\nAdresse:\u00a0Corso Sant’Agata, 11\/13, 80061 Sant’Agata sui Due Golfi, Massa Lubrense NA, Italia
\nWebside:\u00a0http:\/\/www.donalfonso.com\/<\/a><\/p>\n
Omtrent siden jeg bes\u00f8kte Italia for f\u00f8rste gang i 2003 har jeg \u00f8nsket \u00e5 reise til Amalfikysten. Kombinasjonen av de bratte klippene, de svinge smale veiene og utsikten har nok v\u00e6rt tungtveiende grunner, men ogs\u00e5 tettheten av gode restauranter i omr\u00e5det har selvsagt v\u00e6rt medvirkende. Og s\u00e6rlig en restaurant har pekt seg ut, Don Alfonso 1890.<\/p>\n
Som regel har jeg pleid \u00e5 v\u00e6re flink til \u00e5 gjennomf\u00f8re det jeg har f\u00e5tt for meg. Selv om jeg alltid har sv\u00e6rt mange planer, blir de som regel sorter og vektet og det jeg har hatt mest lyst til har det som regel blitt noe av. Det har bragt meg til mange steder og restauranter, men inntil i sommer hadde det alts\u00e5 aldri bragt meg til Amalfi og Don Alfonso 1890.<\/p>\n
Det var det p\u00e5 tide \u00e5 gj\u00f8re noe med. N\u00e5r Marianne og jeg i vinter planla bryllupsreise og hun ville til Italia, var jeg rask med \u00e5 insistere p\u00e5 at Amalfikysten var stedet for oss. Det var selvsagt oppriktig ment, men at det l\u00e5 noen baktanker som hadde med noe med restaurant \u00e5 gj\u00f8re overrasket neppe noen, aller minst Marianne.<\/p>\n
S\u00e5nn endte vi opp med to netter i det relativt stille tettstedet Sant\u2019Agata sui Due Golfi oppe i h\u00f8yden av Amalfikysten, hvor den d\u00e5rlig skjulte baktanken var \u00e5 spise p\u00e5 restaurant. Ikke hvilken som helst restaurant riktignok, Don Alfonso 1890 er en gammel storhet. Restauranten startet opp i 1973. P\u00e5 kj\u00f8kkenet var det Alfonso Iaccarino som regjerte ved oppstarten. Han var rundt i Europa p\u00e5 oppl\u00e6ring, blant annet under Alain Ducasse. Det resulterte i en stjerne i Guide Michelin i 1985, ytterligere en i 1990 og i 1997 n\u00e5dde de toppen med tre stjerner. I 1999 ble s\u00f8nnen Ernesto Iaccarino med i teamet p\u00e5 kj\u00f8kkenet, uten at det hindret degradering til to stjerner i 2002. Siden den gang har far Alfonso trukket seg tilbake og i dag er det Ernesto som styrer kj\u00f8kkenet.<\/p>\n
Don Alfonso 1890 hadde to menyer, hvor jeg insisterte p\u00e5 at vi skulle g\u00e5 for den tradisjonelle til 150 EUR. Det skulle ta oss innom kjente Campania -r\u00e5varer som tomat, mozzerella og sitron. S\u00e5 da var det bare \u00e5 sette seg godt til rette og h\u00e5pe at gamle storheter fortsatt kunne imponere.<\/p>\n
F\u00f8rste rett var lettr\u00f8kt fisk. Hvilken fisk fikk jeg egentlig aldri med meg, den ble omtalt som en lokal yellowtail, og det kan ha v\u00e6rt noe som kalles seriola. Har ikke funnet noe norsk navn p\u00e5 den, men den tilh\u00f8rer taggmakrellfamilien. Fisken ble akkompagnert av sitrus, en grapefruktmajones og pulver p\u00e5 villappelsin. I menyen sto det ogs\u00e5 noe om en shake p\u00e5 hesteb\u00f8nner, men hva det skulle v\u00e6re aner jeg rett og slett ikke. Det var uansett kombinasjonen av sitrusmajonesen og fisk som gjorde retten, noe fungerte bra uten at det ble st\u00e5ende applaus p\u00e5 Mr. Iaccarino av den grunn.<\/p>\n Neste rett var en kombinasjon av egg, burrata og sort tr\u00f8ffel. Burrata er en italiensk ferskost med en mild sm\u00f8raktig smak fra Puglia i S\u00f8r-italia. P\u00e5 denne osten hadde de laget en mousse og serverte den med en eggeplomme tilberedt p\u00e5 66 grader og skiver med sort tr\u00f8ffel. Igjen var det en rett som leverer helt greit, verken mer eller mindre. Kombinasjonen med egg, burrata og tr\u00f8ffel er det ingenting \u00e5 si p\u00e5, men smaken av tr\u00f8ffel er blek og det ble mye ostemasse av dette.<\/p>\n Jeg hadde valgt \u00e5 g\u00e5 for den tradisjonelle menyen, og pastaretten var cannelloni fylt med oksestuing, og toppet med en tomtatragu, basilikum og mozzerella. Oppskriften stammet fra bestefar Ernesto og smakskombinasjonen var s\u00e5 velpr\u00f8vds at det selvsagt ikke kan g\u00e5 galt. Og det gjorde det da heller ikke. For f\u00f8rste gang denne kvelden fikk jeg noe som leverte skikkelig bra. Tomatene hadde ingen p\u00e5fallende sterk s\u00f8dme, det var derimot syrligheten som preget den massive smaken av tomat. Sammen med basilikum og den fyldige b\u00f8ffelmozzerellaen beviste endelig Don Alfonso at de virkelig er restaurant \u00e5 regne med.<\/p>\n Hovedretten i menyen var p\u00e5 Latucauda-lam, som er en lokal sauserase fra regionene Calabria og Campania. Retten ga en 70-talls f\u00f8lelse, litt som en Paul Bocuse-rett dog uten den elegansen. Men s\u00e5 er finesse gjerne en av de tingene som skiller fransk og italiensk matlaging, og selv om det ikke alltid ser s\u00e5 sitter stort sett smakene. Det gjorde de ogs\u00e5 her, s\u00e5 f\u00e5r det heller v\u00e6re at reddik, squash, hvitl\u00f8ksemulsjon, urtepesto ga litt preg av s\u00f8ndagsmiddag.<\/p>\n Etter hovedretten m\u00e5tte vi ta stilling til desserten, som i den denne tradisjonelle menyen m\u00e5tte velges fra a la carte-menyen. For min del falt valget p\u00e5 den litt svulstige beskrivelsen \u00abA consert of lemon, fragnance and flavours\u00bb. Men f\u00f8r vi desserten skulle vi ha litt ost.<\/p>\n En liten predessert dukket ogs\u00e5 opp. Merkelig nok var denne ogs\u00e5 p\u00e5 sitron, men er man i Amalfi-land s\u00e5 m\u00e5 man vel kanskje t\u00e5le et par runder med sitron. F\u00f8r desserten kom p\u00e5 bordet ble ogs\u00e5 petit fouren servert, p\u00e5 et fat ved med litt show off med t\u00f8rris og kokende vann.<\/p>\n Den lovede konserten av sitron, lukt og smak skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re en variant av den lokale kaken delizie al limone som enkelt forklart er sukkerbr\u00f8d dynket med limoncellosirup sammen med sitronkrem. Don Alfonsos variant ble servert i en uthulet sitron og var stylet litt med et sukkergitter og en liten vannbakkels. Amalfi-sitron er en god r\u00e5vare og selv om kanskje heller ikke desserten s\u00e5 ut som en tostjerners rett s\u00e5 smakte den virkelig slik.<\/p>\n Vi begynte \u00e5 bli alvorlig mette b\u00e5de Marianne og jeg, s\u00e5 jeg var egentlig bare moderat begeistret n\u00e5r kj\u00f8kkenet helt til slutt kom ut med en overraskelse til oss. De hadde i l\u00f8pet av m\u00e5ltidet snappet opp at vi var p\u00e5 bryllupsreise, en anledning de ikke lot g\u00e5 fra seg. Ut kom de med en liten kake dekket av brent marengs. Hva slags kake husker jeg ikke engang, for dette f\u00f8ltes litt som et n\u00e5dest\u00f8t. Likevel er det umulig \u00e5 ikke sette pris p\u00e5 gesten, s\u00e5 litt kake m\u00e5tte man jo spise.<\/p>\n Don Alfonso 1890 er en familierestaurant, noe som virkelig gjenspeilet seg i gjestfriheten. Etter m\u00e5ltidet ble vi tatt med b\u00e5de i den sv\u00e6rt dype og innholdsrike vinkjelleren, som helt i bunn skjulte lagringen av husets provelone-oster. Deretter bar turen inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet hvor kj\u00f8kkensjef Ernesto Iaccarino stolt fortalte om driften av kj\u00f8kkenet. Der skr\u00f8t jeg av de beste rettene deres og tonet ned omtalen av de litt anonyme rettene i starten av m\u00e5ltidet. Og selv om jeg hadde h\u00e5pet at Don Alfonso 1890 skulle v\u00e6re enda ett hakk bedre leverer de mye solid mat og er vel verdt et bes\u00f8k om man tilfeldigvis skulle befinne seg i Napoli-omr\u00e5det.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Bes\u00f8kt: 06.08.2017 Adresse:\u00a0Corso Sant’Agata, 11\/13, 80061 Sant’Agata sui Due Golfi, Massa Lubrense NA, Italia Webside:\u00a0http:\/\/www.donalfonso.com\/ Omtrent siden jeg bes\u00f8kte Italia for f\u00f8rste gang i 2003 har jeg \u00f8nsket \u00e5 reise til Amalfikysten. Kombinasjonen av de bratte klippene, de svinge smale veiene og utsikten har nok v\u00e6rt tungtveiende grunner, men ogs\u00e5 tettheten av gode restauranter i […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":2345,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[126,147,32,28,30,42,33],"class_list":["post-2336","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-amalfi","tag-campania","tag-hoy","tag-italia","tag-italiensk","tag-klassisk","tag-to-stjerner"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2336","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2336"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2336\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2348,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2336\/revisions\/2348"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2345"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2336"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2336"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2336"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Yellowtail](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2017\/09\/IMG_6005-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Egg,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2017\/09\/IMG_6011-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Cannelloni,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2017\/09\/IMG_6019-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Lam,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2017\/09\/IMG_6037-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Ostetallerken\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2017\/09\/IMG_6047-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Petit](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2017\/09\/IMG_6056-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Predessert](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2017\/09\/IMG_6062-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Sitronkonsert](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2017\/09\/IMG_6073-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Bryllupsreisekake\"](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2017\/09\/IMG_6078-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Det](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2017\/09\/IMG_6069-1024x768.jpg\")
<\/a>