Nahm – Første møte med Bangkok

Besøkt: 10.08.2016
Adresse: 27 S Sathorn Rd, Thung Maha Mek, Sathon, Bangkok 10120, Thailand
Webside: www.comohotels.com/metropolitanbangkok/dining/nahm

På årets sommerferie har restaurantene blitt en del nedprioritert til fordel for opplevelser. Dermed ble det to uker sykkelferie i Vietnam etterfulgt av noen svært avslappende dager på den lille øya Koh Samet i Thailand. I Vietnam var jeg på en gruppetur, så der var det bare å spise på de stedene gruppen var tiltenkt å spise. Det til tross, så ble det mye god mat i Vietnam. På Koh Samet, var maten ganske traurige greier. Dette var syden, bare mye lenger øst. På forhånd hadde jeg mine mistanker, og jeg hadde ikke en gang tatt meg bryet med å gjøre noen research.

Men helt på tampen av ferien hadde vi tre netter i Bangkok. Siden jeg var forberedt på at det meste av ferien kulinarisk sett ville være så som så, hadde jeg sørget for at vi i Bangkok skulle få oss noe godt å sette tennene i. Allerede til den første kvelden hadde jeg sørget for at Nahm hadde et bord som ventet på oss.

Det var egentlig ikke så mye jeg visste om Nahm, annet enn at kjøkkenet var thailandsk og at restauranten har figurert på både World’s-50-best-listen de siste fem årene, med en trettende plass i 2014 som bestenotering. På den tilsvarende listen for Asia-restauranter, hanket Nahm inn en åttende plass på 2016-listen. Nå har jeg ganske blandede erfaringer med en del av restaurantene på 50-best-listen, men i mangel på andre troverdige matguider ble jeg nødt til å stole på at dette skulle bli et minneverdig måltid.

Hotellet vårt lå sånn omtrent en halvtimes spasertur unna restauranten, og siden Bangkok er beryktet for sine trafikkorker fant vi ut det var like greit å ta bena fatt. Det viste seg å være en god ide, i alle fall de første ti minuttene. Deretter begynte nemlig et vanvittig intenst regnvær, og selv om vi hadde en paraply på deling var det sjanseløst å holde seg tørr. Vi prøvde å kapre oss en taxi, men når han hørte hvor vi skulle ville han plutselig ikke kjøre oss og skyldte på trafikken. Som takk for hjelpen klarte jeg i tillegg å legge igjen mobilen min taxien.

Tjue minutter for sent, ankom vi Nahm. Fullstendig gjennomvåte kom vi inn i et lokale hvor husets aircondition jobbet på spreng for at vi skulle bli så kalde som mulig. Så våte, kalde og med en nylig mistet mobiltelefon var ikke akkurat humøret på topp. Faktisk hadde jeg mest av alt lyst til å bare komme meg tilbake på hotellet raskest mulig, men omstendighetene til tross så nyttet det ikke å gi opp nå.

Nahm har en omfattende a la carte, bestående av appetittvekkere, samt hovedretter delt inn i de fem bolkene salater, supper, relish, curry og frityr/kokt/grillet. I tillegg har de en fastmeny, hvor man får en seleksjon av appetittvekker samt at man velger en hovedrett fra hver av de nevnte bolkene. Servitøren hadde ikke all verdens tålmodighet og da han for andre gang på under to minutter kom for å ta bestilling, fant jeg ut at her var det bare å ta noen raske valg. Av den grunn rakk jeg ikke tenke særlig mye over hva jeg bestilte, uten at det i seg selv bekymret meg stort. Det ble forklart at alle hovedrettene ble servert som deleretter og ville komme på bordet samtidig.

Aller først kom det en appetittvekker bestående av ananas toppet med svinekjøtt. Like etterkom de ytterligere fire, men da var jeg så opptatt med å få kameraet mitt til å virke til at jeg fikk med meg noe som helst av hva som ble servert. Kameraet mitt var nemlig særdeles lite samarbeidsvillig etter det intense regnværet vi måtte kjempe oss gjennom på vei til Nahm.

Som salat bestemte vi oss for en grønn mango-salat med grillet svinekjøtt og noen ukjente blader de omtalte som sour leaf. Valget av salat hadde bakgrunn av at vi i løpet av de to foregående ukene hadde spist en veldig god salat på umoden mango i Vietnam. Det viste seg at den thailandske versjonen var ganske annerledes enn den vi hadde spist i Vietnam, og jeg holder en knapp på den sistnevnte. Thai-versjonen var for øvrig mange hakk sterkere enn den vi hadde fått servert i Vietnam.

Når det kom til suppen hadde vi valgt oss en klar suppe på stekt and, servert med thaibasilikum og ung kokosnøtt. Suppen hadde en enormt kraftig og mektig smak, som nesten ble litt vel mye. Den var helt ok, og heldigvis ikke like sterk som mangosalaten.

I seksjonen relish hadde jeg endt opp med å bestille grillet catfish servet med en tamarin og chilirelish. På bakgrunn av navnet på relishen burde jeg nok luktet lunten, men det var ikke i tankene mine i det jeg bestilte. Men relishen var drøyt sterk for en sart europeisk gane, og for meg smakte dette lite annet enn chili. Fisken isolert sett var helt grei, men reishen dominerte den fullstendig.

Som curry-rett hadde vi valgt en curry med svinekjøtt, servert med kardemomme og vill koriander. Sammen med suppen var dette den retten jeg ikke opplevde som for sterkt preget av chili. Curryen smakte helt ok, uten at den gjorde meg overbevist om noe som helst.

Vi hadde gått for en helstekt fisk, som menyen ikke sa noes om hvilken fisk det var, og den ble heller ikke introdusert noe nærmere når den ble servert. Det viste seg at fisken ikke var all verdens størrelse, og den var hardt stekt så fiskekjøttet var ganske så tørt. Til fisken ble det servert en slags salat bestående av fishsauce, løk, sitrongress og grønn chili. Som med flere av de andre rettene ble dette for sterkt for min gane, og jeg sliter derfor med å komme med en fornuftig vurdering utover å konstatere at den grønne chilien tok stjal det meste av nyansene av de andre smakene.

Så var det klart for desserten. Også her var det lagt opp til at vi skulle bestille fra a la carte-menyen og for min del endte jeg opp med søte thai wafers med porsjert persimon og gylne ande-eggenudler. Jeg hadde ikke all verdens peiling på hva jeg hadde bestilt, men det som ble servert imponerte ikke veldig.

Jeg hadde strengt tatt ikke veldig store forventninger før besøket på Nahm, mest fordi jeg ikke hadde noe særlig ide om hvordan maten kom til å være. Likevel ble jeg litt skuffet over dette besøket. Mest av alt fordi en del av maten jeg fikk servert rett og slett ble for sterk for meg. Og selv om jeg ikke er hard core på sterk mat er jeg heller ikke spesielt var for det heller. Personlig hadde jeg nok satt pris på at de tilbød en «europeisk-sterk» variant, men vi fikk aldri noe spørsmål om styrkegraden på maten.

Et annen ting jeg reagerte på hos Nahm var den svært lite fleksible servicen i forbindelse med serveringen. Den første appetittvekkeren kom på bordet mens Marianne var på toalettet, og jeg tenkte å vente på at hun var tilbake før jeg begynte å spise. Nå drøyde det før hun kom, men kjøkkenet pøste likevel på med nye appetittvekkere, og presiserte at den første som kom på bordet måtte inntas først. Jeg synes vel at et godt kjøkken bør klare å holde igjen serveringer til alle sitter ved bordet.

Alle de fem hovedrettene kom på bordet samtidig, noe jeg forsto at er vanlig i Thailand. Sånn sett har jeg forståelse for at de da velger den tradisjonelle måten å servere på, men jeg er ikke helt overbevist om at det er en god ide. Med så mange varmretter servert samtidig, blir nødvendigvis en del av maten kald før den blir spist.

Mitt første møte med thailandsk restauranter ble en ganske ordinær opplevelse, og jeg har litt vanskelig for å forstå at dette skal være en av Asias beste restauranter. Samtidig kan det være min gane som ikke forstår seg på dette kjøkkenet, men helt overbevist ble jeg uansett ikke.