NB! Rôtisserie la ned driften av økonomiske årsaker og hadde siste servering 30/4-16. 12/5–16 åpnet samme innehaver opp hurtigmatkonseptet Meatballs.

Besøkt: 18.12.2015
Adresse: Hausmanns gate 31, 0182 Oslo
Webside: www.rotisserie.no

Dette måltidet startet så smått klokken kvart over åtte om kvelden fredag 20.11, nøyaktig fire uker og et kvarter før jeg hadde reservert bord hos Rôtisserie for et guttejulebord med to kamerater og en bror. I alle fall trodde jeg at det var slik jeg online hadde bestilt bord, men på det nevnte tidspunktet får jeg en telefon fra Rôtisserie med spørsmålet om vi har tenkt å komme i kveld. Lettere forvirret forsøkte jeg å forklare at det var fire uker til vi kom, og da forsto jeg at her hadde noe gått alvorlig galt i bookingen. Heldigvis var Rôtisserie forståelsesfulle og jeg fikk straks booket om til rett dato. Når jeg etterpå sjekket opp min opprinnelige bestilling ble jeg nok nødt til å ta all skyld på min kappe. Men til mitt forsvar, jeg tar faktisk mine bookinger dønn alvorlig! Og jeg har noen hundre restaurantbesøk bak meg, og dette er faktisk første gang jeg roter det til. Og jeg håper det blir lenge til neste gang også.

Men så gikk det fire uker da, og så var vi omsider der. Noen dager i forkant hadde innehaver Loris ringt og spurt om det gikk greit å flytte reservasjonen en halvtime senere, noe det ikke hadde vært noen grunn til å gjøre seg vanskelig. Bordet var ikke klart når vi kom, men det tok ikke mange minuttene før vi fikk satt oss likevel. For vår del benyttet vi anledningen til å henge i baren og få oss en øl.

Dette var mitt andre besøk på Rôtisserie, det første kan du lese om her. Menyen er fortsatt like enkel, men om man serverer gode retter er det helt greit med få valgmuligheter. Denne kvelden var det brandade, terrin eller kastanjesuppe til forrett, mens man til hovedrett kunne velge mellom andebryst, vårkylling eller en ribberullade.

Til forrett ble det hjemmelaget terrine med svart trumpetsopp og foie gras. Til terrinen ble det servert brød og en rødløkschutney. Terrinen smakte veldig bra og den søtlige og lett syrlige chutneyen fungerte bra sammen den fete terrinen. En enkel og rustikk forrett, men en sikker vinner i min gane.

Ved mitt forrige besøk spiste jeg andebryst, men denne gangen var på tide å velge noe som var tilberedt i rôtisserie-ovnen. Derfor hadde jeg raskt blitt sikker på valg av hovedrett når jeg så kveldens meny, denne gangen måtte det bli vårkylling.

Kyllingen var saftig, med sprøtt skinn. Personlig skulle jeg ønske det var litt mer smak i selve kyllingkjøttet, men dette er uansett innenfor. De bakte rotgrønnsakene smakte veldig bra til. Også savoykålen, som trolig hadde fått seg en omgang med åpen flamme, fungerte ypperlig som tilbehør. Potetmosen var myk i konsistensen og var mer puré enn stappe, men her skulle jeg ønske de hadde vært litt rausere med saltet. Men hos Rôtisserie er det salt- og pepperbøsser ved bordet så da var det mulig å justere litt selv.

Når vi fikk dessertmenyen var det første jeg la merke til at de hadde moelleux på menyen. For de som måtte ha lest mitt forrige blogginnlegg fra Docks i Antwerpen, så undret jeg der over forskjellen på moelleux og fondant. Nå hadde jeg en fransk fagmann som endelig kunne forklare meg denne forskjellen. Og svaret viste seg altså å være så kjedelig som at det er mer eller mindre det samme, og at det ikke er noen helt bestemte forskjeller. Same same, but different!

Men alt dette gnålet om sjokoladedesserter til tross, jeg valgt å gå for sitronkrem denne kvelden. Sitronkremen var fullstendig glatt og hadde en lett skjelvende konsistens. Dette til kontrast fra de fleste andre sitronkremer jeg har fått servert, som stort sett har pleid å være en del fastere. Den litt løsere konsistensen gjorde at kremen føltes lett og delikat.

Som tilbehør til sitronkremen hadde kjøkkenet valgt appelsin og marengs. Valget med appelsin var et smart trekk. I sitron er syren ganske dominerende, selv om den også er aldri så frisk i smaken. Akkompagnert med appelsin fikk man enda et frisk innslag, som har en langt mindre fremtredende syre. Summen blir da mer friskhet, og noe dempet syrlighet. Men sitronkrem er selvsagt uansett syrlig, og det klassiske tilbehøret for å balansere dette er marengs. Personlig ville jeg nok ønsket meg noe mer marengs for de ble litt ubalansert med så mye syrlighet. Det vil nødvendigvis gå litt utover friskheten i desserten, men her var man uansett langt unna at desserten var dominert av den klissete søtheten til marengsen.

Det er på en måte en enkelhet over Rôtisserie. Her har du ingen mulighet til å fråtse eksklusive viner og maten er relativt enkel. For eksempel går samme tilbehøret igjen på alle hovedrettene. Men denne enkelheten må for all del ikke forvekslet med at det er dårlig. Snarere tvert i mot! Maten er solid, velsmakende og befriende ufancy. Samtidig syntes jeg servicen var et hakk løsere og mer personlig enn ved forrige besøk, noe som gjør det til en enda triveligere opplevelse å spise der. Og på toppen av det hele er prisen ganske overkommelig. Rôtisserie er kanskje ikke stedet for de virkelig store anledningene, men det er helt klart et sted for de små. Dermed blir det sikkert nye besøk på Rôtisserie i 2016, for de små anledningene har man heldigvis mange av.