\nAdresse: Rasmus Meyers all\u00e9 9, 5015 Bergen
\nWebside: http:\/\/lysverket.no\/<\/a><\/p>\n
Fra tid til annen er jeg i Bergen. Siden jeg for et \u00e5r siden lurte Marianne til \u00e5 flytte til Oslo blir det ikke s\u00e5 ofte som f\u00f8r, men det hender fortsatt jeg dumper innom byen. Denne gangen var anledningen at jeg hadde latt meg lure ut p\u00e5 glattisen til \u00e5 delta p\u00e5 Stoltzen Opp, men turen hadde heldigvis ogs\u00e5 innlagt en gulrot med middag p\u00e5 Lysverket.<\/p>\n
Lysverket er Christopher Haatufts prosjekt, i alle fall det som skjer p\u00e5 kj\u00f8kkenet der. Det er han som en gang skapte det ganske teite uttrykket neo-fjordice cuisine, et konsept som ble hakket morsommere n\u00e5r historien bak kom frem. Det viste seg nemlig \u00e5 v\u00e6re en slags nachspiel-ide med et snev av harselas og ikke bare en ren svulstighet.<\/p>\n
Det er langt mellom de norske kokkene som tar seg bryet med \u00e5 reise ut for \u00e5 jobbe p\u00e5 utenlandske to- og trestjerners restauranter, men Haatuft er en av de som faktisk har gjort akkurat det. Han skal ha v\u00e6rt en kort visitt innom Grant Achatz\u2019 eksepsjonelt bra restaurant Alinea i Chicago, men han er nok mest kjent for \u00e5 ha jobbet en periode p\u00e5 den fasjonable Thomas Keller-restauranten Per Se p\u00e5 Manhattan. Om Alinea og Per Se er ukjente for deg, s\u00e5 har begge tre stjerner i Guide Michelin og begge har v\u00e6rt sv\u00e6rt h\u00f8yt ranket p\u00e5 50 best restaurants. Det er alts\u00e5 ganske solide restauranter \u00e5 ha p\u00e5 CV\u2019en for en kokk.<\/p>\n
Jo mer jeg har lest om Haatuft de siste \u00e5rene jo vanskeligere har jeg for \u00e5 se for meg at mannen skulle passe inn p\u00e5 Per Se. N\u00e5 er jeg for s\u00e5 vidt klar over at de som jobber p\u00e5 restaurantkj\u00f8kkenet ikke pleier \u00e5 gjenspeile atmosf\u00e6ren i spisesalen, men Per Se er antakelig det stedet jeg har bes\u00f8kt med mest formell, ja faktisk p\u00e5 grensen til selvh\u00f8ytidelig, stemning. S\u00e5nn sett var det antakelig greit at Per Se ikke gj\u00f8r som mange av de nordiske restaurantene gj\u00f8r, hvor kokkene gjerne er med og serverer og presenterer maten.<\/p>\n
Kj\u00f8kkenet p\u00e5 Lysverket har et sterkt fokus p\u00e5 sj\u00f8mat og vestlandske r\u00e5varer. Menyen best\u00e5r av en 8-retter, men denne finnes ogs\u00e5 i en redusert variant p\u00e5 fire retter. Siden Marianne hadde insistert p\u00e5 at det var hun som skulle plukke opp regningen for dette m\u00e5ltidet var jeg ikke det minste i tvil om at vi skulle g\u00e5 all in denne kvelden. Det ble selvsagt \u00e5tte retter p\u00e5 oss begge.<\/p>\n
Kvelden startet med noen appetittvekkere. F\u00f8rst en flat\u00f8sters, deretter en fiskepudding p\u00e5 torsk, s\u00e5 en liten skive rugbr\u00f8d med makrellmousse og til slutt en bergensk fiskesuppe. Av de var det fiskepuddingen og fiskesuppen som utmerket seg mest. Fiskepuddingen med en litt uappetittlig konsistens som s\u00e5 vidt hang sammen, mens det s\u00e5 ut som den var i ferd med \u00e5 skille seg n\u00e5r man begynte \u00e5 spise den. Fiskesuppen derimot var rett og slett en solid innertier som jeg gjerne kunne hatt som en egen rett.<\/p>\n F\u00f8rste rett ut var en krabbesaleat med krondill, salat, ulike varianter av agurk og en eller annen alge jeg aldri fikk med meg navnet p\u00e5. Jeg fikk faktisk aldri med meg hvilken krabbe som ble servert heller, men jeg innbiller meg at de var taskekrabbe. Retten var svakt s\u00f8tlig, frisk og veldig god.<\/p>\n Neste rett var kamskjell og brokkoli. Jeg husker faktisk ikke s\u00e5 mye av denne retten og notatene er dessverre ogs\u00e5 litt tynne, men jeg mener \u00e5 huske at skjellene ble servert r\u00e5. Brokkolien kom b\u00e5de som brent, en fin pure og som str\u00f8ssel. Resten av detaljene m\u00e5 ligge, hvis ikke m\u00e5 jeg begynne med fri fantasi.<\/p>\n Etter kamskjellretten fulgte nok et skjell, denne gangen kuskjell. Disse skjellene kan bli eldgamle og har st\u00e5tt p\u00e5 menyen hos b\u00e5de Noma og Maaemo selv om de kanskje ikke har dukket flittig opp p\u00e5 restaurantmenyene tidligere.<\/p>\n Selv om de i presentasjonen fremstilte dette som en rett p\u00e5 kuskjell, fremsto det p\u00e5 ingen m\u00e5te som noen hovedingrediens. Hvis de andre bordene fikk servert tilsvarende mengde skjell som oss, vil jeg i fullt alvor gjette at fire skjell skulle dekket behovet for hele restauranten denne kvelden. Dette var strengt tatt en rett p\u00e5 nepe og brent sommerk\u00e5l, servert med r\u00f8yket kulturmelk. Det i seg selv er greit nok, men dette fremsto rett og slet som ganske svak rett som ikke ga meg mye.<\/p>\n Forrige rett n\u00e6rmest en vegetarrett, men n\u00e5 fulgte de opp med en som ogs\u00e5 utga seg for \u00e5 v\u00e6re det. Nypoteter ble servert med kantareller, sennepsaus, sennepsfr\u00f8 og revet eggeplomme. Men der forrige rett var en klar skuffelse var dette en rett som slo langt bedre an hos meg. Kombinasjonen av potet, soppe og sennep ga en ganske kraftig og fyldig rett, der ingrediensene kledde hverandre veldig bra. Det er mulig noen synes potet h\u00f8res ut som en traust rett, men de norske nypotetene er en prima r\u00e5vare og n\u00e5r de blir tilberedt som p\u00e5 Lysverket g\u00e5r det rett hjem hos meg.<\/p>\n Kveldens femte rett var torskekjaker. For meg er fiskekjaker noe jeg for det meste assosierer med den spanske byen San Sebastian, som ligger innerst i Biskayabukten n\u00e6r grensen til Frankrike. Baskerne elsker nemlig sine lysingkjaker og det dukker ofte opp p\u00e5 restaurantmenyene der nede. Dessverre er ikke mitt forhold til disse kjakene like lidenskapelig som hos baskerne, da jeg ikke er s\u00e6rlig begeistret for den fettete teksturen. Det skulle heldigvis vise seg at Lysverkets torskekjaker var ganske langt unna baskernes lysingkjaker. Disse kjakene hadde langt mer kj\u00f8ttkonsistens og var ikke s\u00e5 proppfulle av dissende fiskefett.<\/p>\n Kjakene ble servert med brente erter, glaserte gulr\u00f8tter, revet pepperrot og en tyntflytende ertepur\u00e9 som fungerte som saus. Kjakene hadde en fin stekeskorpe uten at de hadde stekt fiskekjakene t\u00f8rre av den grunn. Med erter og gulrot som tilbeh\u00f8r ga det en slags f\u00f8lelse av en helt tradisjonell norsk torskemiddag. En litt mer raffinert variant kanskje, men alt i alt var det en helt grei rett.<\/p>\n Kveldens kj\u00f8ttrett var b\u00e5de vestlandsk og i sesong. Hjortekj\u00f8tt ble servert med gul og gr\u00f8nn squash, hesteb\u00f8nner og en saus p\u00e5 l\u00f8pestikke. Hos Lysverket er det strengt tatt sj\u00f8maten som f\u00e5r mest fokus, men en kj\u00f8ttrett koster de p\u00e5 seg her ogs\u00e5. Retten var i og for seg helt grei, men den kommer nok trolig litt ned p\u00e5 listen n\u00e5r \u00e5rets beste kj\u00f8ttrett skal k\u00e5res.<\/p>\n Kveldens ost var Rosalita fra Tjamsland ysteri. Dette er en ferskost p\u00e5 kumelk som er modnet p\u00e5 melkesopp. Til denne hadde kj\u00f8kkenet tilberedt tre ulike tilbeh\u00f8r som vi ble oppfordret til \u00e5 pr\u00f8ve ut for \u00e5 finne v\u00e5r favoritt. De tre tilbeh\u00f8rene var syltede r\u00f8dbeter, en majones p\u00e5 sennep og r\u00f8dbete og den siste var en slags marmelade p\u00e5 jordb\u00e6r og svart pepper. Ingen av dem var egentlig noen skikkelig killer, men de syltede r\u00f8dbetene var nok de jeg synes funket best mot osten.<\/p>\n Jeg hadde egentlig ingen spesiell oppfatning om hvordan plomme, geitost, hasseln\u00f8tt og estragon skulle fungere, utover at kombinasjonen for meg var ukjent. Men i kveldens dessert skulle jeg alts\u00e5 bli n\u00f8dt til \u00e5 ta stilling til det. Plommer var bakt med vanilje og servert med en geitostkrem, en financier p\u00e5 hasseln\u00f8tt og en iskrem p\u00e5 estragon.<\/p>\n I kveldens dessert var det de bakte plommene som tok mest oppmerksomhet. De gjorde i og for seg jobben sin, uten at de tok pusten av meg av den grunn. Estragoniskremen var isolert sett ganske god, men kombinasjonen med plommer var ikke spesielt spenstig. Financier er et klassisk fransk s\u00f8tbakst som kan v\u00e6re sv\u00e6rt gode, men Lysverkets variant tenderte faktisk mot t\u00f8rr og var rettens svakeste komponent. N\u00e5r det gjaldt geitotkremen, ble den i mitt hode mer et forstyrrende element enn den var med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re dette til en uforglemmelig kombinasjon.<\/p>\n Kvelden begynte \u00e5 g\u00e5 mot slutten og mens jeg drakk en kopp kaffe s\u00e5 vi at bordene rundt oss fikk servert petit four. P\u00e5 v\u00e5rt bord dukket det imidlertid aldri opp noe, og nettopp det var egentlig litt beskrivende for servicen p\u00e5 Lysverket. Servicen var aldri dirkete d\u00e5rlig, men den virket gjentatte ganger ganske uinspirert og tilfeldig. Et hederlig unntak fra dette hovedinntrykket var imidlertid det jeg oppfattet som husets sommelier, som b\u00e5de tok seg tid til \u00e5 presentere rettene skikkelig og gjerne svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r jeg hadde noen.<\/p>\n Lysverket fremsto som en slags hybrid mellom restaurant, bar og nattklubb. Klientellet var relativt ungt og lydniv\u00e5et var solid allerede tidlig p\u00e5 kvelden. I f\u00f8lge ryktene var ogs\u00e5 lydniv\u00e5et noe inspekt\u00f8rene fra Guide Michelin stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved, uten at det beh\u00f8ver \u00e5 ha s\u00e5 mye \u00e5 si for vurderingen. For godt voksne kan det kanskje bli i meste laget med st\u00f8y, men for min del nekter jeg \u00e5 akseptere at jeg snart er en middelaldrende mann, s\u00e5 enn s\u00e5 lenge er dette innenfor i min bok.<\/p>\n Haatuft virker som en fin fyr med en sm\u00e5rebelsk fortid, og fyren liker visstnok punkrock. Han er en av de som har reist utenlands for \u00e5 jobbe p\u00e5 noen av de aller beste restaurantene og har i etterkant virkelig v\u00e6rt med \u00e5 ha satt Bergen p\u00e5 kartet som restaurantby. Lysverket har en uj\u00e5lete og litt l\u00f8ssluppen stemning som gj\u00f8r at stedet f\u00f8les ganske laidback. Alt dette er grunner til at jeg har s\u00e5 inderlig lyst til \u00e5 like Lysverket bedre enn jeg faktisk gj\u00f8r. N\u00e5 skal det ogs\u00e5 sies at Lysverket faktisk er en ganske bra restaurant, men for min del er det litt for mange av rettene som smaksmessig ikke treffer meg like hardt som jeg skulle \u00f8nske.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Bes\u00f8kt: 24.09.2016 Adresse: Rasmus Meyers all\u00e9 9, 5015 Bergen Webside: http:\/\/lysverket.no\/ Fra tid til annen er jeg i Bergen. Siden jeg for et \u00e5r siden lurte Marianne til \u00e5 flytte til Oslo blir det ikke s\u00e5 ofte som f\u00f8r, men det hender fortsatt jeg dumper innom byen. Denne gangen var anledningen at jeg hadde latt […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":2068,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[48,32,31,34,22],"class_list":["post-2058","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-bergen","tag-hoy","tag-moderne","tag-nordisk","tag-norge"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2058","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2058"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2058\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2071,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2058\/revisions\/2071"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2068"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2058"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2058"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2058"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Flat\u00f8rsters\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/10\/P9240003-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Fiskepudding\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/10\/P9240008-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Makrellmousse\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/10\/P9240005-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Bergensk](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/10\/P9240011-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Krabbesalat\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/10\/P9240017-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Kamskjell](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/10\/P9240021-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Knapt](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/10\/P9240024-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Nypotet,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/10\/P9240031-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Torskekjaker,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/10\/P9240039-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Hjort,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/10\/P9240044-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Rosalita](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/10\/P9240050-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Plommer,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/10\/P9240055-1024x768.jpg\")
<\/a>