Forrige mandag kveld ble en ny utgave av White Guide Nordic offentliggjort, 2017-18 utgavem. I fjor var det Stockholmsrestauranten Esperanto som toppet listen, mens i år hadde Geranium presset seg inn foran Esperanto. Beste norske restaurant var da, ikke uventet, Maaemo på en fjerdeplass. Bortsett fra Maaemo var RE-NAA og Sabi Omakase de eneste norske innslagene på White Guide Nordics topp 30-liste. De plasserte seg i fjor på 25. og 26. plass.
Vi har nok ikke bredden til svenskene og danskene når det gjelder restauranter, noe som også gjenspeiler seg i denne listen. Dog går det litt i riktig retning. Maaemo hanket i år inn tredjeplass, Sabi Omakase klatret til en 12. plass, Kontrast har kommet seg inn på en 20. plass og RE-NAA er også så vidt inne på en 29. plass.
White Guide Nordic opererer med et poengsystem, der maten gis inntil 40 poeng, og restauranten i sum kan oppnå totalt 100 poeng. Litt bakvendt er det, men White Guide Nordic rangerer poengsummen for maten høyere enn totalscoren når de presenterer sin topp 30-liste. Dermed kan en restaurant med høy kjøkkenscore havne foran restauranter med høyere totalscore.
Men hvordan står det til med de norske restaurantene hvis man legger vurderingene til White Guide Nordic til grunn? Gjennomsnittscoren er litt over 73, et par poeng mer enn forrige guide. Seksten restauranter fra forrige guide er tatt ut av listen, mens sytten nye har kommet inn. Beste nykommer er A’L’aise med 78 poeng (32/40 på maten).
White Guide Nordic får tydelig aldri bestemt seg for nivået på Statholdergaarden. I 2015 delte de ut 75 poeng, i 2016 ble det 84 poeng, i 2017 ned til 77 poeng og i 2017-18 er de opp til 82 poeng. Min erfaring er at prestasjonene på Statholdergaarden er ganske stabile, og jeg sliter litt med å ta vurderingen seriøst.
En annen norsk restaurant hvor vurderingene har vært litt merkelig er Kontrast. Den har tidligere blitt ranket til 70, 78 og 80 poeng, men i år er poengsummen hevet til 88. White Guide mener tilsynelatende at det har vært en rivende utvikling på Kontrast, mens jeg vil hevde at White Guide Nordic kun retter opp gamle synder og for første gang gir Kontrast den vurderingen de faktisk fortjener.
Andre større endringer fra forrige guide er at Plah har fått hele ti poeng mer og klokker inn på 73 poeng, mens Kamai øker med åtte til 71 poeng. For Plah sin del mener jeg det var rett å heve scoren noe fra forrige utgave, mens Kamai har jeg aldri besøkt så der er jeg blank.
White Guide Nordic hadde en del merkelige vurderinger i starten, men i 2017-18-utgaven synes jeg de begynner å få litt luket ut de verste feilskjærene. Fortsatt skinner det nok igjennom at nynordisk kjøkken blir rangert høyere enn mer klassisk kjøkken. At Feinschmecker og Restaurant Colonialen i Bergen får 30/40 for maten, og dermed stiller i samme klasse som Bass Oslo, Publiko, Kolonialen Bislett, Brasserie France og Vaaghals (ja, jeg vet at ikke alle er nynordiske) er direkte latterlig. Det samme kan sies om at A’L’aise med sine 32/40 for maten, som da sidestiller kjøkkenet med Plah, Arakataka, Astral, Sentralen mat og Pjoltergeist. Men lukker man øynene for dette synes jeg White Guide Nordic er i ferd med å bli en guide som tar temperaturen på det norske restaurantmarkedet på en grei måte.
Og siden jeg først skriver litt om restaurantguider vil jeg avslutningsvis skrive litt om Opinionated about dining, som lanserte sin Top 100(+)-liste over Europeiske restauranter i midten av mai. Listen kan minne litt om 50-best-restaurants, men der 50-best-listen utarbeides på bakgrunn av en utvalgt fagjury blir Opinionated about dining-listen til på bakgrunn av karakterer fra registrerte brukere. En slags folkets liste altså, selv om vurderingene til de som har flest registreringer vektlegges sterkest.
Det er selvsagt en del restauranter som går igjen på de samme listene, men der Osteria Francescana, El Cellar de Can Roca og Mirazur ligger helt i toppsjiktet på 50-best-listen er de å finne noe lenger ned på Opinionated about dining-listen. I følge Opinionated about dining er Alain Passards L’Arpège Europas beste, etterfulgt av Schloss Schauenstein og Fäviken. Vår egen Maaemo er å finne på 26. plass, mens Kontrast og Lysverket smyger seg inn på topp 200, med henholdsvis 183. og 189. plass. Nå skal man ikke ta slike lister altfor seriøst, men det er likevel morsomt å sammenligne og se likheter og ulikheter.
Med dette avslutter jeg vårsesongen 2017 og bloggen tar sommerferie en god stund. Jeg regner med å være tilbake med nye innlegg i månedsskiftet august-september. Inntil da får dere ha en riktig god sommer!
