Besøkt: 17.01.2015
Adresse: Stranden 1, 0250 Oslo
Hjemmeside: http://www.jarmanngastropub.no
På Aker brygge åpnet det for en liten tid siden en ny Gastropub ved navn Jarmann Gastropub. Den godeste Jarmann var visstnok mannen som startet opp Nyland mekaniske verksted som på tomten der Operaen i dag ligger. På 1950-tallet ble Nyland mekaniske verksted overtatt av Akergruppen og slått sammen med Aker mekaniske verksted, stedet der Aker brygge i dag ligger. Sånn sett er kanskje linken mellom Jarann og Aker Brygge litt tynn, men ett navn skal nå engang et spisested ha. Stedet har tatt over lokalene etter Hannibals hybel, sentralt beliggende på sjøsiden av Aker brygge.
Jarmann Gastropub har som de fleste gastropuber ambisjoner om å kombinere god drikke med kvalitetsmat. Så vidt jeg har forstått oppsto konseptet i England når pubnæringen kom i krise på grunn av sviktende omsetning og synkende besøkstall. Et av grepene som ble gjort var å heve kvaliteten på pubmaten, som tradisjonelt ikke var veldig høy. Pubmat var opprinnelig enkel og billig føde, og antakelig et tiltak for å få folk til å bli lenger og drikke mer.
En anledning for å besøke Jarmann gastropub dukket opp da vi var en liten gjeng som skulle se Lene Kongsvik på Latter en lørdagskveld. Kvelden i forveien hadde en av oss vært innom og spurt om det var mulig å reservere det trivelige seksmannsbordet i hjørnet. Det viste seg å være problemfritt, i alle fall var det det som ble sagt ved bestilling.
Når vi tråkker inn døren etter endt forestilling og tar kontakt med servitørinnen ser hun overhodet ikke ut til å ha oversikt over bordbestillingene. Ikke at det byr på de store problemene, for det er knapt nok folk i lokalene. Men bordet vi hadde ønsket oss var selvsagt okkupert av et par damer som var midt i en flaske hvitvin. Når vi gjør servitørinnen oppmerksom på bordbestillingen vår får vi bordet vårt, i og med at hun spør om de andre gjestene kan tenke og flytte på seg. Som gjest blir man litt pinlig berørt både over å kaste andre vekk fra bordet sitt samt å bli å få beskjed om å flytte seg. Denne type problemer løses best med at stedet holder styr på bordbestillingene sine i utgangspunktet.
Når vi får satt oss og utdelt menyene er servitørinnen på pletten til å ta bestillinger like etter. Etter litt får alle bestemt seg og vi bestiller både mat og drikke. Selv gikk jeg for en toast gratinert chevre med honning og chili. Denne ble servert med balsamicobakte rødbeter, salat, syltet sjalottløk og saltristede valnøtter i følge menyen. Det som kom på bordet stemte med noen små unntak godt overens med lovnadene fra menyen. Det var lite sting av chili å registrere, men for meg var ikke det noe stort savn. Balsamicoeddiken hadde heller ikke gjort noe stort inngrep på rødbetene, men de smakte likevel helt greit. Ellers var retten ganske god, selv om den også er ganske ordinær.
Til hovedrett hadde jeg valgt å gå for honning- og barbequeglasert spareribs. Denne skulle serves med grillet maiskolbe, piemento de padrones, coleslaw, potetcrisp. Der forretten for så vidt var helt grei, var jeg litt mer skuffet over spareribsen. Kjøttet i seg selv var helt greit, men heller ikke mer. Lenger steketid på lavere temperatur ville gjort dette kjøttet saftigere og mørere, men resultatet var likevel innenfor hva som er godkjent. Glaseringen derimot var ganske smakløs og kjedelig og hjalp på ingen måte til med å løfte kjøttet til noe smakfullt. Grillet mais er kanskje ikke veldig spennende tilbehør, samtidig er det veldig godt med mais til barbeque. På grillet mais er det vanskelig å tråkke feil, og det hadde de da heller ikke gjort. Coleslaw kom i en egen skål og så veldig god ut, men dessverre smakte det mest majones og var ikke veldig god selv om den helt sikkert var laget på huset. Den største oppturen med hovedretten viste seg å bli potetene. Potetcrispen var friterte julienne-kuttede poteter som var saltet og tørket. Det minnet for så vidt om taffelsticks, og var også suveren snacks til ølen jeg drakk.
Dessverre kommer jeg ikke unna noen ord om servicen her. Vår servitørinne var en hyggelig jente, men noe klusset seg til med bestillingen. Resultatet ble at en av oss ikke fikk sin hovedrett, noe som i og for seg kan skje på en dårlig dag. Men når skaden først skjer bør man forvente at denne rettes opp raskest mulig. Under vårt måltid var vi andre nesten ferdig med å spise før sistemann fikk maten sin, og når den kom var det med en svært halvhjertet beklagelse. Vi fikk ingen tilbud kompensasjon for dette, noe jeg faktisk synes man bør kunne forvente når så grove feil skjer. Det koster ikke huset mye å tilby en redusert pris på den manglende retten, en gratis dessert eller en kaffe i det minste. Her synes jeg Jarmann bør skjerpe seg.
Etter maten ble vi sittende et par timer å drikke. For dette formålet fungerte Jarmann helt fint, og vi fikk oss både gin tonic, ulike sorter øl og cider, samt noe irish coffe. Utover kvelden kom det flere folk og de ble en litt mer stemning utover kvelden enn det var i det relativt folketomme lokalet vi ankom.
Med nivået på maten de serverer, er det nesten så jeg vil si at de seiler under falskt flagg. Maten de serverer er ganske ordinær, uten at det er noen katastrofe heller. Den er helt grei hvis man blir sulten når man sitter og drikker til man blir sulten, men ikke god nok til at man får lyst til å gå dit for maten i seg selv. Sånn stedet fremsto under vårt besøk var Jarmann gastropub mer pub enn gastro. Presisjonsnivået var ikke spesielt høyt, og de bør kunne løfte seg et hakk både på kjøkkenet og ute i puben uten de helt store anstrengelsene.
