Michelin avslørte i går hvilke restauranter som får ha stjerner i 2024-guiden. Fjorårets lansering bød på norsk stjernedryss der hele seks nye restauranter fikk tildelt sin første stjerne. Man kunne jo kanskje tro at det derfor skulle bli et kjedelig Michelin-år sett med norske briller, men det skulle vise seg at også årets lansering hadde noen svært gledelige overraskelser.
Jeg starter med den største og mest gledelige overraskelsen av dem alle. Mange, meg selv inkludert, har snakket varm om prosjektet til Sven Erik Renaa i Stavanger og ment at det fortjener tre stjerner. Noen har imidlertid ment at det kunne være for tidlig da stjerne to til RE-NAA kom i 2020. Mange har fått med seg at Michelin har beveget seg bort fra å kun gi stjerner til de tradisjonelle restaurantene til også inkludere enklere, rimeligere og mer uformelle spisesteder. Det virker imidlertid ikke som at alle har fått med seg at Michelin på 2020-tallet også har vært adskillig raskere med avtrekkeren med å dele ut tre stjerner. Faktisk er det mye lenger mellom oppgraderingene som er et resultat av mange år med tostjernersstatus enn restauranter som får tre stjerner 2-4 år etter at de fikk to stjerner. Av restauranter som har blitt oppgradert på 2020-tallet er det et tosifret antall eksempler i siste gruppen. Jeg nevner i fleng: AM par Alexander Massie i Marseille, (**2019, **2021) KEI i Paris (* i 2017, 2020), Core by Clare Smyth (2019, 2021), Rutz i Berlin (2016, 2020), ES:SENZ i Bayern (2022, 2024), Boury i Belgia (2018, 2022), Memories i Bad Ragaz (2020, 2022), Cenador de Amos utenfor Santander (2017, *2020), Noor i Córdoba (2020, ***2024) og La Table du Castellet i Provence (direkte ***2024).
Jeg skal på ingen måte påstå at jeg forutså at RE-NAA skulle få tre stjerner i år, men argumentet med at det skulle være for tidlig har jeg ment at det er lite hold i. I min bok er det uansett svært få oppgraderinger som er mer fortjent enn denne. Mine tre besøk på «Nye RE-NAA» har vært helt outstanding bra, og min konklusjon har de siste tre årene vært at RE-NAA er Norges beste restaurant. Faktisk holder jeg RE-NAA såpass høyt at jeg mener den hører hjemme blant de ti beste restaurantene jeg har spist på, helt uavhengig av beliggenhet, antall stjerner eller prisklasse. Jeg måtte lese gjennom mitt eget innlegg fra 2021 for å se om begeistringen faktisk var like stor den gang, for jeg har opplevd før at tiden har en tendens til å spille hukommelsen et puss. Det gjorde den definitivt ikke denne gangen, for jeg var den gangen like begeistret som jeg erindrer det.
Siden 2021 har jeg inderlig håpet på at oppgradering skulle skje, men visste samtidig at nåløyet for tre stjerner er svært trangt. Jeg tror imidlertid jeg var ganske tydelig ovenfor Sven Erik ved siste besøk tidligere i år på at dette kunne rekke hvor langt som helst. Og det gjorde det jammen meg også, så nå er det bare å gratulere Sven Erik Renaa og teamet hans med bragden, og jeg gleder meg allerede til neste besøk. I februar var det uforskammet enkelt å få et bord på kort varsel, men med tre stjerner åpner det seg forhåpentligvis en ny dør med matturister fra hele verden som antagelig vil fylle opp bordbestillingene på RE-NAA i årene som kommer.
Men det var ikke bare oppgraderingen av Renaa som var etter mitt hjerte i år. At Mikal Svensson fikk to stjerner på Kontrast er også noe som gleder meg stort. Det er neppe noen Oslo-restaurant jeg har avlagt flere besøk (i alle fall ikke i stjernesjiktet), og det har selvsagt vært en grunn til det. Helt siden Svensson etablerte seg på Vulkan har jeg stadig vært på besøk der. I starten flere ganger i året, i det siste har de stort sett blitt med ett årlig besøk. Ikke fordi Kontrast har blitt noe dårligere, men med et stadig bredere utvalg av Oslo-restauranter har konkurransen rett og slett blitt større og det er mer å rekke over. Bunnen på lommeboken er dessverre heller ikke uendelig dyp, men det er to Oslo-restauranter jeg bestreber meg på å besøke årlig uansett. Den ene er Kontrast, den andre er À L’aise.
De siste årene har Mikael gjort stadige grep for å gjøre Kontrast bedre. Flere av bordene langs bardisken ble ofret for å etablere en lounge for å starte måltidet og han har fokusert mye på bruk av egenutviklede koji-baserte garumer i rettene. Det siste har gitt rettene mer kompleksitet og Mikael er også flink til å fornye menyen og kontinuerlig utvikle nye retter. Dette gjør at hvert eneste besøk på Kontrast har bydd på nye, spennende opplevelser og det er alltid en sann glede å komme på besøk dit.
I tillegg til de to største nyhetene fikk vi også tre nye restauranter med en stjerne her til lands. Iris utenfor Rosendal var vel nærmest forventet, men også svært velfortjent basert på måltidet jeg hadde der i fjor sommer. Hermetikken var også nevnt som en mulig kandidat av flere i forkant, mens Bar Amour kanskje var litt mer outsider. Men begge fikk seg en stjerne i går, og med disse to utnevnelsene viser også Michelin at de har til hensikt med å følge opp veien de har staket seg ut med at en stjernerestaurant ikke lenger trenger å være hva det en gang var. Det er maten som skal telle, ikke de nystrøkne hvite dukene eller krakken til å plassere veske på.
Noen overraskelser på degraderinger fikk vi heller ikke i går. Det vil si, jeg var egentlig litt overrasket over at Under fikk beholde stjernen. Hvorvidt det var fortjent eller ikke aner jeg ingenting om, men det lå liksom litt i kortene at den skulle degraderes etter at Nicolai Ellitsgaard og øvrige ansatte ble løst fra kontraktene i fjor høst. Slik gikk det imidlertid ikke, og det er bare å gratulere kjøkkensjef Bernt Sætre som stjernekokk. Schlägergården var selvsagt ikke å finne på stjernelisten lenger da Björn Svensson la ned restauranten i januar, og Credo som har stengt ned for å flytte til Nasjonalbiblioteket i Oslo fikk ikke beholde noen stjerne..
Noen stjerne ble det heller ikke på Bare i Bergen Restaurant Bare fikk tildelt en stjerne i fjor, til tross for at Kristian Bretten Vangen og gründer Øystein Ellingsen hadde annonsert at de kom til å slutte og restauranten skulle stenge kun 20 dager etter Michelin-lanseringen. Da Bare startet opp igjen etter sommerferien hadde brødrene Pak tatt over kjøkkenet og navnet var endret til Bare by Pak. Restauranten ble da fjernet fra nettsidene til Guide Michelin, og det ble heller ikke noen stjerne til brødrene Pak i Bergen i 2024-guiden. Det var kanskje like greit, for samme dag som årets guide ble lansert ble det offentligjort at Bare stenges om en måned for å gjenoppstå med nytt konsept til høsten. Det blir imidlertid uten Pak-brødrene, som i stedet skal være med de samme eierne på et nytt hotell i Skostredet.
For min del er dette den hyggeligste Michelin-lanseringen siden Michelin lanserte Norden-guide i 2015. Ikke at jeg orket å se på selve seremonien, for de pompøse, selvhøytidelige lanseringene har jeg for lengst gitt opp. Men gårsdagens resultater var definitivt etter min smak, og man blir jo litt glad når posen med twist er full av ens egne favorittbiter.
