andre med å finne kjeler, slikkepotter, vinglass og den grønne søppelposen til matavfallet.
Forretten denne gang var det jeg som sto for. Noen geniale ideer hadde jeg dessverre ikke rukket å klekke ut, men jeg rakk i siste liten å finne ut at jeg skulle ta en moderne variant av en gammel klassiker, nemlig rekecocktail. Om ideen i det hele tatt var god er jeg usikker på, men jeg fant nå en oppskrift av Yngve Ekern ute i cyberspace. I tillegg hadde jeg veldig lyst til å lage en guacamole, så jeg komponerte en etter eget hode. Den besto av tre avokadoer, to finhakkede sjalottløk, en halv rød chili, en potte koriander, saften fra et par lime, samt salt og pepper. I tillegg ovnsbakte jeg noen små tomater. Retten ble lagt opp i ringer med tomatene i bunn, guacamolen over og det hele ble toppet av de marinerte rekene. Resultatet ble dessverre ganske kjedelig, mest på grunn av altfor mye guacamole som i tillegg burde hatt litt mer sting av syre. Vinvalget falt på en Spätlese fra Mosel, Dr. Loosen Wehlener Sonnenuhr 2010 og tanken var at vi trengte en litt sødme opp mot retten som inneholdt både ingefær, chili, appelsin og lime. Dessverre så dominerte guacamolen retten i alt for stor grad, og når den i tillegg manglet syre fremsto ikke vinvalget heller som noe genialt trekk. Heldigvis er alle glade i god vin, så tom ble nå flasken uansett.
Hjernen bak hovedretten denne gangen var Pål. Han bød på svinenakke, gnocchi, stekte staver av sellerirot og brokkolipure. Ved siden av var det en saus på reduksjon av svinemarinaden og oksekraft. Oppskriften hadde han gravd opp fra kokeboken ‘Den beste mat- og vinboken vi kunne lage’ fra Damm forlag. Noen tilpassinger ble rett nok gjort, slik det gjerne blir når man er hobbykokk og i fulltidsjobb. Som at villsvin ikke er dagligdags handelsvare og måtte erstattes med svin. Eller at spinat og sopp ble erstattet med sellerirotstaver. Og i sausen ble oksekraft i erstattet ferdig demi glace, sausen ble jevnet med maisenna og det havnet sikkert en eller annen ekstra ingrediens i sauskjelen. Resultatet ble ganske bra, særlig gnocchiene høstet lovord rundt bordet. Og når vi i tillegg får med en Barolo fra Vajra, 2001-årgang på lasset er vi faktisk veldig fornøyde.
Den som trodde han var smartest tok på seg ost. Det ble appenzeller, camenbert og stilton. Dette ble servert med kjeks og marmelade av pære og honning. Alt trygt fra disken på Meny Røa (antar jeg) så her var det ikke noe som kunne gå galt. Det vil si, noe gikk nok galt for den selvutnevnte osteansvarlige var nok ikke forberedt på at han med så få arbeidsoppgaver også ble dessertassistent. Drikke til osten var en colheita portvin fra Burgmeister 1997.
SvenO hadde nok kveldens mest ambisiøse prosjekt og skal ha cred for det. Han fikk det for seg at det skulle lages multesufflé og fant en oppskrift på Apéritif.no. Dermed endte han opp med en mangekomponents dessert og når i tillegg manglet bilde i oppskriften han hadde printet var vi nok alle litt spente på hvordan dette skulle gå. Et annet overraskelsesmoment var om multelikøren som skulle brukes i multesausen virkelig hadde hatt godt av årevis lagring i kjøkkenskapet. Når desserten kom på bordet av slutten av kvelden fikk vi svar på mye. For å begynne med det positive, ferskostsorbeten var veldig god, selv om den burde ha hatt en halvtime i fryseren etter at den ble kjørt i ismaskinen. Selve suffléen ble dessverre litt lite stekt, men sånn går det når man verken har tid eller røre til å prøvesteke en før servering. Men det som var stekt smakte ganske bra. Eriks mango- og papayasalat fungerte også fint, så det var faktisk bare nougatinen som ikke fungerte. Hvordan den smakte aner jeg ikke for den måtte kasseres før den kom på bordet. På drikkefronten ble det servert en Beaune de Venise (som jeg ikke husker produsenten på), og denne sto fint til syrligheten i moltene.
Dette ble en guttemiddag av det vanlige slaget. Noen hadde lagt ned mye innsats og noen valgte litt enklere løsninger. Selv hører jeg nok litt til siste kategori denne gangen, så neste gang forventer jeg av meg selv at lista for planlegging og gjennomføring heves et hakk.
