NB! Oro og Oro Bar & Grill la ned driften sensommeren/høsten 2016. Helsesituasjonen til Næss ble oppgitt som årsak til nedleggelsen.
Besøkt: 13.08.2014
Adresse: Tordenskioldsgt. 6A, 0160 OSLO
Hjemmeside: www.ororestaurant.no/
Det er fem år siden Terje Næss fant ut at han skulle returnere til Oro. Personlig trodde jeg da at han skulle satse fullt ut på Oro, men etter hvert viste deg seg at den største satsingen skulle være ute på Aker Brygge hvor han sammen med Rune Pal etablerte Onda, hvor Onda Mezzanine skulle være flaggskipet med et offensivt uttalt mål om to stjerner i Michelinguiden. Nå gikk det ikke så lang tid før Onda kom ned som en fell, og igjen trodde jeg Næss kom til å satse for fullt på Oro når han splittet lag med Pal. Foreløpig har det vært svært stille fra den kanten og jeg har ikke fått med meg noe som tyder på noen ny offensiv heller. Dermed har Oro havnet litt i bakleksen for min del, men Oro Bar & Grill har jeg jevnlig frekventert siden Næss tok over.
I løpet av de fem årene har Oro Bar & Grill gått igjennom en rekke justeringer. Lunchtilbudet de startet med har de gitt opp og menyen har gjennomgått en serie forandringer gjennom årene. De har likevel hele tiden holdt seg på Middelhavsmat, men menykonseptet var likevel endret fra mitt forrige besøk. Nå har de kun en fast syvretter som kan barberes ned til tre- og femretter, og det er også mulig å få kun hovedrett. Jeg gikk for en femretter til 495,- og valgte bort kamskjell og laks.
Først ut er det caprese, eller en tomat- og mozzarellasalat så det vel kan oversettes til norsk. Noen synes det høres litt kjedelig ut, men med gode råvarer er dette en lett og frisk rett med mye smak. Det som ligger på tallerkenen foran meg når retten kommer tyder på at kjøkkenet ikke har prøvd noen moderne krumspring med retten, her er det annenhver skive med tomat og mozzarella, litt olivenolje og hakket basilikum over og til slutt noen kryst nykvernet pepper. Rett og slett slik en caprese skal være. Men allerede ved første bit blir jeg utrolig skuffet. Tomatene i retten smaker jo nærmest ingenting. Derimot har de brukt bøffelmozzarella og den er skikkelig god. Det samme er olivenoljen de har benyttet. Alt annet enn tomatene er bra, men det hjelper bare litt for tomater er faktisk en helt essensiell ingrediens i en caprese.
Så med en start under forventningene, er jeg litt spent på neste rett. Jeg kommer i hug at en jeg snakket med hadde vært der for ikke altfor lenge siden og var skuffet over maten som kom den gang. Mer rekker jeg ikke å tenke, for kantarellrisottoen som var neste rett kom kjapt på bordet. Som jeg alltid er det første jeg gjør å pirke i maten. Konsistensen på risottoen er litt tynn, men når jeg får gaffelen i munnen smaker det faktisk ganske bra. Ikke sånn superbra, men mer enn godt nok til at humøret stiger betraktelig etter nedturen fra første rett. Kanskje er det fortsatt håp for Oro Bar & Grill likevel.
En opptur og nedtur, hva blir det neste? Og igjen er neste rett på plass før jeg har summet meg. Nå er det uer med fennikel, sitronskum og cole slaw. Ueren viser seg å være skinnstekt er et lite stykke med pur lykke. Fisken får passe syre fra sitronskummet og dominerer ikke fisken slik det av og gjør når man har en egen komponent som skal gi syrlighet til en annen. Men her funker det altså bra. Fennikelen kommer som en svært luftig pure, og jeg lurer på om den kanskje har vært en tur innom en espumaflaske. Cole slaw’en er ikke helt som jeg er vant til. Kål og gulrot ligger ikke i noen majonesbasert smet. Derimot virker den veldig lett fermentert og er ganske syrlig. Samme kan det være for også kålen smaker slettes ikke verst. Både cole slaw’en og fennikelpureen står fint til fisken og til sammen fremstår dette som en gjennomført vellykket rett.
Okey, nå er det to oppturer mot en nedtur. Kanskje kyllingen holder den gode trenden, tenkte jeg , og vips så var den på bordet. Menyen lovet kylling, spinat, selleri og eplekrem. Tilberedingen av kyllingen var en liten nedtur. Bare en liten det var på langt nær noen katastrofe, men kanskje var forventningen for høye. Den var ørlite tørr, men fortsatt bedre tilberedt enn de fleste kyllinger man finner rundt i byen likevel. Spinaten virket å være smørdampet og sellerien var en sellerirotstappe. Sammen med eplekremen var de et helt greit følge til kylling, og retten var alt i alt ganske god.
Dette er slettes ikke så ille, var tanken som slo meg, og så sto kokken der foran meg med desserten. Terninger av ananas marinert i chili og koriander servert med en kule kokossorbet. Jeg må innrømme at jeg hadde problemer med å kjenne noen koriandersmak og det var heller ikke mye sting fra chilien. Kokossorbeten var helt greit tilbehør, selv om jeg synes konsistensen var litt midt på treet. Etter å ha tenkt meg om litt konkluderte jeg med at det var nettopp der hele denne desserten befant seg, sånn skikkelig midt på treet. Kanskje var det derfor jeg glemte å fotografere den også?
Så hva skal man konkludere med på Oro Bar & Grill? På forhånd hadde jeg snakket med noen som hadde prøvd ut det nye menykonseptet og der var begeistringen ikke veldig høy. Dermed var forventningene jekket ned et hakk, men samtidig har de jo levert mye bra tidligere, kanskje særlig på kjøttfronten. Alt i alt synes jeg Oro Bar & Grill kommer over forventningslista jeg hadde lagt, men de har definitivt mer å gå på. Dessert har aldri vært stedets sterkeste side og er det fortsatt ikke. Samtidig synes jeg man skal forvente gode råvarer, særlig når de kun har en fast meny å velge blant. Dermed trekker tomatene i capresen ned helhetsinntrykket, men de Oro Bar & Grill treffer nærmere blinken enn Lille B i forhold til hva jeg forventer fra en Bib Gourmand-restaurant.
