\nAdresse: 27 Rue Malar, 75007 Paris, Frankrike
\nWebside: http:\/\/lamijean.fr\/<\/a><\/p>\n
Jeg har allerede skrevet ett innlegg fra min siste Paristur, nemlig om lunchen p\u00e5 Epicure<\/a>. Men p\u00e5 fire dager rekker man mer enn en lunch, og vi rakk b\u00e5de afternoon tea p\u00e5 Le Dali, middag p\u00e5 Le Cinq og Le Chateaubriand i tillegg til nevnte Epicure. De nevnte burde jo alle sikre solide matopplevelser, men det som i ettertid har brent seg inn som et av de sterkeste var likevel Chez L\u2019Ami Jean.<\/p>\n Det var i utgangspunktet Hellstr\u00f8m og Truls Svendsen som f\u00f8rst gjorde meg oppmerksom p\u00e5 stedet. Hellstr\u00f8m pleier jo \u00e5 ha nese for kvalitet, men samtidig var jeg litt skeptisk. At Hellstr\u00f8m har mange gode kontakter i Paris tviler jeg virkelig ikke p\u00e5, men derfra til \u00e5 f\u00e5 innpass til \u00e5 dra inn et tv-team for at en komplett amat\u00f8r skulle begynne \u00e5 r\u00f8re p\u00e5 kj\u00f8kkenet med gjester til stede, ja der innbilte jeg meg at veien kunne v\u00e6re lang. Man k\u00f8dder nemlig ikke med franske kokkers yrkesstolthet, s\u00e5 hva slags sted som tillot dette f\u00f8lte jeg meg ganske usikker p\u00e5.<\/p>\n Det som egentlig overbeviste meg var Opinionated About Dining<\/a> sin liste over European Gourmet Casual. En liste jeg strengt tatt knapt har kikket p\u00e5 f\u00f8r, men siden jeg gjenkjente en del navn fra tidligere gode spiseopplevelser h\u00e5pet jeg Chez L\u2019Ami Jean ogs\u00e5 kunne by p\u00e5 et godt m\u00e5ltid. Likevel var forventningene moderate, for jeg visste lite om stedet jeg n\u00e5 skulle til.<\/p>\n Jeg visste som sagt ikke s\u00e5 mye om Chez L\u2019Ami Jean, men noe fakta har jeg lett fram i ettertid. Mannen som styrer kj\u00f8kkenet er St\u00e9phane J\u00e9go. S\u00e5nn jeg har forst\u00e5tt det jobbet han tolv \u00e5r under Yves Camdeborde (i dag Le Comptoir du Relais) p\u00e5 La R\u00e9galade f\u00f8r han i 2004 starte opp sin eget spisested i Chez L\u2019Ami Jean. Han kan derfor greit plasseres i den franske bistronomie-kategorien, en kategori jeg strengt tatt ikke har altfor mye kunnskap om. Men man l\u00e6rer heldigvis litt hver dag, s\u00e5 muligens vil det bildet fylle seg ut en mer i framtiden.<\/p>\n I det vi ankom ble vi m\u00f8tt i d\u00f8ren av folk p\u00e5 vei ut, avvist p\u00e5 grunn av fullbooket restaurant og manglende reservasjon. Heldigvis hadde vi v\u00e6rt kloke nok til \u00e5 sikre oss bord i forkant. Inne var det en hektisk stemning, nesten p\u00e5 grensen til lett kaotisk, og vi ble m\u00f8tt med et sp\u00f8rsm\u00e5l om vi kunne vente i ett minutt. Det kunne vi jo gjerne, og hva annet skulle vi egentlig ta oss til hvis de for \u00f8yeblikket var opptatt.<\/p>\n Restauranten var stappfull og bordene sto tett i tett. Da den korte ventetiden var over og vi fulgte servit\u00f8ren til det som skulle v\u00e6re bordet v\u00e5rt, m\u00e5tte han lirke det frem slik at Marianne kunne krype inn til plassen inne ved veggen. Menyene kom kjapt p\u00e5 bordet, skrevet p\u00e5 fransk som de gjerne er i dette landet. Min fransk begrenser seg til noen f\u00e5 r\u00e5varer, s\u00e5 det er slettes ikke alltid jeg vet helt hva jeg bestiller. Men servit\u00f8ren snakket godt engelsk og vi tok hans anbefaling p\u00e5 \u00abPaleron de Baeuf grill\u00e9 confit\u00bb (80 \u20ac\/2 pers) som han beskrev som en av husets spesialiteter. Og siden vi tydeligvis stolte p\u00e5 ham tilb\u00f8d han seg selvsikkert \u00e5 ordne forrett til oss ogs\u00e5, uten \u00e5 r\u00f8pe hva han m\u00e5tte ha i tankene. Vi ga ham tillitten og h\u00e5pet det ville bli bra.<\/p>\n Da forretten kok p\u00e5 bordet viste det seg at servit\u00f8ren hadde valgt meg vaktel. Den kom i f\u00f8lge med blant annet r\u00f8dbeter, kastanjer og bokhvete. Fuglen var stekt og glasert, og fremsto som godt h\u00e5ndverk. Likevel ble det smaksmessig litt tamt og jeg var ikke helt overbevist om at dette skulle bli skikkelig minneverdig.<\/p>\n Ogs\u00e5 p\u00e5 hovedretten hadde alts\u00e5 f\u00e5tt en anbefaling fra servit\u00f8ren, noe som hadde resultert i at vi n\u00e5 fikk fat med et stort stykke langtidsstekt oksekj\u00f8tt fra \u00f8vre delen av bogen. Rett f\u00f8r han kom sm\u00e5l\u00f8pende ut fra kj\u00f8kkenet med fatet hadde de toppet det med en h\u00e5ndfull t\u00f8rkede oreganokvister og satt fyr p\u00e5 dem med gassbrenneren. \u00abDet lukter som marihuana\u00bb, kommenterte servit\u00f8ren. Det korrekte svaret burde selvsagt v\u00e6rt \u00e5 si at det aner jeg ingenting om, men det var ikke til \u00e5 komme bort fra at servit\u00f8ren faktisk hadde et poeng.<\/p>\n I tillegg til kj\u00f8ttet l\u00e5 det bakte rotgr\u00f8nnsaker og stekesjy i bunnen av fatet. Ved siden av fulgte det en separat sk\u00e5l med potetpure. Der forretten ble litt sm\u00e5kjedelig var denne hovedretten derimot en smaksbombe. Kj\u00f8ttet var usedvanlig m\u00f8rt, men selv om det n\u00e6rmest falt i fra hverandre bare man hvilte \u00f8ynene p\u00e5 det var det fortsatt tekstur igjen i kj\u00f8ttet. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re m\u00f8rt var kj\u00f8ttet ogs\u00e5 proppfullt p\u00e5 med smak. Gr\u00f8nnsakene var kanskje litt i overkant hardt bakt, men samtidig gjorde det at de hadde f\u00e5tt maksimalt med smak ut av b\u00e5de gr\u00f8nnsaker og sjy.<\/p>\n Dette var nok altfor rustikk til at man kunne f\u00e5tt det servert p\u00e5 en stjernerestaurant, men selv om Chez L\u2019Ami Jean kun er bel\u00f8nnet med en plakett av Michelin er det lenge siden jeg har f\u00e5tt servert mat som har smakt s\u00e5 fantastisk godt som denne hovedretten.<\/p>\n Til dessert hadde jeg valgt \u00e5 g\u00e5 for en sjokoladedessert, uten at jeg hadde helt klart for meg hva. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re ulike sjokoladekomponenter som en krem p\u00e5 m\u00f8rk sjokolade, et skum p\u00e5 melkesjokolade og en biscuit av m\u00f8rk sjokolade. I tillegg var det appelsin, n\u00f8tter og noen sm\u00e5 por\u00f8se kjeks som n\u00e6rmest forsvant i munnen. En eller flere av komponentene skulle ogs\u00e5 v\u00e6re smaksatt med tonkab\u00f8nner, men jeg som ikke engang er sikker p\u00e5 om jeg kjenner smaken av tonka, klarte aldri \u00e5 plassere den. En godt gjennomf\u00f8rt dessert som fulgte opp i den samme rustikke stilen som de foreg\u00e5ende rettene.<\/p>\n Jeg var en sv\u00e6rt forn\u00f8yd gjest da jeg gikk ut d\u00f8ren p\u00e5 Chez L\u2019Ami Jean den kvelden. Og selv om b\u00e5de vaktel og dessert leverte helt fint, s\u00e5 var det hovedretten som virkelig gjorde m\u00e5ltidet for min del. Det er noe eget ved de anledningene man f\u00e5r servert virkelig god mat uten at forventningene egentlig er der. Dette var en av de anledningene, og jeg blir ikke overrasket om jeg havner p\u00e5 nytt bes\u00f8k hos Chez L\u2019Ami Jean neste gang jeg m\u00e5tte befinne meg i Paris.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Bes\u00f8kt: 08.04.2018 Adresse: 27 Rue Malar, 75007 Paris, Frankrike Webside: http:\/\/lamijean.fr\/ Jeg har allerede skrevet ett innlegg fra min siste Paristur, nemlig om lunchen p\u00e5 Epicure. Men p\u00e5 fire dager rekker man mer enn en lunch, og vi rakk b\u00e5de afternoon tea p\u00e5 Le Dali, middag p\u00e5 Le Cinq og Le Chateaubriand i tillegg til […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":2676,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[44,41,35,107],"class_list":["post-2674","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-frankrike","tag-fransk","tag-middels","tag-paris"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2674","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2674"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2674\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2679,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2674\/revisions\/2679"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2676"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2674"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2674"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2674"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Vaktel,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/04\/P3086878-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Fatet](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/04\/P3086880-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Slik](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/04\/P3086883-1024x768.jpg\")
<\/a>![\"Sjokolade,](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/04\/P3086889-1024x768.jpg\")
<\/a>