Besøkt: 16.08.2015
Adresse: Herbernveien 1, 0286 Oslo
Hjemmeside: http://www.lilleherbern.no
Det tok lang tid før det ble skikkelig sommer, men i midten av august kom endelig varmen. Etter å ha brukt hele lørdagen på Langøyene og søndagsettermiddagen på balkongen føltes det veldig riktig med en middag på uteservering på søndagskvelden. Valget falt på Lille Herbern, et sted jeg aldri hadde besøkt tidligere. Det er faktisk ikke så ofte jeg setter mine ben ute på Bygdø, en halvøy jeg har hatt et litt anstrengt forhold til på grunn av et påtvunget kurs i landmåling etter endt studiesemester, en sommer for nesten tjue år siden. Nå sitter kanskje ikke traumene så dypt, men jeg husker det føltes dypt urettferdig at vi måtte bruke tre uker av sommerferien med nivellering, teodolitter, prismer, triangulering og blinddrag når man helst ville jobbe for å tjene penger til neste semester.
Men nå er ingeniørutdannelsen i boks for lengst og det var sannelig på tide å ta Bygdø tilbake og få noen nye minner herfra. Vi, et følge på tre, tok bilen til en parkeringsplass ved Fram-museumet og spaserte den korte avstanden til bryggen hvor fergen skulle ta oss de aller siste meterne frem. Lille Herbern ligger nemlig ute på en liten øy, og selv om det kun er snakk om ti, femten meter over, er man som landkrabbe nødt til å ta den omtrent ett minutt lange fergeturen for å spise der. Fergen går hvert femtende minutt og prisen på tretti kroner gjelder også for returen.
Vel fremme på øya er man sikret en maritim stemning. Utsikten er upåklagelig og man ser både inn til sentrum og over til hovedøya. Til tross for en relativt vakker sommerkveld var det for meg overraskende lite folk der. Vi fikk oss et bord kun helt inntil vannkanten og den svenske servitørinnen ga oss menyer.
Vi bestemte oss for å dele seks grillede sjøkreps som en forrett og deretter var min plan å spise blåskjell når vi først skulle sitte så nære det går an å komme sjøen uten å bli våt. De to andre gikk for henholdsvis fish & chips og entrecôte. Det var først i det vi skulle bestille at vi fikk vite at menyen dekket to ulike kjøkken. En side i menyen var forbeholdt Jospergrillen og tilhørte barmenyen ute, mens en annen side dekket restaurantkjøkkenet som befant seg innendørs. Litt kronglete, men det var ingenting i veien for å bestille fra begge steder, bortsett fra at de ikke kunne love at rettene kom samtidig.
De grillede sjøkrepsene var dessverre ikke noe stort høydepunkt. Til tross for at selve grillingen var ganske fin slik at krepsekjøttet var ganske saftig, var selve råvaren av varierende kvalitet. En ting er at sjøkrepsene hadde store ulikheter i størrelse, verre var det at noen av dem hadde en gjørmete konsistens som ikke akkurat appellerte til appetitten. Følgelig var det ikke akkurat overraskende at noen av dem også smakte dårligere enn andre. Sjøkrepsen var servert med kun sitron som tilbehør, så det var lite for kjøkkenet å gjemme seg bak.
Blåskjellene mine var tilberedt på Jospergrillen og var dampet med hvitvin, løk, hvitløk og sesongens primører. Med primører menes de tidligst høstede grønnsakerne, og hvilke primører som har sesong i august kan man selvsagt undre seg over. Det hørtes sikkert fornuftig ut når de laget menyen i våres, men lyder litt merkelig når man har kommet i siste halvdel av august. Men dette hadde grillbaren på Lille Herbern løst på en glimrende måte, for det var ikke mye grønnsaker å spore. Hvitvin og løk var det derimot i rikelig monn. Selve blåskjellene hadde fått en karakteristisk røkt smak og smakte rimelig godt. Ikke noe superspennende, men helt kurant sommermat. Men retten burde hatt inneholdt noe mer mettende, så de savnede grønnsakene burde nok vært til stede likevel.
Vi ba om å få se menyen for å se om vi lot oss friste til en dessert. De hadde en håndfull på menyen, men vi lot oss verken overbevise om sjokoladedyppede jordbær, jordbær og bringebær med vaniljeis eller sjokolade- og jordbærmousse. Høy jordbærfaktor altså! Men det ble altså til at vi ba om regningen og takket for oss.
Miljøet på Lille Herbern er fantastisk, servicen helt grei, men dessverre lever ikke maten omgivelsene sine. Det er kanskje optimistisk å vente, men det burde være mulig å levere skarpere enn dette. Neste gang tror jeg kanskje at det blir med en flaske hvitvin og utsikt, så får jeg heller finne meg et annet sted å ta middagen.
