\nAdresse: Maridalsveien 15a, 0175 Oslo
\nHjemmeside: www.restaurant-kontrast.no<\/a><\/p>\n
Jeg har skrevet om Kontrast en gang tidligere<\/a><\/span>, men siden det var et sv\u00e6rt vellykket bes\u00f8k falt det seg helt naturlig \u00e5 introdusere flere for denne restauranten. S\u00e5 n\u00e5r vi skulle ut \u00e5 feire min brors bursdag en l\u00f8rdagskveld i november var det et naturlig valg og dermed ble feiringen lagt hit for brutter, fatter, min kj\u00e6re og meg selv.<\/p>\n Det var ikke lenge siden forrige bes\u00f8k, men sesongen hadde endret seg fra sommer til senh\u00f8st. Men selv om man burde kunne vente en klar endring i r\u00e5varer, var det ingen grunn til \u00e5 tro at ferdighetene p\u00e5 kj\u00f8kkenet hadde endret seg drastisk. Derfor var forventningene h\u00f8ye i forkant av bes\u00f8ket.<\/p>\n Da vi ankom Kontrast viste det seg at vi ankom restauranten via bakveien, noe jeg da sikkert gjorde ved forrige bes\u00f8k ogs\u00e5. Kontrast kunne med fordel gjort noe mer ut av inngangspartiet sitt, for det er sv\u00e6rt lite som tyder p\u00e5 at det er en restaurant bak de tykke gardinene som dekker vinduene der. Men v\u00e5r kl\u00f8nete entr\u00e9 til tross, servit\u00f8rene tok oss vel i mot og det tok ikke lang tid f\u00f8r jakkene var levert og vi var trygt plassert ved bordet med hvert v\u00e5rt glass med champagne.<\/p>\n Mens vi satt og nippet bobler kom f\u00f8rste appetittvekker p\u00e5 bordet, en trelags liten sak med fritert k\u00e5l i bunn, tr\u00f8ffelmajones i midten og spr\u00f8stekt kyllingskinn p\u00e5 toppen. Deretter fulgte en cookie toppet med g\u00e5seleverparfait og mj\u00f8durt. Begge appetittvekkerne smakte bra, uten at det var noen stor wow-faktor over dem. Like fullt var det en lovende start p\u00e5 m\u00e5ltidet, s\u00e5 her var det bare \u00e5 glede seg for hva som m\u00e5tte komme. Vi gikk for Kontrasts 6-retters meny, og s\u00e5 ingen grunn til \u00e5 se p\u00e5 noe spisekart. Dagens meny er uansett en overraskelsesmeny s\u00e5 spisekartet ville uansett ikke gi oss mye informasjon som var aktuell for v\u00e5r del.<\/p>\n F\u00f8rst ut var det kamskjell fra Fr\u00f8ya. Selve skjellmuskelen hadde de stekt veldig lett, og det var tilberedt en emulsjon p\u00e5 rogn fra kamskjellet. I bunnen l\u00e5 det skiver av det stekte skjellet og over disse var emulsjonen. Deretter var retten toppet med blomsterkarse, brokkoliblomst og reddikblader, samt litt pulver laget p\u00e5 t\u00f8rket kamskjellrogn. Helt til slutt var det ogs\u00e5 tilsatt litt dashi i bunn p\u00e5 tallerkenen.<\/p>\n Dette var en sikker vinner av en rett. Kamskjellet hadde lett s\u00f8dme, var hardt stekt p\u00e5 utsiden, men n\u00e6rmest r\u00e5 inni. Skjellmuskelen harmonerte fint med den nesten perfekte emulsjonen, reddik og dashien.<\/p>\n Det ble en ganske lang ventetid f\u00f8r rett nummer to. Hva som var \u00e5rsaken aner jeg ikke, men vi rakk b\u00e5de \u00e5 fort\u00e6re alt br\u00f8det vi hadde f\u00e5tt, samt vinen som var skjenket opp til den kommende retten. Akkurat det med vinen b\u00f8d ikke p\u00e5 noe problem, for servit\u00f8rene var p\u00e5passelig med \u00e5 skjenke opp igjen rett i forkant av serveringen.<\/p>\n P\u00e5 tallerkenen denne gang var det r\u00e5 reker, \u00f8kologisk gulrot og brunet fl\u00f8te tilsmakt med fennikel. Gulr\u00f8ttene var stekte og karamelliserte, samt en del syltynne skiver av r\u00e5 gulrot. Rekene kom i rikelig antall og retten var toppet med fenikkelblomst. Til slutt, ved bordet, ble det helt opp en saus best\u00e5ende av kraft kokt p\u00e5 rekehoder og fermentert hvitl\u00f8k.<\/p>\n Der hvor smakene i f\u00f8rste rett harmonerte, var dette en rett som var preget av kontrasten mellom de myke, delikate r\u00e5e rekene og den kraftige sausen av rekekraft og fermentert hvitl\u00f8k. N\u00e5r jeg smakte p\u00e5 sausen alene fryktet jeg at den kom til \u00e5 dominere skalldyrene fullstendig, men det gikk heldigvis bra. Den brunede fl\u00f8ten var med \u00e5 balansere den kraftige sausen, og sammen med gulr\u00f8ttene var de et fint tilbeh\u00f8r til rekene.<\/p>\n Rett nummer tre var en vegetarrett hvor hovedingrediensen var sellerirot. I utgangspunktet ikke noen d\u00e5rlig ide, for kvaliteten p\u00e5 norske rotfrukter er veldig god og disse kom fra Korsvold g\u00e5rd som er kjent for \u00e5 levere kvalitetsgr\u00f8nnsaker til mange restauranter. To kn\u00f8ttsm\u00e5 sellerir\u00f8tter var bakt i ovn og glasert i noe jeg tror var fermentert sellerijuice. Utover dette var det noen tynne skiver med syltet sellerirot, en crumble med brunet sm\u00f8r og malt(?) og en sm\u00f8rsaus med en markant syrlighet som jeg har det for meg at stammer fra eplecidereddik.<\/p>\n De bakte sellerir\u00f8ttene var m\u00f8re og smakfulle. De syltede skivene med sellerirot var isolert sett veldig gode. Problemet med denne retten for min del var crumblen, som ikke smakte meg s\u00e6rlig i det hele tatt. I tillegg blandet den seg med sm\u00f8rsausen og konsistensen gikk fra \u00e5 v\u00e6re spr\u00f8 til \u00e5 bli udelikat og gj\u00f8rmete. I min bok var dette, om ikke en skivebom, s\u00e5 i alle fall et kantskudd. Samtidig er det egentlig ikke store grep som skulle til f\u00f8r det hadde l\u00f8ftet rett opp til et brukbart niv\u00e5. Dette var dessverre kveldens svakeste rett.<\/p>\n Kveldens kj\u00f8ttrett var h\u00f8yrygg av lam fra Svartskog. Jeg var ikke engang klar over at de hadde lam p\u00e5 g\u00e5rden i Svartskog, som har v\u00e6rt mest kjent for sin produksjon av svinekj\u00f8tt. Ved siden av lammet var det ulike varianter av r\u00f8dbete. Noen beter var bakt eller syltet, andre var brukt til \u00e5 lage en pure, mens andre igjen var brukt til \u00e5 lage noe jeg tror var en fluid gel. I tillegg besto retten av biter av bakt l\u00f8k og en saus p\u00e5 innkokt lammekraft.<\/p>\n Lammekj\u00f8ttet var grillet og hadde en veldig bra stekeskorpe som det b\u00e5de smakte og luktet r\u00f8yk av. Som en stor fan av r\u00f8dbete var det vanskelig ikke \u00e5 treffe meg med tilbeh\u00f8ret. Variasjonene av r\u00f8dbete ga b\u00e5de ulike teksturer og smak, og fluid gelen virket det som de hadde smaksatt med en appelsin. N\u00e5r ogs\u00e5 kj\u00f8ttet var s\u00e6rdeles bra tilberedt traff denne retten sv\u00e6rt godt hos meg. Kveldens beste rett!<\/p>\n Av en eller annen grunn var jeg mentalt forberedt p\u00e5 Kraftkar til ost, men der skulle det vise seg at jeg bommet. Ysteriet var riktignok det samme, men ostetypen skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re noe helt annet. Denne gangen var det Edel Frue fra Tingvollost<\/a><\/span> som var benyttet til \u00e5 lage en slags fast kremaktig masse formet som et kakestykke. Stykket var smaksatt med sitronverbena og trukket med et lag gele av jordb\u00e6r. P\u00e5 toppen var det plassert to spr\u00f8 chips laget p\u00e5 surdeigsbr\u00f8d.<\/p>\n S\u00e5 vidt jeg kan huske har jeg ikke tidligere smakt Edel Frue, men i f\u00f8lge Tingvollost skal dette v\u00e6re en hvitskimmelost i samme gaten som camembert. Uansett var denne litt kjedelig, selv om laget med jordb\u00e6r var med \u00e5 l\u00f8fte helhetsbildet og gj\u00f8re det litt mer interessant. Likevel var ikke dette blant de mest spennende osterettene jeg har f\u00e5tt servert.<\/p>\n Avslutningen denne kvelden var basert p\u00e5 skogsyre og norske epler. Av skogsyre hadde de laget en sorbet og p\u00e5 pisket, frossen eplejuice var det en marshmallows-aktig skum. Retten var ellers dandert med skogsyre, litt crumble p\u00e5 malt og havre og sm\u00e5 biter eple i noe som lignet p\u00e5 en vaniljesaus, uten at det smakte slik.<\/p>\n Desserten var overraskende lite s\u00f8t, men til gjengjeld var den b\u00e5de lett, friks og syrlig. Og den var dessuten en sv\u00e6rt vellykket avslutning av m\u00e5ltidet. \u00abEple-marshmallowsen, som jeg velger \u00e5 kalle det i mangel av noe bedre navn, var markert s\u00f8tere enn sorbeten, mens sorbeten sto for det mest syrlige bidraget i retten. De ulike gradene av tekstur, s\u00f8dme, syrlighet og smak utfylte hverandre og dannet et samlet smaksbilde som fungerte utmerket. Det er umulig ikke \u00e5 sende en tanke til en tilsvarende sorbet som Maaemo serverte meg rett etter sommeren<\/a><\/span>, selv om det der var syrligheten alene som sto i fokus og ikke flere komponenter som kompletterte hverandre slik som det var her.<\/p>\n Til slutt ble det kaffe, calvados og litt plommebrennevin p\u00e5 oss. Sammen med kaffen fikk vi servert en ganske flytende ganache smaksatt med plommestein. Denne mener jeg \u00e5 huske var trukket i m\u00f8rk sjokolade for deretter rullet i et pulver p\u00e5 plommestein. Petit fouren var god, men som jeg har gjentatt til det kjedsommelige i tidligere blogginnlegg blir jeg alltid skuffet n\u00e5r avslutningen kun best\u00e5r av en enkelt bit.<\/p>\n Forrige gang jeg var p\u00e5 Kontrast var det ettermiddag og rett i forkant av sommerferien. Den gang var det kun en halvfull restaurant, og servit\u00f8rene hadde rikelig med tid. Denne kvelden var det fullt hus og adskillig travlere. Servit\u00f8rene gjorde for all del en god jobb, men ventetiden var flere ganger merkbar. Samtidig var vi ute for \u00e5 kose oss og hadde all verdens med tid, s\u00e5 for v\u00e5r del gjorde det ikke noe.<\/p>\n Selv om jeg nok var enda mer entusiastisk etter forrige bes\u00f8k leverte Kontrast nok en gang et ganske solid m\u00e5ltid. Ved dette bes\u00f8ket stakk nok lammeretten av med prisen for beste rett, men b\u00e5de desserten, kamskjellet og de r\u00e5 rekene var solide retter. Sist konkluderte jeg med at de absolutt kunne v\u00e6re en kandidat til \u00e5 oppn\u00e5 Oslos neste restaurant med stjerne i Guide Michelin, og det er en konklusjon jeg fortsatt holder p\u00e5. Det inneb\u00e6rer ikke noen sp\u00e5dom at det kommer noen stjerne dit neste \u00e5r, men blant dagens Oslorestauranter mener jeg Kontrast er den som er n\u00e6rmest. S\u00e5 hvis det kommer noen ny stjerne til Oslo neste \u00e5r er jeg ganske sikker p\u00e5 at det er Kontrast som f\u00e5r den, men om byen f\u00e5r noen ny stjernerestaurant neste \u00e5r er jeg mer usikker p\u00e5.<\/p>\n I motsetning til en del av Oslos andre bedre restauranter virker det som Kontrast er flinke til \u00e5 bytte ut rettene i menyen ofte. Og selv om de kanskje ikke bytter hele menyen p\u00e5 en gang er rotasjonen stor nok til at man kan frekventere stedet med jevne mellomrom uten \u00e5 risikere \u00e5 spise tiln\u00e6rmet det samme hver gang. Dette i kombinasjon med h\u00f8y kvalitet og en overkommelig pris gj\u00f8r at det er gode grunner til at man med ujevne mellom rom kan ta seg en tur til Maridalsveien for \u00e5 bli imponert og mett. Jeg h\u00e5per i alle fall det ikke g\u00e5r veldig lang tid f\u00f8r jeg sniker meg inn bakveien hos Kontrast igjen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Bes\u00f8kt: 06. 11.2015 Adresse: Maridalsveien 15a, 0175 Oslo Hjemmeside: www.restaurant-kontrast.no Jeg har skrevet om Kontrast en gang tidligere, men siden det var et sv\u00e6rt vellykket bes\u00f8k falt det seg helt naturlig \u00e5 introdusere flere for denne restauranten. S\u00e5 n\u00e5r vi skulle ut \u00e5 feire min brors bursdag en l\u00f8rdagskveld i november var det et naturlig […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":1338,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[35,31,22,23,84],"class_list":["post-1333","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-middels","tag-moderne","tag-norge","tag-oslo","tag-skandinavisk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1333","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1333"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1333\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1551,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1333\/revisions\/1551"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1338"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1333"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1333"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1333"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Appetittvekker](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/PB060626-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Appetittvekker](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/PB060630-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/PB060634-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/PB060638-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/PB060643-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/PB060648-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/PB060656-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/PB060657-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/PB060666-300x225.jpg\")
<\/a>