Besøkt: 25.10.2016
Adresse: Thorvald Meyers gate 26C, 0555 Oslo
Webside: http://bassoslo.no/
Jeg har skrevet om dette fenomenet før, nemlig om bortreiste katter og dansende mus. Igjen var Marianne på jobbreise og nok en gang hadde jeg sørget for å vrake den hjemmelagde middagen til fordel for noe ute. Planen min denne gangen var å teste ut noen av byens nyere spisesteder og først ut var Bass på Grünerløkka.
Bass åpnet i midten av mai øverst på Løkka. Gastronomisk sett var området tidligere mest kjent for Restaurant Sult som holdt til et par dører lenger ned i gaten, et sted hvor man for nesten tjue år siden kunne risikere å vente i timevis for å kunne spise. Som student hadde jeg tid til den slags, men i dag føles bordbestilling som et helt greit konsept. Bass har heldigvis bordbestilling, men selv på en tirsdagsettermiddag var det så vidt jeg fikk meg en plass noen dager i forveien.
Bass er tydeligvis populært, så da gjaldt det å finne ut hvorfor. Menyen består av en drøy håndfull salte retter og et par desserter, og det er retter som er ment for å deles. Prisene på saltrettene lå i intervallet 65-120 kroner, mens dessertene lå på femtilappen. Servitøren mente at tre retter burde være helt greit for å bli mett, så jeg valgte å stole på ham.
På valg av første rett hadde jeg valgt å stole på servitøren. Han hadde anbefalt rå kveite med koriander. Kveiten var kuttet i terninger og blandet sammen med en champignonmajones og hakket koriander. Deretter var retten toppet med rå skiver av champignon. Resultatet var ganske godt, men likevel en anelse tamt. Retten hadde fin syre og godt med koriander til å sette smak på fisken, men kanskje en lite knepp opp på saltet ville gitt det lille ekstra. Uansett, dette var en helt fin rett.
Også på den andre retten hadde jeg hørt på hva servitøren hadde å si, så det var altså hans fortjeneste at jeg nå skulle spise en vegetarrett på blomkål. Blomkålen var stekt i panne i brunet smør og ble servert med ristede mandler, en chevrekrem på espuma og til slutt det brunede smøret.
Sluttresultatet av denne komposisjonen var en svært vellykket og velsmakende rett. Med de grovhakkede mandlene ble dette en ganske rustikt, uten at det er ment som noe negativt. Det var rett og slett lite å utsette på retten og åtti kroner for dette kan ikke beskrives som noe annet enn en veldig god deal.
Opp gjennom årene har jeg egentlig ikke spist mye vegetarmat. Men restaurantene gjør stadig sitt for å tyne råvarekostnadene og i kombinasjon med at folk har fått økt fokus på økologisk bærekraft har det blitt mer og mer vanlig med vegetarretter. Personlig spiser jeg både fisk og kjøtt med stor glede, men har på ingen måte noe imot et mangfold. Og når resultatet er som denne blomkålretten savner ikke kjøtt et eneste sekund.
På den siste retten hadde jeg droppet servitørens tips om sei til fordel for svineknoke. Knokekjøttet var revet opp og lå i en buljong på eple og ingefær. Til slutt var retten toppet med en blanding av hakket vårløk, stekt hvitløk og salvie. Uten at jeg skal forsøke å plassere retten i det presist i det geografiske landskapet sendte bruken av råvarer tankene mine et godt stykke østover.
Buljongen i retten hadde en stram syre, muligens fra epleeddik, som tok stjal veldig mye av oppmerksomheten fra det øvrige. De bitene av svinekjøttet som jeg klarte berge fra syrebadet var isolert sett veldig bra. Likevel synes jeg denne retten ble drøyt ubalansert.
Servitøren hadde rett, tre retter var faktisk ganske passe. Men jeg lot uansett ikke sjansen til en dessert gå fra meg og gikk for en sitronterte til avslutning. Sitronterte er ganske klassisk fransk, men Bass sin versjon hadde en vri med bruk av honning i marengsen. Tertebunnen var for øvrig laget av kjeksbunn. Terten hadde en god balanse mellom syrlighet og sødme og den lettpiskede marengsen hadde et tydelig preg av honning.
Jeg vet ikke helt hvorfor, men av en eller annen grunn hadde jeg det for meg at hakket mer fine dining. Bass Oslo er derimot en slags uformell gastrobar og det er befriende vanskelig å spore noen rød tråd i menyen. Her sikter de bare på å lage velsmakende mat. De treffer ikke planken hver gang, men man får like fullt mye bra mat for en svært hyggelig penge. Sånn sett er dette en type restaurant Oslo har hatt altfor lite av og som man uansett aldri kan få nok av. Man får ikke Oslos beste mat på Bass, men det er uansett veldig lett å like dette stedet. For de som ikke ønsker å svi av hele lønnen sin på å spise ute er Bass Oslo rett og slett et ganske godt alternativ.
