\nAdresse: Fredensborgveien 42, 0177 Oslo
\nHjemmeside: http:\/\/www.bonlio.no<\/a><\/p>\n
Etter at La Guitarra l\u00e5 inn \u00e5rene dukket det i fjor opp et nytt interessant sted i de gamle lokalene i Fredensborgveien. Ut i fra sine egne beskrivelser er de gastrobar, hvor m\u00e5let er \u00e5 servere ypperlig kokkeh\u00e5ndverk til en overkommelig pris. Bon Lio henter inspirasjon fra flere middelhavsland, men fokuset ligger p\u00e5 Spania. Konseptet er visst inspirert etter en trend som startet i Madrid under finanskrisen, hvor man begynte \u00e5 lage mer avansert tapas fordi folk ikke lenger hadde \u00f8konomi til \u00e5 bruke store summer p\u00e5 fancy restauranter.<\/p>\n
Rettene p\u00e5 Bon Lio havner et sted i skj\u00e6ringspunktet mellom tapas og en ordin\u00e6r forrett. Man kan sitte ved baren \u00e5 spise, men stedet minner mer om en slags bistro, men med sm\u00e5, men raffinerte retter. Etter \u00e5 ha bes\u00f8k flere av Spanias absolutte topprestauranter (blogginnlegg kommer n\u00e5r jeg har tid) har jeg blitt mer skeptisk til den spanske gastronomien, men jeg er fortsatt veldig glad i tapaskulturen. Og s\u00e6rlig pintxosene man finner i San Sebastian, der ogs\u00e5 fenomenet med mer avanserte pintxos har blitt et godt supplement til de tradisjonelle pintxosbarene.<\/p>\n
Mine blandede erfaringer med spansk gastronomi har gjort meg b\u00e5de litt skeptisk og veldig nysgjerrig p\u00e5 Bon Lio. Og s\u00e6rlig siden jeg hadde bedre erfaringer med tapas enn restaurantmat var jeg litt spent f\u00f8rste gangen jeg gikk hit. Her er det nemlig kun mulig \u00e5 spise full meny (795,-) hvis man bestiller bord. Kommer man p\u00e5 drop inn er det mulig \u00e5 spise en redusert meny, men det er en sjanse \u00e5 ta for stedet har blitt veldig popul\u00e6rt.<\/p>\n
Lokalene til Bon Lio er dessverre litt m\u00f8rke. Og n\u00e5r jeg heller ikke er noen stor fotograf, blir bildene ikke helt top notch. Jeg har allikevel valgt \u00e5 bruke dem, s\u00e5 f\u00e5r du heller bare scrolle videre om du irriterer deg over de uskarpe bildene.<\/p>\n
Vi startet med et glass cava og mens vi nippet til den kom f\u00f8rste rett p\u00e5 bordet. P\u00e5 det lille fatet som kom foran oss l\u00e5 det en krokket med skinke, en bit chorizo med bacon rundt og et oliven med ansjos og r\u00f8d paprika. Av disse var krokketen den definitive vinneren, uten at sier noe som helst om de to andre. Krokketen var nemlig rett og slett fantastisk. Jeg synes ofte kroketter er litt d\u00f8lle fordi de som regel er seige, deigete og tungt ford\u00f8yelige. Dette var derimot i helt andre enden av krokettskalaen, her var de spr\u00f8 utenp\u00e5, mens innholdet var luftig, mykt og kremete. Dette var delikat og smaken gjorde at jeg skulle \u00f8nske jeg fikk et helt fat med slike kroketter.<\/p>\n Neste servering var ceviche av kamskjell fra Fr\u00f8ya og villkveite. Dette kom sammen med en beurre blanc med bl\u00e5skjellkraft og litt koriander i flytende form. Igjen ble jeg veldig begeistret, dette begynte \u00e5 se veldig bra ut. For \u00e5 lykkes med r\u00e5 fisk er det viktig med gode r\u00e5varer. Derfor har jeg aldri forst\u00e5tt meg p\u00e5 at sushi plutselig ble popul\u00e6rt som gatekj\u00f8kkenmat, med h\u00f8yst varierende kvalitet.\u00a0 Her var det derimot ingenting \u00e5 si p\u00e5 r\u00e5varene, kamskjellet smaker lett s\u00f8tlig og kveiten er fast, men m\u00f8r i kj\u00f8ttet. Begge har f\u00e5tt et svakt syrlig preg fra cevicheseringen, og et par lite touch av flaksalt gir akkurat den rette balansen. Tilbeh\u00f8ret er enkelt, og gir sj\u00f8maten anledning til \u00e5 ta hovedrollen mer eller mindre alene. Dette var rett og slett vanvittig godt!<\/p>\n S\u00e5 fikk vi en spansk variant av ratatouille, sammen med friterte julienne-poteter og et stekt vaktelegg. Egget kom visst nok fra T\u00f8nsberg, uten at jeg har oversikt over vakteloppdretterne i Vestfold. Gr\u00f8nnsakene i ratatouillen var finhakket og tomatisert og fremsto dermed litt glattere enn en ordin\u00e6r ratatouille. De friterte potetene var spr\u00f8 tvers igjennom og var teksturmessig en kontrast til den tomatiserte gr\u00f8nnsaksgryten. Egget var ferskt, hadde en struttende plomme og ga en fin tilleggsdimensjon til smakene fra tomat og potet. Et lite hakk ned fra cevichen var det, men fortsatt en bra rett.<\/p>\n Neste vi fikk p\u00e5 bordet var noen skiver med Jamon Iberico de Bellota. Jeg har i et tidligere innlegg <\/a>skrytt hemningsl\u00f8st av italienske spekeprodukter, men det er jo faktisk spanjolene som har det som av mange regnes som kongen av spekeskinke. Denne skinken lages av frittg\u00e5ende svin av Iberico-rasen, og blir foret p\u00e5 eiken\u00f8tter. Fettsyrene p\u00e5 eiken\u00f8ttene p\u00e5virker fettsyrene i svinekj\u00f8ttet, og resultatet er en m\u00f8rk r\u00f8d skinke med en utpreget n\u00f8tteaktig smak. Skinken serveres temperert, og kj\u00f8ttet skal svette lett. Det meste av produksjonen foreg\u00e5r i dem s\u00f8rvestlige regionene i Spania og skinkene lagres i 24-48 m\u00e5neder f\u00f8r de slippes p\u00e5 markedet. I motsetning til italienerne som bruker skj\u00e6remaskin, er spanjolene opptatt av at skinkene skal skj\u00e6res for h\u00e5nd med kniv. Akkurat n\u00e5r det gjelder skj\u00e6ringen kunne nok Bon Lio gjort seg hakket mer flid, noen av de sm\u00e5 skivene var vel tykke. Men selv om jeg har smakt bedre Bellota\u2019er enn denne er det fortsatt himmelsk godt. Himmelsk dyr r\u00e5vare er det ogs\u00e5, s\u00e5 det var ikke store mengden vi ble servert. Likevel mer enn nok til \u00e5 gj\u00f8re meg i usedvanlig godt hum\u00f8r.<\/p>\n N\u00e5 fulgte asparges, servert med en romesco-krem og aioli. Romesco er en spansk saus fra Katalonia, og lages blant annet p\u00e5 mandler, pinjekjerner, olje og paprika. Aioli er vel mer kjent og her er olje, hvitl\u00f8k, egg og syre de viktigste ingrediensene, selv om det finnes et utall varianter av oppskrifter. Aspargesene var litt emmene, og \u00f8rlite for mye kokt for min smak. Jeg har absolutt ikke noe i mot vegetarretter og synes asparges med hollandaise er super v\u00e5r- og sommermat, men dette synes jeg ble litt ordin\u00e6rt. Romescosausen hadde de her tyknet til en krem, men jeg synes ikke den gjorde spesielt mye ut av seg. Hittil i m\u00e5ltidet var dette svakeste rett, selv om det var helt akseptabelt det som ble servert.<\/p>\n N\u00e5 fikk vi knivskjell, og kj\u00e6resten min som var med og spiste, var nok litt skeptisk. Men der er jeg imidlertid knallhard, skal man v\u00e6re med p\u00e5 restaurant m\u00e5 man kunne spise maten sin. De to knivskjellene kom med hakket l\u00f8k og r\u00f8d og gr\u00f8nn paprika, samt en rikelig mengde av en litt syrlig vinaigrette. Dette fungerte helt fint, selv om det ikke var det mest spennende vi fikk servert denne kvelden. Men det var uansett mer enn bra nok til at min kj\u00e6re gjerne spiser knivskjell igjen.<\/p>\n N\u00e5 var det klart for en spansk klassiker, klippfisk, eller bacalao som den heter i Spania. Vi burde ha de beste forutsetninger for r\u00e5varetilgangen her, for den beste klippfisken i Spania blir importert fra Norge. Fisken ble servert med bakte epler, ruccola og en Biscaya-salsa. Hva en Biskaya-salsa er, tror jeg ikke ble forklart, og strengt tatt husker jeg ikke lenger hva det smakte heller. Fisken var imidlertid nydelig, men retten totalt fremsto som litt anonym.<\/p>\n Om min kj\u00e6reste ble skeptisk p\u00e5 grunn av knivskjellene tidligere p\u00e5 kvelden, ble hun ikke mindre skeptisk n\u00e5r vi vi servert blekksprut. Blekkspruten var stekt og ble servert med aioli med r\u00f8d paprika, bakte potetskiver og paprikapulver. Selv om jeg p\u00e5 langt n\u00e6r var like skeptisk, m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at blekksprut heller ikke er min favoritt p\u00e5 menykartet. Denne var ganske bra i konsistensen, men hadde en utpreget brent smak jeg ikke vet hvor kom fra. Retten var dessuten altfor salt, og etter at retten var fort\u00e6rt satt man fortsatt igjen med en ganske kraftig saltsmak i munnen. Dette ble et feilskj\u00e6r etter min vurdering, men etter \u00e5 ha servert s\u00e5pass mange bra retter kommer de unna med denne.<\/p>\n S\u00e5 fikk vi nok en spansk klassiker, fylte pimientos. Pimientos er en spansk r\u00f8d paprika som er s\u00f8t, men kraftigere i smaken enn den r\u00f8de paprikaen vi kjenner fra norsk dagligvarehandel. Pimientoen var fylt med blant annet l\u00f8k, blomk\u00e5l og reker. Ved siden av var det en blomk\u00e5lpur\u00e9 og en eller annen saus jeg ser p\u00e5 bildet, men ikke er i stand til \u00e5 huske smaken av. Det jeg husker var at dette var ganske godt, uten at det var i stand til \u00e5 matche de beste rettene s\u00e5 langt i menyen.<\/p>\n Neste rett var risotto med blodp\u00f8lse, s\u00f8tpotetpure og lett dryss av kanel. Jeg fikk en tilsvarende risotto forrige gang jeg var her, men den gang med helt annet tilbeh\u00f8r. Risotto er italiensk og dette er visst en slags spansk variant av retten og inneholder ingen parmesan. Jeg har ingen ide om dette er en autentisk spansk rett, men forrige gang var den i alle fall en sikker vinner. Ogs\u00e5 denne gangen var det en utmerket rett, dog ga den litt snodige assosiasjoner. S\u00f8tpotetpureen med sin fl\u00f8yelskonstsitens og s\u00f8dme ga meg nemlig assosiasjoner til risgr\u00f8t med sm\u00f8r\u00f8ye. Og n\u00e5r kj\u00e6resten min etterp\u00e5 sier at riskornene og kanelen ga henne en l\u00f8rdagsf\u00f8lelse, skj\u00f8nte jeg at jeg ikke var alene om \u00e5 tenke i de baner. Hun er nemlig vant med risengrynsgr\u00f8t hver l\u00f8rdag hjemmefra. Jeg er h\u00f8yst usikker p\u00e5 om dette er en intensjon fra kokken, jeg tror nok langt mer p\u00e5 tilfeldigheter, men litt morsomt var det i alle fall. Hva den spanske blodp\u00f8lsen gj\u00f8r i dette bildet er jeg usikker p\u00e5, men den fungerte helt fint i retten som helhet.<\/p>\n S\u00e5 var det klart for kj\u00f8tt, og Iberico-svin med ertepure og bringeb\u00e6rcoulis kom p\u00e5 bordet.\u00a0 Iberico er m\u00f8rkere i kj\u00f8ttet enn sine norske venner med kr\u00f8llete hale. Kj\u00f8ttet var tilberedt p\u00e5 lav temperatur, og s\u00e5 s\u00e6rdeles fristende ut der det l\u00e5 p\u00e5 tallerkenen sin og b\u00f8d seg frem. Og om ikke ertepure er et spesielt orginalt tilbeh\u00f8r, s\u00e5 vil jeg p\u00e5st\u00e5 at bringeb\u00e6rcoulis er det. Jeg var s\u00e6redeles nysgjerrig p\u00e5 denne kombinasjonen, men dette funket som bare pokker. Riktig bra var det faktisk. Coulisen var selvsagt ikke s\u00e5 veldig s\u00f8t, men den ga retten syrlighet og sto seg godt mot ertepureen. En solid rett, og det er slettes ikke umulig at jeg skal fors\u00f8ke meg p\u00e5 noe lignende p\u00e5 eget kj\u00f8kken en eller annen gang.<\/p>\n Etter en god ventetid fikk vi dessert. En melkepudding rullet i hakkede mandler og kanel, r\u00f8dvinskokt p\u00e6re og crema inglese. Cr\u00e8me anglaise er en saus basert p\u00e5 egg, melk og sukker, som normalt smakes til med vanilje. Derfor brukes det ofte synonymt med vaniljesaus. Jeg fikk med meg at Bon Lios crema inglese ikke hadde vanilje, men om den var smaksatt p\u00e5 andre m\u00e5ter er jeg usikker p\u00e5. P\u00e6ren var akkurat passe kokt og hadde en melen konsistens uten \u00e5 v\u00e6re gr\u00f8tete. Smaksmessig smakte det mer p\u00e6re enn r\u00f8dvin. Puddingen var litt fast i konsistensen, men smakte utmerket. Dette var absolutt godt, men jeg skulle \u00f8nske de hevet niv\u00e5et litt p\u00e5 desserten. De fleste husker nok best de siste rettene n\u00e5r antallet blir mange, og da er det viktig \u00e5 sikre seg at gjesten g\u00e5r derfra i full ekstase.<\/p>\n Mot slutten vil jeg si litt om opplevelsen av \u00e5 spise p\u00e5 Bon Lio. Lokalet gj\u00f8r at det blir en uformell og intim atmosf\u00e6re. Det er ganske tett mellom bordene, musikken spilles halvh\u00f8yt og st\u00f8yen fra alle gjestene kan v\u00e6re litt forstyrrende. Samtidig skaper det en veldig hyggelig stemning, s\u00e5 bortsett fra at det er litt vanskelig \u00e5 h\u00f8re hverandre er det veldig trivelig her. Jeg er ogs\u00e5 svak for servit\u00f8rer med personlighet, som allikevel ikke har s\u00e5 stort ego at de ikke forst\u00e5r hva jobben deres faktisk er. P\u00e5 Bon Lio har servit\u00f8rene den n\u00f8dvendige kunnskapen og de er med \u00e5 skape en behagelig laid back atmosf\u00e6re mellom gjester og betjening. Dette er med p\u00e5 \u00e5 heve opplevelsen og det skal de ha skryt for. De, sammen med kj\u00f8kkenet, skal imidlertid v\u00e6re var p\u00e5 at ventetiden av og til kan bli ganske lang.<\/p>\n De beste rettene p\u00e5 Bon Lio er vanvittig gode, og med unntak av blekkspruten synes jeg selv de svakeste rettene holder et ganske bra niv\u00e5. Stedet fokuserer stort sett p\u00e5 f\u00e5 smaker som st\u00e5r godt til hverandre. Dette er et smart trekk for de fleste restauranter, men en n\u00f8dvendighet n\u00e5r rettene blir s\u00e5 sm\u00e5. Men med f\u00e5 smaker er det desto viktigere at smakene er bra og st\u00e5r godt til hverandre, og her synes jeg Bon Lio treffer veldig bra. Skal jeg sette fingeren p\u00e5 noe m\u00e5 det v\u00e6re at noen r\u00e5varer g\u00e5r igjen litt vel mange ganger, og jeg synes gjenbruken av paprika som ingrediens var overdreven. Likevel er h\u00e5ndverket her godt, og selv om det er mange plasser som konkurrerer i det samme prissjiktet er Bon Lio definitivt blant de beste av dem.\u00a0 Jeg kommer helt sikkert tilbake!<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Bes\u00f8kt: 10.10.2014 Adresse: Fredensborgveien 42, 0177 Oslo Hjemmeside: http:\/\/www.bonlio.no Etter at La Guitarra l\u00e5 inn \u00e5rene dukket det i fjor opp et nytt interessant sted i de gamle lokalene i Fredensborgveien. Ut i fra sine egne beskrivelser er de gastrobar, hvor m\u00e5let er \u00e5 servere ypperlig kokkeh\u00e5ndverk til en overkommelig pris. Bon Lio henter inspirasjon […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":675,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[40,35,31,22,23,51,50],"class_list":["post-564","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-fusion","tag-middels","tag-moderne","tag-norge","tag-oslo","tag-spansk","tag-tapas"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/564","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=564"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/564\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1262,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/564\/revisions\/1262"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/675"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=564"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=564"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=564"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-1-Krokett-chorizo-og-oliven-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-2-Ceviche-av-kamskjell-og-villkveite-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-3-Ratatouille-friterte-poteter-og-vaktelegg-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-5-Asparges-med-romescokrem-og-aioli-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-6-Knivskjell-med-l\u00f8k-r\u00f8d-og-gr\u00f8nn-paprika-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-7-Klippfisk-med-ruccola-og-ukjent-saus-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-8-Blekksprut-med-bakte-poteter-og-paprikaaioli-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-9-Fylt-pimientos-med-brokkolipure-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-10-Spansk-risotto-med-blodp\u00f8lse-og-s\u00f8tpotetpur\u00e9-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-11-Iberico-med-ertepure-og-bringeb\u00e6rcoulis-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-12-Melkepudding-med-r\u00f8dvinskokt-p\u00e6re-og-crema-inglese-300x225.jpg\")
<\/a>