\nAdresse: 68\/1 Soi Langsuan, Ploenchit Road, Lumpini, Bangkok 10330, Thailand
\nWebside: http:\/\/eatatgaggan.com\/<\/a><\/p>\n
Jeg har allerede skrevet to innlegg fra Bangkok, om mine bes\u00f8k p\u00e5 Nahm og Issaya Siamese Club. Begge bes\u00f8kene var selvsagt booket i god tid i forveien, men jeg hadde ogs\u00e5 en tredje booking jeg egentlig hadde avskrevet f\u00f8r jeg reiste. Bookingsystemet p\u00e5 hjemmesidene til Gaggan fikk jeg nemlig ikke til \u00e5 fungere og det tok over to uker f\u00f8r de svarte p\u00e5 email. N\u00e5r de endelig svarte fikk jeg beskjed om at reservasjonen var registrert, men at den ikke ble bekreftet f\u00f8r jeg sendte dem kredittkortinformasjon. Det er for s\u00e5 vidt ganske vanlig ved bordbestillinger p\u00e5 bedre restauranter, men med de lite tillitsvekkende rutinene ved bookingen gjorde at jeg aldri bekreftet reservasjonen og droppet tanken om et m\u00e5ltid der.<\/p>\n
Dagen f\u00f8r fikk jeg plutselig en ny mail fra Gaggan, med p\u00e5minnelse om at jeg hadde reservasjon. Dermed hadde jeg plutselig en booking allikevel, en mulighet jeg selvsagt ikke lot g\u00e5 fra meg. Gaggan er tross alt regnet \u00e5 v\u00e6re en av Asias aller beste restauranter. Legger man Worlds 50 best-listen til grunn er den Asias tredje beste restaurant, mens den faktisk topper Asias 50 best-listen. Litt merkelig n\u00e5r det er samme utgiver bak de to k\u00e5ringene, men juryene er sikkert ulike.<\/p>\n
Kj\u00f8kket p\u00e5 Gaggan er styrt av Annand Gaggan, en inder som endte opp i Bangkok for \u00e5 drive restaurant. Gaggan fikk n\u00e6rmest en \u00e5penbaring da han oppdaget den moderne matliagingen Ferran Adria drev med p\u00e5 kj\u00f8kkenet sitt p\u00e5 El Bulli. Han begynte \u00e5 lese seg opp og pr\u00f8ve seg fram p\u00e5 egenh\u00e5nd, men etter hvert klarte han \u00e5 f\u00e5 seg utveksling dit ogs\u00e5. I etterkant har han brukt det molekyl\u00e6re kj\u00f8kkenet til \u00e5 utvikle et moderne indisk kj\u00f8kken som er ganske fjernt fra det man forbinder med indisk mat.<\/p>\n Menyen p\u00e5 Gaggan er enkel. Her har du ett valg, en meny p\u00e5 til sammen atten serveringer til 4000 baht. De ti f\u00f8rste skulle v\u00e6re ulike appetittvekkere og deretter ville det f\u00f8lge st\u00f8rre retter. Appetittvekkerne skulle spises med fingrene, mens bestikk ville komme p\u00e5 bordet etter hver<\/p>\n F\u00f8rste servering var noe Gaggan kalte for syltet kirseb\u00e6r soda, og bestod av et syltet kirseb\u00e6r som skulle spises f\u00f8rst, og deretter skulle man drikke det lille glasset med sprudlende kirseb\u00e6rsoda. Kirseb\u00e6ret var i og for seg greit nok, sodaen ogs\u00e5 for s\u00e5 vidt, men at sodaen skulle inntas etter b\u00e6ret, virket mer som en umoden molekyl\u00e6r ide fra tidlig 2000-tall som egentlig ga lite mening.<\/p>\n Appetittvekker nummer to og tre kom p\u00e5 bordet samtidig. Den f\u00f8rste hadde f\u00e5tt navnet yogurt explosion, hvor navnet straks sendte tankene mine til \u00e5ret 2011, Grant Achatz og Alinea i Chicago. P\u00e5 Alinea serverte de den gangen black truffle explosion, hvor retten virkelig levde opp til navnet sitt. Yoghurteksplosjoenen viste seg \u00e5 v\u00e6re en enkel sf\u00e6re p\u00e5 yoghurt. P\u00e5 ingen m\u00e5te noe revolusjonerende i 2016, men smaksmessig var den syrlige yoghurten en ganske intens smaksopplevelse likevel.<\/p>\n Appetittvekker nummer tre var en bitteliten plastpose med spicy n\u00f8tter. Hvilke n\u00f8tter fikk jeg ikke engang med meg, for servit\u00f8ren var mest opptatt av \u00e5 fortelle meg at posen var laget av rispapir og var spiselig den ogs\u00e5.<\/p>\n Idly Sambhar l\u00f8d navnet p\u00e5 appetittvekker nummer fire, og som den novisen jeg er p\u00e5 indisk kj\u00f8kken hadde jeg ingen ide om hva det kunne v\u00e6re. Servit\u00f8ren forklarte at Idly sambhar var en vanlig frokost i India, og ved hjelp av google har jeg forst\u00e5tt at idly er et slags bakverk, som gjerne severes med samhar, som igjen er en linsebasert gr\u00f8nnsaksstuing. Jeg slet litt med referansene til det indiske kj\u00f8kkenet, og selv om servit\u00f8ren forklarte at dette var tre indiske frokoster i en s\u00e5 sa det meg lite.<\/p>\n I bunnen var det i alle fall en spongecake, som jeg antar skulle v\u00e6re en modernisering av den nevnte idlyen. P\u00e5 toppen var det et skum av dhal. Og her blir jeg litt usikker, men jeg tror at det i midten da var sambhar, men her datt jeg alts\u00e5 av lasset.<\/p>\n Femte appetittvekker var Aam Ka Panna, som jeg fikk forklart at var en utberedt drikk i India. Siden Gaggan tydelig har som misjon \u00e5 redefinere det indiske kj\u00f8kkenet var heller ikke denne servert i noen tradisjonell utgave. Gaggan sin variant var en slags konfektbit med et skall p\u00e5 kakaosm\u00f8r og en flytende kjerne av gr\u00f8nn mango. Umoden mango er langt syrligere og mangler s\u00f8dmen man finner i en moden mango. Denne syrligheten fungerte veldig bra mot kakaofettet i skallet, og at det flytende mangofyllet ogs\u00e5 hadde et pikant krydderpreg ga en ekstra dimensjon som kledde smaksbildet godt. Noe sammenligningsgrunnlag med originaldrikken kan jeg derimot ikke komme med, for den har jeg dessverre aldri smakt. Bilde glemte jeg ogs\u00e5 \u00e5 ta av denne…<\/p>\n Hva egentlig uncooked curry cookie er skal v\u00e6re usagt, for det fikk jeg aldri helt med meg. Men i selve cookien var det hentet frem det jeg er ganske sikker p\u00e5 at opprinnelig er et gammelt Adria triks. Den t\u00f8rre, por\u00f8se og luftige kjeksen n\u00e6rmest imploderte i munnen. Ellers smakte det veldig indisk og lukter innvandrer-butikk. En sv\u00e6rt tynn beskrivelse selvsagt, men det er dessverre det beste jeg klarer p\u00e5 denne.<\/p>\n P\u00e5 appetittvekker nummer syv ble det servert pork vindaloo. Igjen slet jeg med de indiske referansene, men fikk forklart at pork vindaloo er en tradisjonell indisk curryrett som best\u00e5r av svinekj\u00f8tt marinert over natten i eddik. Gaggan hadde imidlertid sin egen tvist hvor de serverte sin pork vindaloo med potet. Aloo betyr visst potet, s\u00e5 dermed benyttet de ordspillet bokstavelig og serverte sin pork vindaloo med potet.<\/p>\n En slags pute av potet med var toppet med det marinerte svinet. Potetputen hadde en slags gitterstruktur av potettr\u00e5der som var fritert. Resultatet var spr\u00f8tt og ekstremt luftig. Toppingen av det syrlige svinekj\u00f8ttet, som var s\u00e5 m\u00f8rt at det knapt hang sammen, var dessuten ekstremt godt.<\/p>\n Om Black forest gateau er noe man har i India fikk jeg aldri med meg, men appetittvekker nummer \u00e5tte var i alle fall en slags variant av denne tyske kaken. N\u00e5 var jeg i Schwarzwald denne v\u00e5ren og spiste originalen, men Gaggans versjon var noe helt, helt annet. Her hadde han satt sammen spongecake av sjokolade, foie gras, kirseb\u00e6r og spiselige blomster til en slags saltrett. Resultatet ble ganske merkelig og jeg ble aldri overbevist om at denne ideen noen gang var s\u00e6rlig god.<\/p>\n Khakra Eel Sandwich het neste. Khakra er visst nok noen sm\u00e5 spr\u00f8 kjeks og p\u00e5 denne l\u00e5 papaya chutney, en bit av \u00e5 og det hele toppet med en eller annen gr\u00f8nn b\u00f8nnestengel. Dette var kanskje den serveringen i m\u00e5ltidet jeg hadde minst utbytte av. Det var ikke vondt, men ga heller ikke s\u00e5 mye.<\/p>\n Mango Uni Sundae. Dette var visst nok en variant av Gaggans favorittiskrem fra barndommen. Selv har jeg ikke full oversikt over indiske iskremsorter, og s\u00e6rlig ikke de som fantes p\u00e5 80-tallet eller n\u00e5r det egentlig Gaggan var ung. P\u00e5 bordet kom i alle fall en kjeks av dehydrert mango formet som et minikremmerhus og dette var fylt med en vaniljeis, toppet med noe de omtalte som uni.<\/p>\n Uni beskrev de som et slags skjell, uten at jeg klarte \u00e5 forst\u00e5 hva det egentlig var. Jeg slet i det hele tatt med \u00e5 forst\u00e5 hva som kunne komme fra havet i denne lille s\u00f8tsaken, for smakene som dominerte var en intens vanilje fra iskremen og den s\u00f8te mangoen. Som appetittvekker var dette kanskje litt snodig, for den var veldig s\u00f8t og hadde kanskje passet bedre som petit four. Uansett var dette s\u00e6rdeles bra og en perfekt avslutning p\u00e5 appetittvekkerne. Uni, har for \u00f8vrig i ettertid vist seg \u00e5 v\u00e6re kr\u00e5kebolle.<\/p>\n Etter at de ti appetittvekkerne var servert og fort\u00e6rt fortalte servit\u00f8ren at de samlet skulle v\u00e6re et slags komplett m\u00e5ltid. Ikke i mengde selvsagt, vi hadde jo ikke engang startet p\u00e5 de st\u00f8rre rettene, men det startet med aperitiff, fortsatte med yoghurt og n\u00f8tter, deretter hovedretter og til slutt en minidessert. Jeg hadde ikke tenkt i de baner selv, men n\u00e5r det ble forklart s\u00e5 jeg jo selvsagt den r\u00f8de tr\u00e5den. S\u00e5 ett minim\u00e5ltid var alts\u00e5 unnagjort, men n\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 komme i gang med de st\u00f8rre rettene.<\/p>\n F\u00f8rste ordin\u00e6re rett hadde f\u00e5tt navnet Charcoal. Her gikk tankene mot Mugaritz som i sin tid serverte kalvefilet som tilsynelatende var forkullet p\u00e5 utsiden, mens den p\u00e5 innsiden var perfekt r\u00f8d. Originalt og revolusjonerende en gang i tiden, selv om trikset kun var \u00e5 bruke aske fra brente gr\u00f8nnsaker. I dag er bruk av for eksempel aske fra purre en s\u00e5pass hverdagslig syssel p\u00e5 s\u00e5 mange restaurantkj\u00f8kken at men ikke lager noe nummer ut av det.<\/p>\n Men Gaggan synes tydelig denne visuelle effekten er morsom, og hadde i tillegg spritet det opp med litt r\u00f8yk i tillegg. Tallerkenen ankom bordet med en glasskuppel som var fylt med r\u00f8yk. N\u00e5r kuppelen ble tatt av og r\u00f8yken la seg fant man ett eller annet som s\u00e5 helt forkullet og ugjenkjennelig ut p\u00e5 tallerkenen. Servit\u00f8rene fors\u00f8kte \u00e5 fyre opp under det mystiske ved at de gjorde et poeng ut av at de ville ikke fortelle hva de serverte f\u00f8r retten var fort\u00e6rt.<\/p>\n Inni den forkullede klumpen var det en farseaktig masse med noe som p\u00e5 meg kunne minne om krabbekj\u00f8tt, men servit\u00f8ren bare lo av mitt forslag og svarte \u00abNo, seafood. Seabass!\u00bb Noe sier meg at servit\u00f8ren hadde misforst\u00e5tt hva jeg sa, men samme det. Det var uansett ikke lett \u00e5 gjette, for fiskekj\u00f8ttet var b\u00e5de godt krydret og hadde en ugjenkjennelig tekstur der den kom en slags farseform. Visuelt og teknisk var denne retten godt gjennomf\u00f8rt, men jeg er ikke overbevist om at det smaksmessig leverte like sterkt. Ikke d\u00e5rlig det heller, men det fremsto som en litt midt-p\u00e5-treet-rett.<\/p>\n Navnet Magic mushroom ga forh\u00e5pninger om at jeg hadde noe morsomt i vente. Dessverre levde ikke retten opp til sitt morsomme navn. P\u00e5 tallerkenen var det en soppkrem i bunn, over den et hardt, litt seigt sylinderformet skall laget p\u00e5 sopp, litt urter og et gr\u00f8nt pulver jeg aldri fikk taket p\u00e5 hva egentlig var.<\/p>\n For meg ble dette veldig tamt og selv om retten var litt krydret, s\u00e5 skrek den etter litt salt. Dette var mer en lek med teksturer enn det var en fantastisk sopprett, og selv om det igjen var teknisk bra gjennomf\u00f8rt, s\u00e5 innfridde det ikke forventningene p\u00e5 smak.<\/p>\n I rett nummer tre skulle det visst v\u00e6re en japansk te-seremoni, hvor det skulle serveres red matcha. Sistnevnte er navnet p\u00e5 teen som tradisjonelt serveres i slike teselskap. Den kommer i pulverform som l\u00f8ses opp i kokende vann og det hele tilberedes ved bordet.<\/p>\n F\u00f8rst kom det en tallerken med cherrytomat, drue og japansk melon sammen med litt korianderolje og himalayan black salt. Alt p\u00e5 tallerkenen var tilsynelatende ubehandlet, men den intense smaken gj\u00f8r at jeg tror de er manipulert p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Mens jeg spiste holdt servit\u00f8ren p\u00e5 ved bordet med \u00e5 tilberede det som skulle v\u00e6re min red matcha. Et r\u00f8dt pulver som besto av fryset\u00f8rket tomatskall ble vispet inn i noe de kalte shorba. Shorba er s\u00e5 vidt jeg forsto en slags tomatbasert indisk gr\u00f8nnsakssuppe. Starks jeg hadde spist opp fruktene mine, helte servit\u00f8ren den ferdige \u00abteen\u00bb opp i den samme sk\u00e5len og rettens del to var klart til.<\/p>\n Igjen har jeg en sterk mistanke om hvor Gaggan har hentet inspirasjonen til retten fra, for ideen har mange likhetstrekk med Heston Blumenthals Mad Hatter’s Tea Party<\/a> p\u00e5 Fat Duck.<\/p>\n Fjerde rett var lammecarre med en pure p\u00e5 r\u00f8dbete og s\u00f8tpotet. Carr\u00e9en var varmebehandlet sous vide og var tandorikrydret. Pureen var dratt ut over en mal, slik at den dannet et fancy m\u00f8nster p\u00e5 tallerkenen. For f\u00f8rste gang p\u00e5 nesten tre uker fikk jeg servert kj\u00f8tt som verken var kokt eller stekt til d\u00f8de. Dermed var det saftige lammekj\u00f8ttet sv\u00e6rt etterlengtet og det kunne aldri sl\u00e5 feil p\u00e5 meg.<\/p>\n De fleste forbinder indisk mat med ulike currier. Gaggan har som ambisjon om \u00e5 endre m\u00e5ten man ser p\u00e5 indisk mat og har valgt \u00e5 bare ha en rett med curry i menyen. For en del er det visst kontroversielt \u00e5 gi curryene s\u00e5 lite plass, for tidligere hadde han vi ogs\u00e5 denne curry-retten som eneste a la carte-rett for de som ikke ville ha den eksperimentelle menyen. N\u00e5 har imidlertid selvtilliten blitt stor nok til at denne valgmuligheten er borte, og i dag rendyrkes Gaggans indiske variant av El Bulli-kj\u00f8kkenet. Men en rett er alts\u00e5 fortsatt holdt av til curryer, ris og nanbr\u00f8d, for han vil fortsatt ha sin curry.<\/p>\n To sk\u00e5ler med curry kom p\u00e5 bordet, en med kylling kofta, eller kyllingkj\u00f8ttboller om du vil, og en med lam masala. Disse ble servert med nanbr\u00f8d og ris tilsatt kummin. Og en ting kunne sl\u00e5s fast umiddelbart, at det var et klokt valg \u00e5 ha disse curryene p\u00e5 menyen. Dette var rett og slett fantastisk godt, og helt klart en av kveldens beste retter. Og i motsetning til resten av menyen var det ingen spor av molekyl\u00e6rt, unnskyld progressivt, kj\u00f8kken i denne retten.<\/p>\n P\u00e5 den f\u00f8rste desserten kom det en litt merkelig formet tallerken dekket med et hardt frossent lokk som jeg fikk beskjed om \u00e5 knuse med skjeen. Det gjorde jeg s\u00e5pass grundig att det sprutet frosne skallbiter over hele bordet. Lokket var et marengslokk med fersken, frosset ned med nitrogen. Inni var det en iskrem med ferskenbiter, sm\u00e5 biter av gr\u00f8nn spongecake med mint(mint). Rundt p\u00e5 tallerkenen l\u00e5 det spredt litt ingef\u00e6rsn\u00f8. Dette var en helt kurant dessert, uten at den gjorde noe voldsomt inntrykk p\u00e5 smakssansene mine.<\/p>\n S\u00e5 ble det servert en pinneis best\u00e5ende av mangosorbet trukket med hvit sjokolade. Til slutt var det hele sprayet med kakaosm\u00f8r for \u00e5 lakkere p\u00e5 fargene. Kombinasjonen av mango og hvit sjokolade fungerte ypperlig for dette var fruktig og s\u00f8tt. Og selv om det kanskje ikke var s\u00e6rlig syrlig ble det likevel ikke klissete.<\/p>\n Helt til slutt i m\u00e5ltidet kom et brett med tre biter petit four. Jeg fikk dessverre ikke med meg mye detaljer her, for p\u00e5 dette stadiet i m\u00e5ltidet hadde jeg kommet i snakk med en bangladesher p\u00e5 nabobordet som en gang hadde v\u00e6rt i Oslo. Han var riktig skravlesyk om b\u00e5de operatak, fjorder, nordlys og hurtigruten, s\u00e5 jeg misset hva jeg fikk servert og har i tillegg glemt hvordan det smakte. Litt research i etterkant har avsl\u00f8rt at de tre bitene var en med puffet ris toppet med rosemousse og et pulver av fennikel, nummer to var en slags makron med gulrotkrem. Den siste var en drikk av vann infusert med sandeltre iblandet litt honning. Hvordan det smakte, ja det var det da\u2026<\/p>\n Jeg hadde sikkert hatt enda mer utbytte av dette m\u00e5ltidet om jeg hadde mer innsikt i indisk kj\u00f8kken til \u00e5 forst\u00e5 de ulike referansene som sikkert gikk meg hus forbi. Samtidig var det et morsomt m\u00e5ltid fordi restauranten benytter en haug med teknikker og har b\u00f8ttevis av inspirasjon fra ulike moderne restauranter innenfor sjangeren molekyl\u00e6rt\/progressivt kj\u00f8kken. I flere av rettene har de, bevisst eller ubevisst, l\u00e5nt elementer eller ideer fra noen av de mest kjente restaurantene innenfor det molekyl\u00e6re kj\u00f8kken, som for eksempel The Fat Duck, Mugaritz, Mugaritz og ikke minst El Bulli.<\/p>\n Jeg fikk aldri til \u00e5 bes\u00f8ke El Bulli f\u00f8r den stengte. Jeg fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 reservasjon de to siste \u00e5rene restauranten eksisterte, men lykkes aldri. Likevel tror jeg at jeg har f\u00e5tt med meg en del av de teknikkene som Adria utviklet og benyttet og jeg kjenner igjen veldig mye av dette hos Gaggan. Jeg mener \u00e5 ha lest at Gaggan egentlig bare var p\u00e5 El Bulli i to m\u00e5neder, men gjennom m\u00e5ltidet f\u00e5r man et inntrykk av at han var der en mannsalder og rakk \u00e5 snappe opp det som var av teknikk p\u00e5 kj\u00f8kkenet i Roses. I dag har mange av disse teknikkene blitt allemannseie blant de fleste restaurantkj\u00f8kken slik man ikke hever et \u00f8yenbryn lenger, men p\u00e5 Gaggan kommer de n\u00e6rmest som perler p\u00e5 en snor. Dermed blir det ganske p\u00e5fallende hvor han har alt fra. Om jeg hadde spist p\u00e5 Gaggan uten \u00e5 vite noe om bakgrunnen hans, er jeg ganske sikker p\u00e5 at jeg kunne gjettet p\u00e5 at han hadde den stammet fra El Bulli.<\/p>\n Gaggan omtaler sitt kj\u00f8kken som progressivt, ogs\u00e5 det et uttrykk han har rappet fra Ferran Adria, men til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5pass opptatt av nyskapende kj\u00f8kken er det vanskelig \u00e5 se at han har bidratt mye med utvikling selv. Jeg sitter litt med et inntrykk om at han fikk rappet med seg kokeboken p\u00e5 El Bulli, og kun har tilpasset oppskriftene til sitt indiske kj\u00f8kken. Litt fl\u00e5sete sagt kanskje, for det fungerer faktisk ganske bra. Men Gaggan fremst\u00e5r mer som en som tar i bruk kjente teknikker enn en stor innovat\u00f8r.<\/p>\n Jeg klarer ikke helt \u00e5 bestemme meg for hva jeg synes om Gaggan. M\u00e5ltidet var morsomt og det meste var veldig godt. S\u00e5nn sett er det ingenting \u00e5 utsette p\u00e5 noe som helst. Det jeg sliter litt med \u00e5 bestemme meg for, er om all inspirasjonen han har hentet rundt omkring blir vel mye rip off, eller om det er nok \u00e5 tilsette en liten d\u00e6sj indisk i kokeboka til Ferran Adria for \u00e5 v\u00e6re nyskapende. Jeg f\u00e5r ikke bestemt meg, men har likevel ingen problemer med \u00e5 anbefale et bes\u00f8k til andre.<\/p>\n Om Gaggan er Asias beste restaurant skal jeg ikke ha noen mening om, jeg har kun spist p\u00e5 en dr\u00f8y h\u00e5ndfull av dem. Men av de restaurantene i Asia jeg har bes\u00f8kt er Gaggan utvilsomt den beste av dem.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Bes\u00f8kt: 12.08.2016 Adresse: 68\/1 Soi Langsuan, Ploenchit Road, Lumpini, Bangkok 10330, Thailand Webside: http:\/\/eatatgaggan.com\/ Jeg har allerede skrevet to innlegg fra Bangkok, om mine bes\u00f8k p\u00e5 Nahm og Issaya Siamese Club. Begge bes\u00f8kene var selvsagt booket i god tid i forveien, men jeg hadde ogs\u00e5 en tredje booking jeg egentlig hadde avskrevet f\u00f8r jeg reiste. […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":1928,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[115,32,86,31,113],"class_list":["post-1914","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-bangkok","tag-hoy","tag-indisk","tag-moderne","tag-thailand"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1914","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1914"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1914\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1957,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1914\/revisions\/1957"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1928"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1914"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1914"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1914"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Gaggan](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122860-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Pickled](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122869-e1472757077492-768x1024.jpg\")
<\/a>![\"Yogurt](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122876-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Idly](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122880-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Aam](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122881-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Pork](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122885-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Black](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122889-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Khakra](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122893-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Mango](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122904-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Charcoal](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122908-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Charcoal](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122909-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Charcoal](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122913-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Charcoal](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122917-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Magic](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122922-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Red](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122927-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Red](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122925-e1472758679298-768x1024.jpg\")
<\/a>![\"Red](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122929-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Rangoli\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122937-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"I](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122945-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Servert](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122943-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Peach](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122949-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Mango](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122954-e1472759203864-768x1024.jpg\")
<\/a>![\"Infusion](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/P8122960-1024x768.jpg\")
<\/a>