Besøkt: 17.06.2015
Adresse: Øvre Slottsgate 16, 0157 Oslo
Hjemmeside: http://www.brasseriefrance.no
Brasserie France har eksistert så lenge jeg kan huske. Rett nok byttet stedet navn en eller annen gang på 2000-tallet, men stedet har alltid vært for de som liker tradisjonell fransk mat uten så mye fiksfakseri. Her er det klassiske retter som løksuppe, hvitløksmarinerte snegler, bouillabaisse, østers, blåskjell med pommes frites, tartar, entrecôte og kalvelever som gjelder.
Denne litt dårlige våronsdagen ble holdt av til å få seg litt middag ute, uten at vi helt hadde det klart for oss hvor vi skulle. Siden vi allerede var i sentrum var første tanke kjelleren på Statholdergaarden, men der viste det seg å være fullbooket denne kvelden. Da måtte vi hoste opp en plan B, og det var da det franske brasseriet dukket opp i tankene våre. Lenge siden sist, sa vi til oss selv og trasket bort til Øvre Slottsgate. Der hadde de heldigvis et bord til oss, i alle fall hvis vi ble ferdig i løpet av to og en halv time. Det hørtes greit ut på oss, så like etter satt vi i annen etasjen og plukket ut retter fra a la carten.
Til forrett hadde jeg valgt å gå for asparges. Servitørinnen kunne ikke gi meg svar på om det var norske asparges de serverte, og hun tok seg heller ikke bryet med å sjekke det ut. Utover asparges besto retten av et posjert egg, spekeskinke, tøffelkrem og litt persillepesto. Aspargesene var ganske bra tilberedt, selv om de var en anelse overkokt etter min gane. Spekeskinken var ikke helt grei, ikke noe superprodukt, men virket i alle fall å være langtidsmodnet med en fin kjøttekstur. Det posjerte egget var det ingenting å utsette på, men trøffelkremen smakte strengt tatt ganske lite trøffel. For min del gjorde det fint lite, for den ble sikkert laget på trøffelolje. Kvaliteten på trøffelolje varierer og er uansett ikke i nærheten av å være real deal. Så lite trøffelsmak til tross, retten var likevel komponert av smaker som står godt til hverandre. Lite vågalt selvsagt, men så lenge det er vellaget fungerer det hver eneste gang.
Andeconfit var det valget falt på når det kom til hovedrett. Andelåret kom med sprøtt skinn, mens andekjøttet på innsiden var saftig, fett og velsmakende. Anden ble servert med stekt blomkål, poteter, syltet løk, artiskokkpure, artiskokk og og demi glace med timian. Potetene var møre, artiskokkpuren var smakfull og glatt i konsistensen. Den syltede løken var et gjensyn fra forrige rett, men så lenge det er a la carte regner jeg med det er en tilfeldighet. Summen av alt dette blir allikevel ganske ordinært, uten at det betyr at hovedretten er dårlig.
Så er det dessert da. Det er mange som elsker Brasserie France for dessertvognen deres. En vogn full av ulike fristelser og hvor man får påfyll om man skulle ønske det. Det er lett å forstå at dette frister mange, og jeg var ikke noe unntak denne kvelden jeg heller. Det vil si, vi satt i andre etasjen denne kvelden, og der har de en desserttallerken i stedet for dessertvogn. Det hele bunner nok i det praktiske, og resultatet var mer eller mindre det samme. Også på desserttallerkenen var det mulig å få påfyll om man ønsket det.
Innholdet på tallerkenen var variert. Biter av ananas, melon, jordbær og kiwi var marinert i enten rom eller i pastis og særlig kiwi i pastis var en sikker vinner. En skål med créme brûlée var også positiv, med en fløyelsmyk tykk vaniljekrem toppet av et brent lokk med sukker. Sukkeret var rett nok noe ujevnt brent, men det fungerte uansett helt fint. Av de som ikke imponerte like mye vil jeg nevne financieren som var ganske tørr og appelsinmakronen som hadde en ganske flytende krem inni og litt tørre skall. Sjokoladekaken med hasselnøtt var en heller traurig greie, tørr og smakløs. Da var sorbetene av kokos og bringebær et par hakk bedre, mens sjokoladesmoussen var sånn skikkelig midt på treet.
Brasserie France er nok et forsøk på å flytte en liten bit Frankrike inn i et lite stykke Oslo, og både meny og lokale lykkes de sånn rimelig med det både når det gjelder meny og interiør. Og alt i alt er det et helt allright spisested om man har lyst på fransk mat, uten at jeg hopper i taket av begeistring. Særlig desserten er veldig variabel hvor noe er godt, noe er greit og en del er ganske kjipt. Da hjelper det ikke at man får mulighet til påfyll for det er nå en gang sånn at summen av middelmådig og middelmådig, forblir midt på treet. Der desserten er variabel vil jeg si at de andre rettene fremstår som noe jevnere. Men også der blir det litt middels uten at det betyr at det er spesielt dårlig. Det er bare det at det er ikke bra nok til å lokke frem litt skikkelig begeistring.
