Besøkt: 09.07.2015
Adresse: 754 Rue Lieutenant Paul de Vanssay, 01200 Montanges, Frankrike
Webside: www.pontdespierres.fr/
Noen ganger havner man helt utenfor allfarvei, og dette besøket var et slikt tilfelle. For all del, det var ikke utilsiktet, for noen ganger pleier jeg å finne meg en rural Bib Gourmand og booke meg et billig hotell i nærheten. Så det var absolutt med overlegg at jeg hadde fått installert meg på et slags slitent tostjerners motell i Châtillon-en-Michaille i Rhône-Alpes, siden dette var det nærmeste overnattingstedet jeg fant i forhold til L’Auberge du Pont des Pierre.
En uke i forkant hadde jeg sendt en email til restauranten, skrevet på engelsk i tillegg til en google-oversettelse til fransk. Det varte og rakk før jeg fikk svar, og jeg var egentlig innstilt på at jeg skulle tilbringe en natt på et dritthotell i Châtillon-en-Michaille helt uten grunn. Men på morgningen på bookingdagen tikker det inn en email på fransk. En internettoversettelse senere fikk jeg vite at det faktisk hadde et ledig bord til meg.
Montanges ligger omtrent ti kilometer fra Châtillon-en-Michaille , og er et svært lite tettsted med omtrent 300 innbyggere. Men de er altså så heldige at de har et spisested som har fått tildelt en Bib Gourmand. Så mye annet har de nok heller ikke å by på, men det var altså Pont des Pierre som er grunnen til at jeg befant meg her. Restauranten vet jeg absolutt ingenting om, kun at den lå i passende området i forhold til hvor jeg tenkte å befinne meg denne kvelden. Sånn sett var det egentlig bare oppvarming til morgendagen da grunnen til å være i Frankrike var at jeg hadde bord hos legendariske Troisgros dagen etter.
L’Auberge du Pont des Pierre har altså fått en Bib Gourmand av Guide Michelin. Det er ofte fascinerende å komme til denne typen restauranter på den franske landsbygda. Klientellet er stort sett utelukkende lokalt og betjeningen snakker ofte minimalt engelsk. Men de som påstår at franskmenn er arrogante, kan umulig ha vært på slike steder, for selv om språkbarrierene er tilstede er det absolutt ingenting å utsette på gjestfriheten. Og selv om man ikke forstår noe særlig med fransk er det gode muligheter for å få seg et godt måltid om man er komfortabel med å ikke alltid vite hva man faktisk bestiller.
Forretten hadde jeg grei kontroll på hva jeg hadde bestilt, teksturer av tomat og basilikum. På tallerkenen var ulike sorter tomater kuttet i diverse former. I tillegg var det en bit av soltørket tomat og de hadde laget en slags tomatmarmelade. Noen stykker med brød gjennomtrukket av klar tomatsaft var også plassert på tallerkenen. Jeg kan dessverre ikke nok om de ulike sortene tomat, men det var store smaksforskjeller mellom dem. Noen biter var søtlige, mens andre hadde mer markert syrlighet. Konsistensen på bitene varierte selvsagt også, fra det relativt faste med litt tyggemotstand til de som var syltet med en bløt konsistens. Den tørkede tomaten hadde en intens smak som satt lenge i ganen og marmeladen hadde en ganske påfallende sødme. Bruken av basilikum var det egentlig ikke helt lett å bli klok på. Smaken var der, men den gjorde strengt tatt ikke så mye ut av seg. Summen av dette var en helt okey rett, uten at det imponerte stort heller.
Jeg var litt spent på hva jeg egentlig hadde bestilt til hovedrett, samtidig er dette noe av det jeg elsker med små franske spisesteder. Man får ikke bedre anledning til å prøve ut ukjente retter enn å bestille i blinde på et språk man ikke forstår. Og siden jeg verken er redd for å få servert innmat, snegler eller froskelår er det veldig moro å utforske det ukjente. En eller annen gang blir jeg nok nødt til å lære meg mer fransk, men inntil da reiser jeg gjerne på kulinariske oppdagelsesferder i uforståelige franske menyer.
Sånn sett var det en liten nedtur når hovedretten kom på bordet, for det viste seg at det var svinenakke jeg hadde bestilt. For all del, det er godt det, men denne gangen ble det ikke et veldig eksotisk valg. Svinenakken hadde rikelig med fett, var mør og smakte nydelig. Tilbehøret var av den enkle sorten med to små blader kinakål, en auberginekrem og en søtlig sjysaus som løftet retten til passe høyder. Inntrykket ble allikevel litt som på forretten, dette var ganske godt, men imponerte heller ikke stort.
Til dessert hadde jeg valgt noe trygt og godt, sjokolade og bringebær. En sjokolademoussekake var akkompagnert av bringebær i ulike varianter. Det var laget bringebærskum på espuma, det var noen naturelle bringebær og det var en bringebærsorbet. Sorbeten var nok den komponenten som imponerte mest. Den var fullstendig glatt i konsistensen og smakte veldig bra. Presentasjonen av skummet derimot, fikk jeg litt samme følelsen som når jeg har forsøkt meg på dette hjemme. Det ramler veldig for i sammen og ser ikke særlig elegant ut. Kombinasjonen av bringebær og sjokolade er såpass velkjent at det neppe er behov for å utdype den noe særlig, det fungerer som bare juling. Ikke spennende, men veldig, veldig godt.
Til å inneha en Bib Gourmand var maten helt på det jevne. Hvis du er på jakt etter autentisk fransk mat og miljø så får man definitivt det. Her er det ingen oversatte menyer, og det er ikke annet enn fransk å høre på alle bordene. Jeg var definitivt det eneste fremmedelementet der, og stemningen var det ikke noe å si på. Likevel finnes det uendelig mange slike steder i Frankrike, så særlig unikt blir ikke akkurat det. Men skulle du nåen gang være i området får du helt decent mat her, men jeg ser ikke bort i fra at det er andre muligheter i området som sikkert er like spennende.
