![\"Appetittvekker](\"http:\/\/www.runeskulinariskeverden.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/Appetittvekker-1-Kantarellbuljong-med-r\u00f8kt-olje.jpg\")
<\/a><\/a>Tredje appetittvekker var taskekrabbe, servert p\u00e5 en tynn skive av r\u00e5 brokkoli. Dette ble en appetittvekker hvor kontrastene var fremtredende, slik som det den myke, s\u00f8tlige smaken av krabbekj\u00f8tt mot den r\u00e5, litt bitre smaken av brokkolien. Ogs\u00e5 p\u00e5 tekstursiden var det kontraster mellom hardt og mykt.<\/p>\n Fjerde appetittvekker var sm\u00e5 skiver flattbr\u00f8d med tindvedkrem og kyllinglevermuosse. Med kyllinglever som dette f\u00e5r jeg lett asosiasjoner til Toscana, hvor kyllingleverpat\u00e9 er sv\u00e6rt vanlig som antipasti. Denne moussen var rett nok hakket mer elegant enn den tradisjonelle rustikke pat\u00e9en i Toscana, og den var ogs\u00e5 litt mildere p\u00e5 smak. Den syrlige tindvedkremen sto seg godt til den relativt smaksterke smaken av kyllinglever og gjorde dette til en fin liten sak.<\/p>\n Siste appetittvekker var fritert svinefett, eller baconcrisp som det heter n\u00e5r det selges i butikken. Her hadde de imidlertid erstattet kryddere som l\u00f8kpulver, tomatpulver eller paprika og hva n\u00e5 enn de m\u00e5tte benytte hos Maarud og Kims, med en sv\u00e6rt fin potetkrem og solb\u00e6rpulver. Resultatet ble helt kurant hvor chipsene hadde en karakteristisk smak av r\u00f8yk, men det holdt ikke til \u00e5 bli et av kveldens h\u00f8ydepunkter.<\/p>\n S\u00e5 begynte vi p\u00e5 selve rettene, og f\u00f8rst ut var \u00abmakrell, \u00f8sters og umodne stikkelsb\u00e6r\u00bb. Makrellen var lettgravet og ble servert med en emulsjon p\u00e5 dill og \u00f8sters og en saus p\u00e5 dillolje og stikkelsb\u00e6r. I tillegg var det noen urtevekster jeg ikke har klart \u00e5 f\u00e5 med meg navnet p\u00e5 og fritert fiskeskinn. De umodne stikkelsb\u00e6rene gir en ganske stram syrlighet uten at det dominerte makrellen fullstendig. Den lettgravede makrellen var god, men jeg tror jeg setter b\u00e5de makrellen hos Maaemo<\/a> og Konstrast<\/a> h\u00f8yere. Likevel blir det en pallplass over sommerens makrellretter og et h\u00f8yst hederlig resultat.<\/p>\n Andre rett ut var \u00abkveite, beter og ferskost\u00bb. Her hadde de r\u00f8kt kveiten og stukket ut sylinderformede stykker som var anrettet p\u00e5 tallerkenen. Til kveiten ble det serverte en krem p\u00e5 ferskost av sauemelk. Betene kom i tynne sirkul\u00e6re skiver og var syltet. I tillegg ble det servert saus p\u00e5 ramsl\u00f8k, bl\u00e5skjellpulver, hasseln\u00f8tter og ramsl\u00f8k, hvis jeg forsto servit\u00f8ren rett. Det er jeg dog litt usikker p\u00e5, for det minnet sterkt om ertestengel det som l\u00e5 p\u00e5 tallerkenen.<\/p>\n Kveiten var relativ lettr\u00f8kt og var saftig i kj\u00f8ttet. De syltede r\u00f8dbetene hadde mye smak, men sto fjellst\u00f8tt til den hvite fisken. Saueostkremen var ganske mild og rundet av litt av syrligheten i retten. N\u00e5 var slettes ikke f\u00f8rste rett d\u00e5rlig, men dette var enda et hakk opp.<\/p>\n Nok en rett, denne gangen \u00abLammehjerte, egg og rips\u00bb. Sm\u00e5 biter av lammehjerte var stekt og servert med to varianter av eggeplomme. En variant var dehydrert og revet, mens den andre varianten var en fluidgel. Sammen med dette ble det servert hjertesalat, fenal\u00e5r og rips. Jeg mener at det ogs\u00e5 var skiver av t\u00f8rket skorsonnerrot.<\/p>\n Igjen en solid rett fra kj\u00f8kkenet p\u00e5 BARE. Riktignok bruker de ganske mange ingredienser i retten, uten at smaksbildet blir h\u00e5pl\u00f8st rotete av den grunn. Resultatet var relativt smaksrik rett, hvor eggeplommene blir en viktig komponent for \u00e5 binde \u00f8vrige kraftige smaker sammen.<\/p>\n \u00abKongekrabbe, purre og rug\u00bb kom p\u00e5 bordet. Servit\u00f8ren var p\u00e5passelig med \u00e5 presisere at krabben var lite stekt, men at de syntes den var best slik. Mulig BARE har f\u00e5tt noen kommentarer p\u00e5 for lite stekt krabbe, men krabben var veldig bra tilberedt den.\u00a0 Myk, saftig og s\u00f8tlig i kj\u00f8ttet. Til krabben ble det servert bakt og brent purre, erter, ertespirer, rugsmuler og en saus laget p\u00e5 bakt purre og purreolje.<\/p>\n Krabben var som nevnt aldeles nydelig, jeg er stor tilhenger av skalldyr med sk\u00e5nsom varmebehandling. Isolert sett m\u00e5 jeg si at den brente purren Ylajali <\/a>serverer som egen rett gruser denne, men denne fungerte greit som tilbeh\u00f8r til krabben sammen med ertene. Rugsmulene tilf\u00f8rte retten b\u00e5de smak og tekstur, og gjorde krabbekj\u00f8ttet litt kraftigere smak. Selve purren var overraskende tam i smaken og for meg var det selve krabben som gjorde denne retten.<\/p>\n \u00abLokal fisk, gulrot og reke\u00bb het neste rett, og dagens fisk viste seg \u00e5 v\u00e6re pannestekt lysing. Som tilbeh\u00f8r til lysingen hadde BARE i f\u00f8lge notatene mine benyttet gulrot, r\u00f8dbete og selleri, men n\u00e5r jeg ser bildet er jeg litt usikker p\u00e5 om jeg har rotet det litt til. La oss starte med det som er helt sikkert og det er bruk av gulrot. Her ble det benyttet syltynne skiver av r\u00e5 gulrot, samt dehydrert gulrot som var rehydrert med eplejuice. Rett nok ble de sistnevnte presentert som fermenterte gulr\u00f8tter, men den misforst\u00e5elsen fikk vi ryddet opp i. Og det er n\u00e5 minnet stokker seg litt. For p\u00e5 bildet ser det ut til \u00e5 v\u00e6re tynne skiver av agurk, men dette husker jeg dessverre ikke. Ei heller om, eller hvordan, selleri var benyttet i retten. Men n\u00e5r det gjelder sausen var denne i alle fall laget p\u00e5 reker og tomat.<\/p>\n Den pannestekte fisken var bra tilberedt og smakte godt, og de de- og rehydrerte gulr\u00f8ttene var med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re dette til ganske frisk rett. Utover dette m\u00e5 jeg v\u00e6re litt forsiktig med \u00e5 berette s\u00e5 mye mer, for jeg husker ikke lenger s\u00e5 veldig godt hvordan dette smakte. Dessverre, for jeg vet det var godt og mener \u00e5 huske at dette var en av kveldens beste retter.<\/p>\n S\u00e5 var det duket for \u00abKnoke, kefir og l\u00f8yrom\u00bb. Jeg skal med en gang innr\u00f8mme at jeg ventet meg en litt annen rett enn den som kom p\u00e5 bordet. For all del, det ble servert svineknoke, men den kom i form av en kj\u00f8ttbuljong. Buljongen ble servert i en dyp tallerken og oppi buljongen l\u00e5 det aspargespoteter og syltet l\u00f8k, som igjen var dekket med skum av kefir. Det hele var toppet med ristet hvete, dill, krondill og l\u00f8yrom.<\/p>\n Svineknokebuljongen p\u00e5 var smaksrik, men ogs\u00e5 veldig salt. Antakelig var det en plan bak det hele fra kj\u00f8kkenets side, for de andre elementene i retten fylte fint ut smakene. Kefirskum og potetene absorberte nemlig mye av saltet i buljongen. Dill, poteter og svinekj\u00f8tt er en sikker kombinasjon, med smakene sto godt til hverandre. Kefir tilf\u00f8rte litt syrlighet som blandet seg fint med potetene. Den ristede hveten ga et ekstra bidrag til tekstur. Igjen en rett med mange ulike ingredienser, men nok en gang kommer landet de fint p\u00e5 bena.<\/p>\n lightbox<\/p>\n Vi begynte \u00e5 komme langt ut i m\u00e5ltidet n\u00e5 og det var duket for kveldens kj\u00f8ttrett. \u00abOkse, bygg og l\u00f8pstikke\u00bb skulle det v\u00e6re og kj\u00f8ttet var tynne skiver av hanger steak. Ok, jeg visste strengt tatt ikke hva hanger steak egentlig var, men google har i etterkant hvisket til meg at dette er et stykke som henger vertikalt rett under indrefileten og skal v\u00e6re et av de m\u00f8reste stykkene p\u00e5 oksen. Til dette var det servert kantareller, fermenterte neper, gr\u00f8nnk\u00e5l og en byggrynsgr\u00f8t p\u00e5 kyllingkraft og l\u00f8pstikke. Som saus var det benyttet nepejuice.<\/p>\n Kj\u00f8ttet var bra, men ikke eksepsjonelt bra som for eksempel oksekj\u00f8ttet p\u00e5 tidligere nevnte Ylajali.<\/a> Nepene m\u00e5 ha v\u00e6rt relativt lett fermenterte, for den karakteristiske smaken fra fermenteringen var ikke fremtredende. Kantarellene, som var stekt, var med \u00e5 fortelle oss at sommeren var i ferd med \u00e5 forsvinne, og det samme gjorde i og for seg ogs\u00e5 gr\u00f8nnk\u00e5len. K\u00e5len kom i to varianter, en dehydrert og en forvellet, og begge fungerte fint i selskap med oksekj\u00f8ttet og de \u00f8vrige gr\u00f8nnsakene. Byggrynsgr\u00f8ten, som kunne minne litt om risotto, var isolert sett smaksrik og harmonerte ogs\u00e5 bra sammen med resten av retten.<\/p>\n Kveldens ost var beskrevet som \u00abKraftkar, sveler og tavlehonning\u00bb i menyen. To minisveler var lagt p\u00e5 tallerkenen sammen med et lite stykke av bl\u00e5muggosten Kraftkar fra Tingvollost. I tillegg var det lagt litt honning p\u00e5 tallerkenen og litt crunchy smuler med hveteflan. Jeg har sikkert sagt det f\u00f8r, men Kraftkar er en ost som st\u00e5r seg godt sammenlignet med mange av sine mer kjente utenlandske artsfrender. Og bruken av sveler til osten var en morsom vri, men da var det ogs\u00e5 et smart valg \u00e5 benytte et spr\u00f8tt innslag i form av hveteflan. Og god bl\u00e5muggost med s\u00f8t honning kan aldri bli feil i min bok.<\/p>\n Etter osten var det klart for en liten predessert med navn \u00abrabarbra, yoghurt og timian\u00bb. Dette var en liten sk\u00e5l med granit\u00e9 p\u00e5 rabarbra. Over granit\u00e9en var det en s\u00f8t yoghurt og p\u00e5 toppen en liten geleplate p\u00e5 rabarbra. Geleplaten var igjen toppet med sm\u00e5 skudd av timian. Dette var en vellykket liten predessert. Fin balanse mellom syre og s\u00f8dme, frisk og passe lett f\u00f8r hoveddesserten. De sm\u00e5 toppene av timian gjorde overraskende mye ut av seg og gjorde et fint tilskudd til smaken av rabarbra.<\/p>\n Siste rett for kvelden var \u00abpersillerot, bringeb\u00e6r og skogsyre\u00bb. Av persillerot hadde de laget en iskrem, samt at de hadde dehydrert staver av persillerot og rehydrert dem med bringeb\u00e6rjuice. Noen chips av persillerot hadde de ogs\u00e5 spandert p\u00e5 retten. I tillegg var det noen naturelle bringeb\u00e6r og det hele var toppet med blader av skogsyre.<\/p>\n Den milde persillerotsmaken fungerer veldig godt til dessert, kanskje overraskende for de som ikke har smakte dette f\u00f8r. Iskremen var s\u00f8t, og hadde en konsistens som nesten minnet like mye om sorbet som om iskrem. Her kunne nok jeg \u00f8nsket meg en mer ren iskremkonsistens, selv om smaken var up\u00e5klagelig. De rehydrerte persillerotstavene var syrlige og sammen med skogsyren en god kontrast til iskremen. Desserten hadde fin variasjon i teksturer med den lette iskremen, de seige persillerotstavene og de spr\u00f8 chipsene.<\/p>\n<\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a>