Besøkt: 28.02.2016
Adresse: Trondheimsveien 2, 0560 Oslo
Webside: https://www.facebook.com/bartxotx/
I høst fikk Oslo en ny Pintxos-bar, som siden har stått på listen over steder jeg har tenkt å besøke. Jeg hadde vel ambisjoner om å komme meg dit noe tidligere enn jeg gjorde, men jeg rakk det med et nødskrik før kalenderen skiftet over til en vårmåned. Sammen med tre andre skulle vi planlegge et felles middagsprosjekt for helgen og da passet det bra og ta det sammen med noe mat i en uformell setting.
Pintxos er den baskiske varianten av tapas, og består av små skiver lyst brød med en eller annen form for topping med en pinne stukket gjennom. Toppingen varierer fra bar til bar, og spennet er enormt. Her brukes ost, skinker, grønnsaker, skjell, fisk, skalldyr, egg, kjøtt og gud vet hva. I tillegg har de fleste baskiske pintxosbarer et utvalg av raciones, små varmretter som lages på bestilling. De som forbinder tapas med ost, skinke, poteter og kjøttboller bør definitivt løfte blikket, og da er pintxos ikke noe dårlig sted å starte.
Selv har flere ganger spist jeg pintxos i San Sebastian og Bilbao, og både utvalget og det som serveres er fantastisk. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om en håndfull pintxos-barer i San Sebastian, og har du enda ikke planlagt årets sommerferie gir jeg byen min aller varmeste anbefaling. Byen har ikke mindre enn tre trestjerners restauranter, med en fjerde en times biltur unna. I tillegg har du tostjerners-restauranten Mugaritz, som i mer enn et tiår har ligget på topp ti på 50-best-restaurants, like utenfor byen. Men alle topprestaurantene til tross, det er likevel pitxos-barene som er det mest fascinerende ved byen. I kulinariske øyne er byen det rene paradiset.
Txotx har forsøkt å gjenskape en baskisk pintxos-bar, både når det gjelder mat og drikke. Her kan du drikke baskisk sider eller sherry og de serverer kun snitt med øl. Langs disken har de lagt opp et godt utvalg med pintxos og i tillegg har det en meny med utvalget av raciones. Som i barene i baskerland er det mer ståplasser enn det er bord, og her som der kaster man konsekvent de brukte serviettene på gulvet. Også betalingssystemet på pintxos har de adoptert, som er basert på ærlighet der man teller opp pintxos-pinnene når man skal betale.
Selv menyen er skrevet på baskisk, men den er heldigvis også på norsk for de som liker å vite hva man spiser. En av tingene som skiller Txotx fra en baskisk bar, er nettopp den tospråklige menyen på både baskisk og norsk. Jeg vet i alle fall om noen som kommer til å verdsette de norske oversettelsene om jeg tar henne med hit. For der jeg gjerne bestiller ting jeg ikke aner hva er, er min samboer, Marianne, av og til noe mer skeptisk innstilt. I San Sebastian bestilte jeg en gang callos y morros som racions til oss uten å ane hva det var, og det er ikke sikkert jeg får henne til å spise det igjen om menyen står på norsk (om de noen gang skulle få det på menyen).
Vi valgte å starte med noen pintxos og jeg gikk først for blekksprut med salsa på et spyd og kalvetunge med vaktelegg på brød. Begge var bra, men særlig blekkspruten utmerket seg positivt. Noen i følget ytret skepsis til blekksprut og sammenlignet det med viskelær, og da nærmest insisterte jeg på at de måtte prøve denne. Den var rett og slett skikkelig mør, og skikkelig god. Nok en runde med pintxos fulgte, og i runde to ble det geitost med brunet løk og steinsopp og marinerte blåskjell på meg. Igjen fikk jeg noen velsmakende munnfuller.
Nå skulle vi ta for oss menyen og la inn en bestilling på pata negra, lettgrillet okse med foie gras-krem, trøffel og røkt smør og geitekilling med spinat, blodappelsin og pistasj. Pata negra er det ikke så mye å si om, annet enn at den spanske spekeskinkenes Rolls Royce alltid smaker fantastisk godt. Av de to andre var det helt klart oksekjøttet som var den beste retten, mens på killingen med blodappelsin hang ikke smakene skikkelig sammen.
Strengt tatt begynte jeg å bli litt mett, men når de andre ville bestille mer var jeg ikke vanskelig å be. Dermed ble det en runde med stekte chorizo, grillede sjøkreps og litt blåmuggost (Cabrales) på oss helt til slutt. Det viste seg at de ikke hadde mer chorizo, men de kunne benytte en annen pølse (som jeg aldri fikk med meg hva het). For min del havnet de stekte pølsene uansett i skyggen av den grillede sjøkrepsen som ble servert med grillet sitron og urtesmør. Med unntak av topprestaurantene serveres det dessverre mye dårlig sjøkreps her til lands. Heldigvis viste det seg at Txoxt skilte seg klart ut av mengden her, og det på en positiv måte. De to krepsene hadde bra størrelse og var grillet akkurat passe hardt. For min del ble de stående igjen som kveldens høydepunkt.
At fire stykker legger opp til å dele en racion er ikke helt ideelt, for det blir ikke rare munnfullen på hver. På rettene med flere komponenter blir det også veldig tilfeldig hvor mye man får av de ulike smakene og dermed kan det hende at kombinasjonene ikke nødvendigvis fungerer helt optimalt. Men samtidig gir det en anledning til å teste ut flere ting på menyen, noe som helt klart trekker i positiv retning ved et førstegangsbesøk.
På sett og vis er det mye konsept i txotx, men de har på ingen måte gått i konseptfella. Maten her leverer til gangs, og Txotx handler definitivt ikke bare om å være en pintxosbar-look-alike. Det jeg fikk servert denne kvelden var rett og slett så bra at jeg gleder meg til å komme tilbake. Summen av det man spiser blir ikke nødvendigvis billig, men man får i alle fall gjennomførte retter for pengene.
