\nAdresse: Schlo\u00dfstra\u00dfe 27 -29, 66706 Perl, Tyskland
\nHjemmeside: http:\/\/www.victors-gourmet.de<\/a><\/p>\n
Hvis vi ser bort fra det rene bydelstatene er Saarland Tysklands minste delstat og her finner vi det lille tettstedet Nennig. Dette lille stedet ligger kun to kilometer fra grensen til Luxembourg og snaue 10 kilometer fra Franskegrensen. Og med et innbyggerantall p\u00e5 1149 personer er det kanskje ikke en av Tysklands mest prangende steder. Men stedet har noen unike bra sider ogs\u00e5. Gjennom Nennig renner Mosel-elven og tettstedet er utstyrt med b\u00e5de et casino, et femstjerners hotell og en trestjerners restaurant. Og det var selvf\u00f8lgelig det sistnevnte som fikk meg til \u00e5 bestille to helgenetter p\u00e5 stedets hotell. I tillegg fikk jeg gjort en reservasjon p\u00e5 Gourmetrestaurant Schloss Berg p\u00e5 l\u00f8rdagskvelden. Alt burde dermed ligge til rette for en god helg i Saarland.<\/p>\n
Schloss Berg er en slags hotellrestaurant for Victor\u2019s Residenz-Hotel Schloss Berg. Restauranten er drevet av ekteparet Christian og Yildiz Bau, hvor Christian styrer gryter og lokk p\u00e5 kj\u00f8kkenet og kona fungerer som hovmester i spisesalen. For dette arbeidet har de sanket inn en rekke utnevnelser. Som for eksempel tre stjerner i Guide Michelin, 19 av 20 mulige i Gault Millau og 5 av 5 F\u2019er i Der Feinschmecker. Sistnevnte utnevnte ogs\u00e5 Christian Bau til \u00e5rets nykommer i 1998 og \u00e5rets kj\u00f8kkensjef i 2005.<\/p>\n
Men det er en lang vei for \u00e5 motta alle disse utnevnelsene. For Christian Bau startet det allerede som seksten\u00e5ring da han ved siden av skolen arbeidet ved Hotel Sonne Eintracht i Achern. I 1990-1991 var han p\u00e5 restauranten Talm\u00fchle i Sasbachwalden, f\u00f8r han i 1991-1992 hadde milit\u00e6rtjeneste i en offisersmesse i\u00a0 Achern. Etter endt milit\u00e6rtjeneste begynte han som commis p\u00e5 Le Canard i Offenburg, f\u00f8r han i 1993 begynte ved tresjerners restauranten Schwarzwaldstube under ledelse av Harald Wohlfahrt. P\u00e5 Schwarzwaldstube ble han etter v\u00e6rt sous chef, f\u00f8r han i april 1998 tok over Schloss Berg. Her fikk han en Michelinstjerne allerede \u00e5ret etter, stjerne nummer to etter ytterligere et \u00e5r og i 2006-guiden kunne Christian Bau endelig smykke seg med den tredje stjernen.<\/p>\n
I starten hadde Schloss Berg moderne fransk kj\u00f8kken, men i 2009 tok han Japansk p\u00e5virkning inn i en av menyene sine. Dette ble straks popul\u00e6rt og siden 2011 har Christian Bau hentet inspiriasjon fra Japan p\u00e5 alle menyene sine hos Schloss Berg. I dag har restauranten to menyer \u00e5 velge mellom i helgene uten noen mulighet for a la carte. I tillegg har de en egen lunchmeny og mulighet for \u00e5 velge en mindre meny p\u00e5 kveldstid i ukedagene. Men dette var en l\u00f8rdagskveld og min plan var definitiv \u00e5 kj\u00f8re full pakke. For \u00e5 kunne gj\u00f8re dette var det opplyst i menyen p\u00e5 websidene at man m\u00e5tte bestille innen halv ni, noe jeg hadde jeg tatt h\u00f8yde for og reservert bord til klokken \u00e5tte. Da vi ankom hadde vi en aperitiff og kj\u00f8kkenet begynte \u00e5 servere amuse-bouche.<\/p>\n
F\u00f8rst ut kom et fat med tre ulike appetittvekkere. En var et r\u00f8r fylt med chorizokrem. En annen var en liten kule tartar og den siste var en makron med eple, r\u00f8kt \u00e5l og foie gras. Av disse var det tartaren som knep seieren som den beste i min bok, tett fulgt av chorizokremen.<\/p>\n Neste som kom p\u00e5 bordet var noe de kalte memories of Thailand, uten noen n\u00e6rmere introduksjon. Siden jeg aldri har v\u00e6rt i Thailand er vel minnene noe begrenset, og jeg jeg slet litt med \u00e5 finne ut hva vi egentlig spiste. At det var en suppe var jo greit nok og den hadde et fint sting og en friskhet som gjorde den til en delikat liten sak for \u00e5 skjerpe appetitten. Ved siden av suppen ble det servert en spr\u00f8 chip med noe opp\u00e5, men denne husker jeg dessverre ikke hva var eller hvordan den smakte. Uansett var dette veldig godt og mer enn nok til \u00e5 fremkalle assosiasjoner til Thailandske smaker slik jeg ser de for meg p\u00e5 strandbar p\u00e5 Pattaya eller der omkring. Okey da, jeg kan ikke s\u00e5 mye om Thailand\u2026<\/p>\n Deretter fulgte tunfisk. Dette har blitt et sjeldnere innslag p\u00e5 menyene etter hvert som flere restauranter har f\u00e5tt et st\u00f8rre fokus p\u00e5 \u00f8kologisk b\u00e6rekraft. Bl\u00e5finnet tunfisk er p\u00e5 r\u00f8d liste over utryddingstruede fiskearter p\u00e5 grunn av rovfiske, men jeg er ganske sikker p\u00e5 at det var nettopp denne Mr. Bau hadde p\u00e5 menyen. Det moralske aspektet skal jeg imidlertid la ligge i denne omgang. Fisken kom i to ulike utgaver, en tartar innpakket i et r\u00f8r av en for meg ukjent ingrediens og en tataki. Jeg er ikke veldig famili\u00e6r med det japanske kj\u00f8kkenet, men Google forteller meg at dette er navnet p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 tilberede fisk og kj\u00f8tt p\u00e5. I bunn og grunn er det ikke annet enn \u00e5 lage en stekeskorpe p\u00e5 h\u00f8y varme og smaksette med eddik eller ingef\u00e6r. Ved siden av kom det en syrlig soyamousse og marshmallow p\u00e5 soya, hvis jeg oppfattet servit\u00f8ren rett. Uansett var dette en s\u00e6rdeles vellykket minirett.<\/p>\n Til n\u00e5 hadde vi nytt v\u00e5r aperitiff og f\u00e5tt servert en rekke appetittvekkere. Det var f\u00f8rst n\u00e5 vi fikk menyer og mulighet til \u00e5 bestille. Siden jeg hadde lyst til \u00e5 bli mest mulig kjent med Christian Baus kj\u00f8kken falt valget p\u00e5 den st\u00f8rste menyen Tokyo-Paris. Det vil si, \u00f8nsket var \u00e5 bestille denne menyen. Servit\u00f8ren gjorde oss h\u00f8flig oppmerksom p\u00e5 at denne menyen m\u00e5tte bestilles f\u00f8r kvart p\u00e5 ni, og at klokken n\u00e5 var blitt ni. Vi ble dermed henvist til den mindre menyen, til tross for at vi hadde tenkt \u00e5 kutte en rett fra Tokyo-Paris-menyen. Et kvarter over og en rett mindre lot seg visst ikke gj\u00f8re. S\u00e5 da ble det den minste menyen, som for s\u00e5 vidt inneholdt en del av de samme rettene. Og n\u00e5r servit\u00f8ren etter litt forhandling med Fru Bau lot oss tilleggsbestille aspargesretten som jeg hadde veldig lyst p\u00e5, la skuffelsen seg noe. Uansett synes jeg det var en s\u00e6rdeles stivbent service, da man som gjest umulig kan vite at restauranten bruker en time p\u00e5 \u00e5 servere deg amuse-bouche f\u00f8r du i det hele tatt f\u00e5r lov til \u00e5 bestille. Det hadde v\u00e6rt langt mer smidig og satt en slik begrensning p\u00e5 klokkeslettet for bordreservasjonen. Jeg har faktisk aldri opplevd en slik rigid behandling p\u00e5 noen restaurant jeg har bes\u00f8kt tidligere.<\/p>\n Men, men, nok om stivbent service. Christian Bau og teamet hans jobbet tydelig p\u00e5 spreng. S\u00e6rlig amuse-bouce-avdelingen hadde m\u00e5 ha en hektisk hverdag for p\u00e5 bordet kom enda en appetittvekker. Denne gangen var det krabbe med vannmelon. Krabben kom i to varianter, i bunn av tallerkenen var det en minipuck med kokt kaldt krabbekj\u00f8tt, mens det i en rull ved siden av var varm krabbe. Opp\u00e5 ishockeypucken med krabbe l\u00e5 det en liten, oval kule med sorbet av vannmelon. I tillegg var det visstnok dashi i retten, som jeg forsto p\u00e5 servit\u00f8ren var en eller annen japansk gr\u00f8nnsak. Jeg forsto aldri hva i denne retten som skulle v\u00e6re dashi, men etter litt research har jeg en mistanke om at jeg misforsto servit\u00f8ren. Dashi er en japansk fiskekraft, og som s\u00e5 vidt jeg har forst\u00e5tt lages p\u00e5 blant annet Katsuobushi. Sistnevnte er flak av t\u00f8rket, fermentert og r\u00f8kt Bukstripet bonitt (Skipjack tuna) og kalles av og til ogs\u00e5 bonitoflak. Det til tross for at bonito er en annen fiskerase og i en del land er det ikke lov \u00e5 merke bonito som en tunfisk. Dette blir rett og slett litt komplisert for en novise som meg p\u00e5 det japanske kj\u00f8kken.\u00a0 Men for \u00e5 ro digresjonen i land, denne appetittvekkeren begynte \u00e5 ligne en fullverdig rett. Smaksmessig var det et trinn ned fra tunfisken, men det var fortsatt bra.<\/p>\n Kveldens sjuende appetittvekker var en kinesisk hot & sour-suppe. Igjen var servit\u00f8ren sparsommelig med opplysninger i presentasjonen av retten, men ingrediensene jeg gjenkjente var blant annet chili, ingef\u00e6r, erter, sm\u00e5 shiitake-lignende sopper og ingef\u00e6r. Oppi suppen var det en wonton med et diffust innhold som smakte h\u00f8yst middelm\u00e5dig. Suppen i seg selv var ganske kraftig, lett chilisterk og ikke utpreget syrlig. For meg ble dette litt i mektigste laget, uten at resultatet var d\u00e5rlig av den grunn.<\/p>\n Etter et lass av amuse-bouch var det endelig klart for kveldens f\u00f8rste rett og Mr. Bau hadde valgt \u00e5 g\u00e5 for foie gras fra Landes i Frankrike som hovedingrediens. Det er en av mine favoritter s\u00e5 jeg s\u00e5 frem til \u00e5 f\u00e5 litt oppfetet lever fra g\u00e5s. P\u00e5 tallerkenen var det tre kuler liggende p\u00e5 et bedd av finhakket hasseln\u00f8tt og sm\u00e5 perler av frossen foie gras. Kulene besto av ren foie gras, med en hasseln\u00f8tt inni hver kule. Utenp\u00e5 hadde kulene et tynt lag av en gele laget p\u00e5 kirseb\u00e6r og arabicakaffe. Dessverre er ikke dette i n\u00e6rheten av \u00e5 v\u00e6re blant de beste foie gras-rettene jeg har spist. Intensjonen med denne retten er \u00e5 introdusere bitterhet til retten ved bruk av kaffe, og det er nettopp her det feiler. For meg fungerer denne kombinasjonen ganske d\u00e5rlig og retten skriker rett og slett etter mer s\u00f8dme enn det kirseb\u00e6rene og vinen ved siden av (en riesling auslese) er i stand til \u00e5 tilf\u00f8re.<\/p>\n I tillegg til hovedtallerkenen kom det to sm\u00e5 sideretter. En var en iskrem p\u00e5 foie gras som var hele rettens mest velsmakende komponent. Det andre var en cr\u00e8me br\u00fbl\u00e9e p\u00e5 foie grass. Dette har strengt tatt lite med den klassiske desserten \u00e5 gj\u00f8re, da eneste likhet er at begge har et lokk av karamellisert sukker. Under sukkerlokket l\u00e5 det en ganske tung mousse av g\u00e5selever. Summen av denne retten etterlater et inntrykk av en ubalansert rett hvor den fete leveren f\u00e5r dominere veldig. Resultatet f\u00f8les i overkant tungt og mektig, fremfor den delikate opplevelsen en velbalansert foie gras-rett kan v\u00e6re.<\/p>\n Til tross for at betjeningen tydelig var redd for klokken hadde vi f\u00e5tt lurt oss til en asparges fra den st\u00f8rste menyen som en ekstrarett. P\u00e5 tallerkenen l\u00e5 de tre dampede asparges, som ble servert med det som var beskrevet som en japansk hollandaise. Aspargesene var perfekt tilberedt, og kom fra Provance og produsenten Robert Blanc. Men selv om jeg b\u00e5de var happy for \u00e5 endelig kunne starte aspargessesongen og de var virkelig smaksrike, var det sausen som stjal mye av oppmerksomheten min i denne retten. Emulsjonsausen hadde helt klart mye til felles med originalen, men det var en del som skilte de ogs\u00e5. For det f\u00f8rste var den ekstremt luftig og trolig kj\u00f8rt med espuma f\u00f8r servering. Dette gir sausen et mye lettere preg og er et velkjent triks i det mer moderne kj\u00f8kkenet. For det andre var sausen tilsatt yuzu, som er en japansk sitrusfrukt, og var et par hakk syrligere enn den klassiske franske, noe som heller ikke er et dumt trekk i forhold til aspargesen den var servert til. Men s\u00e5 var det tredjepunktet da, sausen var rett og slett ekstremt salt. Jeg er fortsatt usikker p\u00e5 om det var intensjonen, men sausen i seg selv var p\u00e5 grensen til uspiselig. Sammen med aspargesen gikk det heldigvis noe bedre, men fortsatt var saltsmaken altfor fremtredende. Salt er en ypperlig smaksforsterker, men det kan faktisk bli for mye.<\/p>\n Etter det lille sidespranget med asparges var vi igjen tilbake i den opprinnelige menyen. Det var duket for sj\u00f8kreps med blomk\u00e5l og gresskar. En sj\u00f8krepshale l\u00e5 p\u00e5 tallerkenen. Den var varmebehandlet en \u00f8rliten tanke for hardt, men noen stor skandale var det slettes ikke. Om det var for \u00e5 kompensere for tilberedingen av sj\u00f8krepshalen er vel tvilsomt, men i tillegg var det en liten puck tartar p\u00e5 r\u00e5tt sj\u00f8krepskj\u00f8tt. Av dampet blomk\u00e5l hadde de sk\u00e5ret tynne skiver og laget en liten rose, og det var ogs\u00e5 noen skiver med syltet gresskar. I tillegg var det en liten sylinder som viste seg \u00e5 best\u00e5 av tettpakkede nudellignende greier jeg ikke aner hva var.<\/p>\n Sausen i bunn av den dype tallerkenen var egentlig en misosuppe, men smakte ogs\u00e5 intenst av sj\u00f8kreps. Det var nesten s\u00e5 jeg et \u00f8yeblikk spurte meg selv om det ble for meget, men n\u00e5r jeg fikk tenkt meg om var den egentlig bare veldig god. Et lite dilemma var om den kanskje ble i kraftigste laget til en skj\u00f8r r\u00e5vare som sj\u00f8kreps, men s\u00e5 lenge man var litt forsiktig med mengden saus fungerte det faktisk ganske godt. Det som l\u00f8ftet retten var helt klart de tynne skivene med syltet gresskar. Dette ga en syrlighet til sj\u00f8krepsen, som selv ikke hadde f\u00e5tt nevneverdig syre p\u00e5 seg. Blomk\u00e5len ble nesten litt anonym, men alt i alt var dette en veldig god rett. Kj\u00e6resten min ville nok her gjerne ha tatt med noe om s\u00f8ling av sausflekker p\u00e5 duken og slipset, men det har jeg faktisk ikke tenkt \u00e5 skrive et ord om.<\/p>\n Kveldens fiskerett skulle v\u00e6re piggvar. Denne ble servert med r\u00f8dbeter, gressl\u00f8k og lardo. Sistnevnte er et spekeprodukt fra Italia, hvor man speker stykker av grisefettet sammen med rosmarin. Det h\u00f8res kanskje ikke s\u00e5 delikat ut, men sluttresultatet blir er et salt, mykt og himmelsk stykke fett. Som regel spises dette som annen spekemat, men det er heller ikke uvanlig \u00e5 bruke det som en ingrediens ved siden av blant annet hvit fisk.<\/p>\n Et fint stykke piggvar kom p\u00e5 tallerkenen. Igjen synes jeg varmebehandlingen var et lite knepp i overkant uten at det skjemmet retten veldig. Ved siden av fisken var det biter av r\u00f8dbeter i ulike teksturer. I tillegg var det noen biter av fritert lardo, samt et skum laget p\u00e5 samme r\u00e5vare. Retten kom uten noen spesifikk saus, men lardoskummet og en gressl\u00f8kolje gjorde mye av den samme jobben. Dette var en smaksrik rett, og den gjorde seg heller ikke bort rent visuelt.<\/p>\n S\u00e5 var det duket for kj\u00f8tt. Mr. Bau hadde lam p\u00e5 kveldens meny og til dette skulle han servere artisjokk. I retten var det tre stykker lam. En filet av ryggstykket, en god terning med kj\u00f8tt fra magen, samt et stykke brissel. Artisjokk var ogs\u00e5 benyttet i ulike varianter og i retten fant man b\u00e5de pure, chips og sm\u00e5 biter av gr\u00f8nnsaken. Pureen var myk som fl\u00f8yel og chipsen spr\u00f8 som det knekk.<\/p>\n Kj\u00f8ttet var fra den tyske produsenten Gutshof Polting og var superbt bra. Fin spr\u00f8 stekeskorpe og nydelig r\u00f8dt inni. P\u00e5 tross av den fine r\u00f8de fargen var kj\u00f8ttet m\u00f8rt som bare det. En sjysaus basert p\u00e5 lammekraft var innkokt til en konsentrert smaksbombe og bandt kj\u00f8tt og gr\u00f8nnsaker sammen. Litt korianderolje krydret retten lett. Dette var en tilsynelatende lite kompleks rett, niv\u00e5et p\u00e5 restauranten tatt i betraktning, men s\u00e5 lenge smakene sitter gj\u00f8r det absolutt ingenting.<\/p>\n Det var ingen ost i v\u00e5r meny, s\u00e5 etter kj\u00f8ttet bar det rett p\u00e5 desserten. Men f\u00f8r vi fikk desserten fra menyen kom servit\u00f8rene med en liten predessert. Og etter \u00e5 ha holdt oss lenge i trygt europeisk farvann med hensyn p\u00e5 ingredienser var denne predesserten tilbake til det for meg ukjente Japan. Rett nok fikk jeg med meg at det var et skum p\u00e5 sake og jeg kunne ogs\u00e5 lett gjenkjenne den tettpakkede sylinderen med finhakket mango og ananas. Det som var mer fremmed var en urtesorbet p\u00e5 en urte jeg ikke aner hva var. Servit\u00f8ren snakket ogs\u00e5 om \u00abjapanese prune\u00bb s\u00e5 vidt jeg kunne h\u00f8re, men dette har ikke gitt meg noen som helst mening i etterkant. Ikke er jeg sikker p\u00e5 at jeg h\u00f8rte rett, ikke vet jeg hva det er og ikke vet jeg hva p\u00e5 tallerkenen det skulle v\u00e6re. S\u00e5 jeg n\u00f8yer meg med \u00e5 si at desserten var veldig frisk, sv\u00e6rt god og en vellykket rett, uansett hva n\u00e5 enn det m\u00e5tte v\u00e6re.<\/p>\n S\u00e5 skulle vi endelig f\u00e5 dessert. Magene begynte \u00e5 bli velfylt, men man har nesten alltid plass til dessert. Christian Bau serverte denne kvelden sin egne tolkning av banansplitt, noe som selvsagt var s\u00e6rdeles langt i fra den originale varianten med tre kuler iskrem, to halve bananer og en dose pisket krem. Retten skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re en sv\u00e6rt kompleks variant med et utall av teksturer selv om smakene kun bestod av sjokolade, banan og vanilje. Det vil si, litt pasjonsfrukt var ogs\u00e5 lurt inn for \u00e5 variere smaksbildet noe, samt gi et lite bidrag med syrlighet.<\/p>\n I denne retten var det mer eller mindre alt som kan krype og g\u00e5 av teksturer. Sjokoladeiskrem, vaniljeiskrem, frosne perler med banan, pasjonsfrukt og vanilje, marengs, banangele, fluid gel p\u00e5 banan, sjokolade spunge cake, sjokladekrem, glaserte bananskiver, sm\u00e5 sf\u00e6rer med nesten flytende sjokoladekrem inni og sm\u00e5 spr\u00f8 kjeks. Og ikke minst en donut med flytende innhold av konsentrert banan. Og selv om det var s\u00e6rdeles mange komponenter fungerte det smaksmessig veldig bra sammen. Litt av grunnen er selvsagt at Bau har tatt utgangspunkt i relativt f\u00e5 smaker og heller lekt seg mer med teknisk briljans. Smakskombinasjonene er trygge og velkjente og smakene st\u00e5r derfor godt til hverandre.<\/p>\n De to iskremene hadde en utrolig bra konsistens som gjorde at skjeen gled gjennom nesten av seg selv. Det er ikke tvil om at dette er en dessert som er proppfull av teknikk. Det burde rett og slett fulgt med en advarsel p\u00e5 denne desserten. Ikke pr\u00f8v dette hjemme! Du f\u00e5r det garantert ikke til! Kj\u00e6resten min var klokkeklar i dommen p\u00e5 at dette var den beste banansplitten hun hadde spist.<\/p>\n Proppfull av dessert var det n\u00e5 duket for kaffe og petit four. En bunke bentobokser ble stablet p\u00e5 bordet fylt med ulike sorter petit four. Vi ble bedt om \u00e5 starte med husets variant av Schwarzw\u00e4lder Kirschtorte, eller Black Forest g\u00e2teau som den kalles p\u00e5 engelsk. Dette er en klassisk tysk lagdelt kake best\u00e5ende av sjokoladekake, pisket krem og kirseb\u00e6r. Varianten vi fikk servert var i glass og bestod av et lag med sjokolade i bunn, deretter et lag lettpisket krem og til slutt toppet med kirseb\u00e6rskum. En gjennomarbeidet petit four og resultatet var vellykket. Ellers fikk vi servert en gele p\u00e5 olivenolje, en makron p\u00e5 kaffe og en annen med yuzu. Det ble ogs\u00e5 servert en liten kule med jordb\u00e6r og hvit sjokolade, samt tre ulike konfektbiter p\u00e5 sjokolade. En av dem var smakssatt med thaibasilikum, de to siste husker jeg rett og slett ikke. I sum var petit fouren bra, uten at den var av det ekstraordin\u00e6re slaget.<\/p>\n Jeg har tidligere i dette blogginnlegget skrevet noen ord om det jeg opplevde som stivbent service i forbindelse med bestillingen, men det b\u00f8r nevnes noen ord om servicen utover det ogs\u00e5. Til tider synes jeg de godt kunne tatt seg bryet med \u00e5 fortelle litt mer om maten i det den blir servert. N\u00e5 er det nok h\u00f8yst individuelt hvor mye man \u00f8nsker \u00e5 vite, men personlig er jeg ganske vitebegj\u00e6rlig ved restaurantbordet. Utover den litt knappe informasjonen er servicen sv\u00e6rt grundig og korrekt, og her glipper det aldri i servicen. Men her slipper heller ikke servit\u00f8ren den minste fleip og resultatet blir ganske formelt, stivt og upersonlig. For min del synes jeg det er koseligere p\u00e5 steder der servit\u00f8rene fremst\u00e5r med mer personlighet og litt l\u00f8sere i slippen, selv om jeg ikke hadde problemer med \u00e5 f\u00f8le meg komfortabel p\u00e5 Schloss Berg heller.<\/p>\n I sum er dette veldig bra m\u00e5ltid, selv om det for meg som restaurantblogger er litt frustrerende med den japanske inspirasjonen som gjennomsyrer mye av m\u00e5ltidet. Ikke fordi det gj\u00f8r maten d\u00e5rligere, men rett og slett fordi det for meg er langt vanskeligere \u00e5 skrive om. Utover den klare inspirasjonen fra Asia generelt og Japan spesielt, er maten til Christian Bau en moderne utgave av fransk kj\u00f8kken uten at det i dag har noe som helst med molekyl\u00e6r gastronomi \u00e5 gj\u00f8re. Til det har de moderne teknikkene som ble utviklet av pionerene i det molekyl\u00e6re kj\u00f8kkenet blitt altfor integrert i de fleste kj\u00f8kken som i dag driver med moderne matlaging. I min verden ligger det i den molekyl\u00e6re kj\u00f8kkenets natur at det s\u00f8ker \u00e5 utfordre grensene for hva som er mulig i matlaging, og da er man ikke bare moderne, men eksperimentell.<\/p>\n Er du tilhenger av moderne mat med japanske impulser er Schloss Berg helt klart et sted for deg. Men hos meg er det faktisk rettene med de mer tradisjonelle europeiske smakene som treffer meg aller best. I min bok er sj\u00f8krepsen, lammet og banansplitten som er kveldens beste retter. Derfor kan maten til Christian Bau trygt anbefales til alle som vil ha en smak av et f\u00f8rsteklasses moderne kj\u00f8kken.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Bes\u00f8kt: 21.03.2015 Adresse: Schlo\u00dfstra\u00dfe 27 -29, 66706 Perl, Tyskland Hjemmeside: http:\/\/www.victors-gourmet.de Hvis vi ser bort fra det rene bydelstatene er Saarland Tysklands minste delstat og her finner vi det lille tettstedet Nennig. Dette lille stedet ligger kun to kilometer fra grensen til Luxembourg og snaue 10 kilometer fra Franskegrensen. Og med et innbyggerantall p\u00e5 1149 […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":803,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[41,32,31,65,46,62],"class_list":["post-617","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-fransk","tag-hoy","tag-moderne","tag-perl-nennig","tag-tre-stjerner","tag-tyskland"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/617","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=617"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/617\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1217,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/617\/revisions\/1217"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/803"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=617"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=617"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=617"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Amuse-bouche](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Amuse-bouche-Tartar-chorizokrem-og-makron.-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Amuse-bouche](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Amuse-bouche-Memories-of-Thailand-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Amuse-bouche](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Amuse-bouche-Tunfisk-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Amuse-bouche](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Amuse-bouche-Krabbe-og-vannmelon-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Amuse-bouche](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Amuse-bouche-Kinesisk-hot-sour-spuppe-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-1-Foie-gras-med-gele-av-kirseb\u00e6r-og-kaffe-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-1-Iskrem-av-foie-gras-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-1Cr\u00e8me-br\u00fbl\u00e9es-av-foie-gras-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-2-Asparges-med-japansk-hollandaise-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-3-Sj\u00f8kreps-med-blomk\u00e5l-og-gresskar-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-4-Piggvar-med-lardo-og-r\u00f8dbeter-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Rett](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Rett-5-Lam-med-artisjokk-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Predessert](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Predessert-Urtesorbet-sakeskum-ananas-og-mango-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Dessert](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Dessert-Banansplitt-\u00e0-la-Christian-Bau-300x225.jpg\")
<\/a>![\"Petit](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Petit-four-i-bentobokser-300x225.jpg\")
<\/a>